Her kan du få et gjennsyn med Neros valpedagbok 

20. desember 2005, dag 365

For et år siden var jeg en lykkelig liten valp som bodde trygt og godt i en valpekasse hos snille folk på Hønefoss. Her hadde jeg mange søsken og en mamma som jeg kunne stjele melk og kos av. I denne idyllen kom det stadig folk som skulle hilse på og hvis jeg ikke tok helt feil, var det akkurat som om noen søsken forsvant. De fikk komme ut av valpebingen, men kom liksom ikke tilbake.

En fin mandag formiddag kom det to nye personer for å hilse på oss. Denne gangen var det min tur til å komme ut av valpebingen og fikk være med opp i stuen sammen med mamma Frida. Disse folkene var veldig interessert i meg, men jeg ville helst være sammen med mammaen min. Jeg ble løftet og studert og kost og klappet på. Det var forsåvidt greit nok.

Etter noen timer ble jeg bært ned og skulle få lov til å komme ut i hagen. Disse folkene som het Marianne og Svein hadde bil hvor de mente jeg skulle være med i. Fin kurv med myke tepper og mange fine leker. Ikke for å være utakknemlig altså, men hvor skulle mammaen min og søsknene mine være hen da? Med mild makt ble jeg lagt i kurven og bilen dro avgårde fra Sissel, Rune, søsken og mor. Det var for brutalt for en liten 8 uker gammel sak.

Jeg hylte ja - og det gjorde jeg helt til Drammen. Var så skummelt, fremmede lyder og fremmede folk. Dette var ikke snilt gjort. Ble så sliten at jeg rett og slett bare måtte sove.

Slik startet mitt nye liv hos Marianne og Svein - eller mamma og pappa som jeg egentlig kaller dem. De første dagene ble spesielle for alle, men da Marco ble hentet hjem var jeg helt trygg. Hadde fått ny mamma og pappa og en kjempesnill storebror. Alle var snille med meg og kos og mat og turer ut var det mest vesentlige.

Tiden er gått og jeg er blitt 1 år. Det har vært et aktivt år, med dressurkurs, turer, jakt-treninger, utstillinger og mange andre reiser. Jeg og Marco er to gutter som får være med på absolutt alt. Jeg er veldig knyttet til mamma og pappa og vil helst være sammen med dem hele tiden. Om nettene nå er det så kaldt, så da sover jeg godt i knehasen til mamma. I natt fikk jeg ligge i armkroken også en liten stund.

Jeg har fått mange gode venner, og mange søsken har jeg fått hilse på flere ganger. Sissel og Rune har jeg også fått truffet noen ganger, og til og med grandmaa Erica fikk jeg møte. Jeg regner med at det blir flere treff i tiden fremover.

Mine rampestreker har det vært skrevet om, men den som var mest skummelt, var da jeg koste meg med maurboksen i hagen og det bar rett til dyrlegen. Mamma og pappa var ikke så fornøyd da nei. Gode tur- og treningskompiser har jeg spesielt i Bonzo og Debbie. Vi er jevnlig på tur og går kjempgodt overens. I morgen er det nye tur som lokker oss.

Mange hyggelige hilsner har jeg fått i gjestebok og via andre hundevenner. Det er tydeligvis mange som har lest om oss og som syntes det er interessant å se hvordan vårt "hundeliv" er. Etter å ha skrevet valpedagbok i et år nå er det på tide å avslutte denne, og vi takker alle som har tatt turen innom siden vår. Nyheter videre vil det selvfølgelig bli.

Nå er det ny jul for dørene, og med en voksen og en junior gutt i huset regner vi med at denne julen blir litt roligere. God jul alle sammen. Julehilsner fra Nero, Marco, Svein og Marianne.

2005-12-20

19. desember 2005, dag 364

Da var det mandag igjen og ny arbeidsuke. Det innebærer jo igjen at vi blir alene hjemme. Marianne har lovet at denne uken skal bli litt anderledes enn vanlig, men det tror jeg ikke før jeg får se det. Likevel har jeg vært flink gutt og ikke ødelagt noe.

Tidligere i dag sørget vi for å gå i veien for Svein som hadde litt dårlig tid. Han hadde tustet vekk nøklene sine og vi hjalp liksom til å hjelpe. Han takket ikke for hjelpen. Da Marianne kom hjem ble det litt mer fart i sakene, for da kunne vi være ute i hagen og leke med den lille snøen som kom i natt. Rettere sagt, slapset som har fryst og blitt til noe glatt hvitt noe.

Det var ny runde med julegaveshopping i dag, og vi fikk være med å være bilvakt. Gjorde en bra jobb, for det var ingen som nærmet seg vår bil. Nå er det ny runde med å pakke inn gaver, og jeg skal sniksnuse litt for å se om det er noe til oss i dag.

2005-12-19

18. desember 2005, dag 363

Her har det vært full fart i hele dag. Vi har vært ute og lekt i hagen, og hjulpet Marianne med å bære ved. Alle de fine pinnene skulle inn i kjelleren og det så rimelig kjedelig ut. Derfor hentet jeg masse pinner og la dem utover hele plenen.

Det var en grei måte å få litt ved inn i stuen på også, kunne bare plukke opp på vei inn. Svein pyntet et tre i hagen med masse lys og det ble så pent. Etterpå måtte han fikse lys på soverommet for der var lampen gått i stykker. Jammen ble det ikke lys der også.

Marianne kom drassende med den dumme støvsugeren igjen, og tullet rundt med den. Da stakk jeg ut og ville ikke komme inn igjen, måtte overtales ja.

Marianne gikk på kjøkkenet, og etter en stund begynte det å lukte så godt. Hun holdt på å lage kakemenn, og det var snadder for små hundemager. Jeg la meg godt til rette på kjøkkengulvet, og hver gang hun mistet en kakemann, var jeg på pletten og sørget for at hun ikke fikk tak i den først. Hun ble ganske mye flinkere til å ikke miste ting på gulvet etterhvert.

God og mett tuslet jeg inn i stuen og la meg godt tilrette i varmen.

2005-12-18

17. desember 2005, dag 362

Marianne var litt tidlig oppe i dag og begynte å vaske. Fy sånn mas med sånn jul, men det lukter jo godt da. Jeg holdt meg i nærheten i tilfelle jeg kunne hjelpe til litt, men tuslet heller inn i sengen til Svein og søkte dekning der.

Ut på ettermiddagen fikk vi jammen fint besøk. Helt fra Oppdal kom min bror, Kløtsjen på besøk. Det viste seg at han var med sin matfar på jobb her i byen, og da ville de gjerne hilse på. Det passet helt topp. Jeg var kjemptøff og skulle være sjef. Kom ikke her og tro at du er noe nei, min hage, min skog og mitt alt.

Kløtsjen var litt høyere enn meg, men ellers var vi veldig like. Jeg har litt mørkere øyne, men at vi er søsken er ikke vanskelig å se. Vi to tøffe typer tok med oss eierene våre og dro på skogtur igjen. Marco og Marianne ble hjemme og ordne og handle litt.

En skikkelig skogtur ble det idag også. Var til og med ute på isen, og kom hjem med masse is i pelsen. Måtte sjefe litt underveis også, men vi ble gode venner. Kløtsjen skal av og til være i byen litt fremover og da skal vi på flere turer.

Da vi kom hjem var mor kommet på besøk. Da glemte jeg det meste og var så glad for å se henne igjen. Ville bare være inne og sitte på fanget hennes. Hun ga oss godbiter og masse kos

Senere på kvelden kjørte vi mor til byen, og så dro vi til en stor vaskemaskin hvor vi fikk en ren bil. Det var skummelt med sånn vaskebilmaskinsak altså, bilen ble pen og ren, men vi var ikke helt sikre på om dette var plassen for en hund å være.

2005-12-17

16. desember 2005, dag 361

I dag dro Marianne og Marco tidlig, og lot meg og Svein være hjemme alene. Jeg skulle gjerne vært med, men døren ble stengt foran nesa mi. Marianne måtte til med noen bestikkelser ja.

Vi sov noen timer til, og så fikk vi besøk av Bonzo, Debbie og Elin - og det betyr TUR! Var så klar at jeg ikke klarte å stå på mine fire ben. Er litt hobby kenguru innimellom. Vi tuslet opp i skogen og jeg var full propell, og plaget Bonzo masse. Jammen ble det ikke litt dummy trening også, og da tok det helt av. Tenk så flott dag i skogen.

Marco fikk være med Marianne på jobb, og der hadde han sovet mye, og lurt seg til litt ekstra kos. De kom hjem litt tidligere enn planlagt, men da fikk vi en liten sløvstund sammen. Ut på ettermiddagen hentet vi en lastebil og dro for å hente masse ved. Her trodde jo jeg kunne få være med å bære litt, men nei - måtte pent vente i bilen.

All veden ble kjørt hjem og så dro på sånn julegaveshopping - puh det var nå hvertfall ikke noe morsomt. Masse gøy ting og tang kom inn i bilen, men ingenting til oss. Håper dette bedrer seg til julaften. Jeg prøvde å bidra med å hjelpe til å pakke inn julegaver, men det ble så mye tull med labber, papir, tape og bånd at jeg overlot jobben til Marianne. Noe får hun klare uten min hjelp.

2005-12-16

15. desember 2005, dag 360

Marianne snakker om at det snart er slutt på å skrive valpedagbok, jamen sier jeg - det går jo ikke ann. Hvordan skal da alle få vite hva jeg bedriver tiden med. Tror egentlig ikke Marianne heller ønsker å slutte å skrive, men hvor lenge kan man holde på spør hun?? Hvis jeg skal svare på det, vet jeg helt sikkert hva svaret blir

Jeg ble så glad da Marianne kom hjem i dag, og enda gladere da hun sa at i skulle gå en liten ettermiddagstur. Jeg løp og hentet en vedkubbe fra stuen og tok den med ut. Den bar jeg på hele turen, og den fikk til og med være med inn igjen.

Jeg har litt spillopper i dag, men Marco blir bare sur på meg når jeg forsøker å leke litt. Jeg har ikke ødelagt noe, men ryddet en kniv opp i kurven min. Marianne lurte fælt på hva jeg skulle med den. Hun hadde ikke gjemt den godt nok unna for meg, og den luktet nam nam. Det er helt utrolig at jeg ikke skader meg sier Marianne.

Marianne har pakket inn julegaver i dag, og da strakk jeg med så langt jeg kunne for å se om det var noe til meg der. Jeg så mye spennende, men de viktigste gavene var nok ikke der ennå nei.

Mens hun holdt på å pakke gaver ringte telefonen - det var han som eier broren min, Kløtsjen. Han jobber for tiden i Kristiansand og lurte på om vi brødre kunne hilse på hverandre. Marianne avtalte at på lørdag skal vi treffes. Skal bli gøy å treffe familie igjen. Han har jeg ikke snust på siden vi dro fra Frida og det er snart ett år siden.

2005-12-15

14. desember 2005, dag 359

Jeg gleder meg til hver morgen nå, for etter frokost er det en kjapp tur ut, før jeg piler inn på kjøkkenet og venter på å få gotteri fra kalenderen. Jeg har ikke tid til å være ute engang for det er så kos med den kalederen.

Marco har fått litt fri fra den kraven, men så fort vi er litt alene så må han ha den på. Han må til og med sove med den om natten. Han holder på å rive ned hele huset.

Foreløpig har jeg klart å holde mitt juleforsett om ikke å ødelegge så mye - har jo skjønt at kanskje jeg får flere julegaver hvis jeg er snill.

Det har kun blitt noen småturer i dag, begynner å bli skikkelig klar for noe onkli aktivitet slik at jeg får ut litt energi. Marco derimot må nok ta livet helt med ro en stund til.

2005-12-14

13. desember 2005, dag 358

Svein begynte på jobb midt på natten. Vi hadde en liten luftetur før han dro, men så krøp vi opp i sengen til Marianne og snorket videre. Hun var tidlig opp for hun skulle plastre Marco litt før hun dro.

Vi har lært at det er åpning av adventskalender før hun skal gå, så vi sitter pent på kjøkkenet og venter. Har nesten ikke tid til å gå ut før vi har fått litt snadder. Jeg vet jo også at det pleier å vanke enda litt ekstra rett før hun skal gå, så jeg venter tålmodig, og får alltid rett.

Marco skal til dyrlegen igjen i dag og da er det bare å vente til Svein kommer hjem og henter oss. Jeg har ikke ødelagt noen ting i dag heller, det må være ny rekord. Den eneste som har ødelagt noe er Marco som har tygd av seg sokk og bandasje. Han fikk ingen premie for det nei.

Jeg fikk også være med til dyrlegen, og vi hentet Marianne fra jobb - og så dro vi mannsterke avgårde. Jeg måtte vente i bilen og det tok sin tid. Etterhvert kom de bærende på Marco igjen. Han så ikke bra ut, og så hadde han en rar ting rundt halsen. Han må gå med "lampeskjerm" og det ser ikke mye morsomt ut. Dessuten er han skikkelig gretten igjen.

Marianne måtte på jobb igjen, så hun kjørte Marco og Svein hjem og så fikk jeg være med henne. Jeg var veldig klar for å jobbe litt igjen, og jeg husket mine arbeidsoppgaver som bærer av safe-nøkkel og sånn. Husket til og med hvilkne dører vi skulle gjennom for å komme til safen.

Var litt urolig, for ville gjerne hjem til Marco, men etter litt overtalelse la jeg meg for å sove. Litt senere var det mer mas fra min side, og da måtte jeg virkelig på do. Fikk gå en liten tur i parken og her var det masse nye lukter siden jeg var her siste. Har nesten glemt hvordan det var å være bygutt.

Vel arbeidet tok slutt etterhvert, og vi dro hjem til en skikkelig gretten Marco. Jeg syntes han var så skummel at jeg bjeffet litt på ham. Heldigvis for meg, gadd han ikke bry seg om små tasser som meg. Marianne skulle dra igjen, så hun ba oss gutter være snille.

Da hun kom hjem fikk vi en liten tur. Jeg forsøkte å leke med Marco men det er ikke så enkelt for ham med den skjermen rundt halsen. Jeg håper han snart blir frisk.

2005-12-13

9. - 12. desember 2005, dag 354 - 357

Marianne kom tidlig hjem i dag, og det passe jo bra. Hun begynte å pakke litt småtterier, bla mat og matskåler. Senere fikk vi besøk av Trine og Kenny og også han hadde litt småtterier med seg. Trine ble litt her for å kose med oss, for Kenny skulle være igjen her.

Senere kom Svein hjem, og da ble det bært ut bagger og mat og viktig hundeting i bilen. Marco var jo litt nervøs for hva som skulle skje, så Marianne la oss tre gutter pent i bilen. Da roet vi oss, og sovnet. Endelig skulle vi på hytta igjen. Vi var så klare og gledet oss veldig.

Marco var litt dårlig i labben, for han har ikke passet godt nok på den. Han måtte derfor gå med sokk, og har fått seg en skikkelig vanntett sokk. Marianne ringte dyrlegen før vi dro, og de ble enige om at Marco skulle komme dit når vi kom hjem fra hytta.

På hytta var det masse snø. Kjempegøy for meg! Marco syntes også det var topp, men den derre sokken bare plaget han. Kenny så ut som en snømann for all snøen hang fast i pelsen hans. Han kunne nesten ikke gå for han var full av snøklumper. Likevel var det tre glade gutter som fosset inn i hytta og gjorde den til en liten snøhule.

Marianne og Svein syntes det var altfor kaldt, og fyrte og fyrte. Det ble fort varmt og vi begynte å tine litt vi også. Det ble en tidlig kveld.

På lørdag dro vi tidlig ned til Evje for å handle. Svein sov litt til, for han skulle kjøre til Kristiansand og jobbe litt. Vi handlet brød og masse snadder og sørget for at Svein fikk laget seg litt niste før han dro. Marco hadde oppdaget at dummysekken var blitt med på hytta, så da Svein gikk, trodde Marco at han var ute og holdt på med dummyer. Marco pep og løp fra dør til dør og ventet. Til slutt måtte han gi seg og skjønte at det ikke ble noen trening.

Vi spiste frokost og var ute og lekte litt. Kenny var så full av snø, at Marianne måtte bruke gaffel for å få løs de værste isklumpene. Glad for at jeg har mye lengre ben og ikke så mye hår på bena. Marco mistet hele tiden sokken sin ute, og da var jeg raskt ute for å hente dem inn til Marianne. Marco ble teipet og plastret på alle bauer og kanter, men det hjalp ikke mye.

Hele dagen var vi alene på hytta. Vi sov og lekte og koste oss. Svein kom tilbake til oss ut på kvelden, og da var vi onkli velkomstkomitee. Egentlig er vi noen onkli pyser mener Marianen for vi bjeffer i hytt og gevær - hun får nesten hjertestans klager hun. Men jeg vet bedre - det er noen dyr rundt i skogen som jeg lukter bedre enn henne.

På søndag morgen dro Svein igjen på jobb. Vi spiste frokost og sov lenge. I dag var det fint vær, og jeg fikk trene litt med dummyer. Gjorde som jeg skulle, selv om jeg ble litt distrahert av all skyting på skytebanen i nærheten. Marco fikk også et forsøk, men han ble altfor kaldt på poten, så Marianne pakket sammen.

Denne kvelden kom ikke Svein alene, men jammen var ikke Trine sammen med ham. Dobbel jubel glede for oss. Da var det allerede sent på kveld, så vi sløvet godt under bordet, mens de tobente satt og spiste og snakket til langt på natt.

Det var veldig greit Trine kom, for da hadde jeg enda en jeg kunne krype opp i sengen og sove hos. Måtte dele litt plass med Kenny, men det gikk bra.

Det var lang på dag på mandag, før det endelig skjedde noe. Sen frokost, men så skjønte vi at noe var på gang. Alle kledde på seg turtøy, og ut i skogen det bar. Marco var blitt behørig plastret og Kenny hadde fått på seg dress. Vi løp og koste oss, og fant masse spor etter elg og hare. Jeg ville gjerne smake litt på det som elgen hadde lagt i fra seg i skogen, men da fikk jeg bare kjeft.

Vi var på juletrejakt. Det skal visst sånn tre inn i huset igjen har jeg skjønt, hmf så mye bråk når jeg kommer med en liten pinne, men et stor tre det skal inn ja. Folk er rare.

Etter litt leting ble det funnet et tre, og det fikk være med hjem. Vi tuslet tilbake til hytta og spiste og måtte begynne å rydde litt. Det var blitt mandag kveld og vi måtte vist kjøre hjem. Alt og alle i bil og henger, ha det hytta - vi kommer veldig gjerne tilbake. Det var ikke mye snø igjen heller, men vi klart oss med det som var. Vel hjemme var det å finne sine plasser i kurv og under bord og der lå vi å snorket.

2005-12-12

7. - 8. desember 2005, dag 352 - 353

Jeg har bestemt meg for å roe ned litt den herpingen noen dager nå. Så i dag har jeg begynt et nytt og bedre liv, og skal ikke ødelegge så mye hvertfall på 5 minutter. Disse to dagene har vært stille og rolige. Marianne har vært på jobb og Svein har forberedt seg til eksamen han skulle ha på torsdag.

Det er noen trøtte typer vi bor sammen med, så det har vært mye kosesløving sammen på sofaen. Marianne driver å forteller meg om alt jeg gjorde i valpebingen for et år siden, og at det gledet seg veldig til de kunne hente meg. Jeg skjønner ikke hva hun snakker om - har jo bodd her hele tiden jo, hvertfall som jeg kan huske.

På torsdag var det Marianne sin tur til å være på sånn julebord. Heldigvis kom Svein hjem og passet på oss. Marianne var ute og koste seg hele kvelden, men til slutt fikk vi være med å hente henne. Vi var kjempelykkelige og håpte det var noe snadder mat igjen til oss, men det var bare juks. Det var noen sånne ballonger og ting, men det var altfor skummelt. Ikke var det noen å kose med heller, for alle var gått hjem. Vi hjalp litt til å rydde og så kunne vi og sette snuten hjemover.

2005-12-07

6. desember 2005, dag 351

Etter å ha tilbrakt noen timer i bur i går og ingen lange turer, så var det mange små ekstra energi krefter som hadde jobbet seg opp i en liten kropp. De har jeg brukt på best mulig måte, og sørget for å pynte opp gangen. Jeg klarte å få tak i alle bæreposene her i huset, og de la jeg utover hele gulvet. Marianne måtte ta bilde da hun kom hjem, for det så absolutt ikke ut.

Jeg var fornøyd med mitt arbeid, og hadde i tillegg sneket meg inn i stuen og funnet stikketøyet til Marianne. Jeg forsøkte ikke å strikke, skulle bare se hvor langt det var. Det strakk seg over hele stuen skal jeg si og så alle de fine fargene.

Marianne og Svein skulle en tur på butikken og da fikk vi være med. Første butikke var hundegottebutikken. Her kom de ut med ny sekk med for og to ekstra bæreposer. Å det lukter godt. Måtte på den derre menneske butikken også, så vi måtte vente litt ekstra før vi kunne komme hjem og nyte godene fra handlingen.

Jeg har skjønt det er sånn advent og at det nærmer seg jul. Det er vanlig med kalender i desember og det fikk jeg endelig i dag. Jeg og Marco fikk hver vår. Litt heldige er vi også siden vi fikk den noen dager for sent, så akkurat nå får vi litt ekstra snop. I tillegg fikk vi hver vår gode knoke til å bryne tennene på. Snadder.

2005-12-06

5. desember 2005, dag 350

Vi fikk være med Svein da han skulle gå i dag. Endelig litt variasjon i en ellers kjedelig hundedag. Hadde jeg vist hva dagen skulle bringe, hadde jeg kanskje ville være hjemme.

Vi kjørte ned til jobben til Marianne og hun kom og ble med oss i bilen. Vi satt Svein av på skolen og dro ned på jobb igjen. Jeg satt bak alene i bilen og på toppen av alt - i bur. Marco heldiggrisen fikk lov til å sitte i baksetet. Marianne parkerte bilen, tok Marco og gikk!...

Hei hva skjer - har du ikke glemt noe?? Ikke det nei - hva gjør jeg nå? Alene i bilen i bur, helt alene i hele verden. Hadde noen leker og gode og myke tepper, så jeg sovnet. Etter mange lange hundetimer var arbeidsdagen slutt og Marco og Marianne kom tilbake. Da slapp jeg ut og fikk hilse masse og gikk helt rundt meg selv av glede.

Marco fikk være med på jobb fordi han har vondt i benet. Marianne og Svein ville ikke at vi skulle være alene hjemme siden Marco var i litt dårlig humør, og dessuten drar han hele tiden i bandasjen. Han fikk være med Marianne og lå under pulten hennes og sov.

Jeg skjønte han hadde utført noen arbeidsoppgaver også, men det er jo viktig og ikke glemme gamle kunstner.

Jeg var veldig glad for å få hilse på Marco igjen, men det var ikke helt gjensidig. Senere på kvelden ville han leke litt og da var jeg klar med en gang.

2005-12-05

4. desember 2005, dag 349

Det ble sent i natt også, men i dag kunne vi sløve så mye vi bare ville. Og det var det visst stemning for her i huset. Endelig en søndag hvor alle var hjemme og ingen skulle noe.

Jeg har hatt en dårlig dag, eller rettere sagt, Marco har hatt en dårlig dag. Han har smilt litt for ofte til meg - og det selv om jeg ikke har gjort noe. Til og med Marianne og Svein syntes Marco oppførte seg dårlig mot meg. Jeg søkte dekning bak bena til Svein eller Marianne og syntes onkli synd på meg selv.

Syntes litt synd på Marco også for han har veldig vondt i labben sin. Han tygger og tygger på bandasjen, og Marianne teiper og teiper. Et ganske håpløst prosjekt. Når Marco skal ut må han gå med pose på benet for ikke å bli så bløt. Naturlig nok har Marco stor sett holdt seg inne.

En veldig daff søndag og ikke så mye å berette om denne. Vi skal ha en felles tur ut nå, og det er vel det eneste felles som vi har gjort i dag.

2005-12-04

3. desember 2005, dag 348

I natt har jeg vært på julebord. Vel fikk jo ikke helt delta på sånn julebord, men jeg har skjønt at det handler mye om god mat og drikke og sånn. Da har jeg jo jeg julebord hjemme hver dag jeg da, så sånn er jeg utrolig heldig. Men uansprett så var det Svein sin tur til å være på sånn bord. Han ringte sent på kvelden/natten og ville hjem og da ville vi veldig gjerne være med å hente ham. Viktig å sørge for at alle i flokken kommer seg helskinnet hjem.

Det ble av naturlige grunner veldig lagt på natt før vi kunne komme oss i seng og sove. Jeg trodde vi skulle slappe litt av ut på lørdagen også, men den gang ei. Marco skulle til dyrlegen, og jeg fikk være med og vente i bilen. Jeg ventet og ventet, og til slutt kom Marianne ut. Hun flyttet bilen, og jeg fikk lov til å sitte i baksetet. Svein kom bærende med Marco ut og la ham bak i bilen. Marco så ikke helt våken ut.

Jeg ble litt oversett fordi de passet så veldig på Marco. Han var blitt bedøvet og var litt groggy. Han fikk ligge i sengen og fikk litt ekstra snop. Jeg fikk litt jeg også og det var helt fortjent.

På kvelden hoppet vi alle i bilen og kjørte til Lillesand. Her skulle Marianne og Svein i et lite selskap til andre i retriverklubben som driver med jakt-trening. Vi måtte pent vente i bilen, men her sov vi greit, hvertfall en liten stund. Marco i baksetet og jeg bak. Marianne var ute og sjekket til oss, men det fikk vi ikke med oss for da snorket vi pent.

Senere var det noen som skulle gå, og da våknet vi. Enda kom ikke Marianne og Svein og da kjedet jeg meg mye altså. Jeg begynte å smake litt på bilen, bare sånn helt uskyldig. Pan, som eide bilen tidligere har begynt sånn forsiktig å bite litt her og der, og da tenkte jeg jo jeg kunne fortsette den bitte lille jobben.

Spising av bil ble ikke godt mottatt - jeg skjønte det ganske raskt ja. Vi skulle ha med Siv i bilen, så da fikk Marco sitte bak hos meg. Vi kom sent hjem og sent i seng, men vi fikk ligge oppå Marianne og sov ganske så godt.

2005-12-03

2. desember 2005, dag 347

I dag dro begge samtidig. De snek seg ut av huset mens jeg og Marco fikk hver vår solide brødblings. Da er det ikke kø foran døren for å komme ut.

Jeg brukte timene før Svein kom hjem til å lese avisen og lage puslespill av den. Godt at de allerede hadde lest den avisen.

Svein holdt sitt løfte, og vi hoppet inn i bilen og dro på tur. Her kom også Bonzo, Debbie og Elin. Marco hadde mye å fortelle Debbie i dag og var onkli skummel, men han ble i bedre humør etterhvert.

Det var full rulle i dag, og vi trenge absolutt ut og gjøre noe hundegøy. Marco skjønte ikke det, for han skadet benet sitt. Han brukte siste rest av turen på å legge seg ned innimellom og slikke seg på poten.

En kort tur hjem, før vi hentet Marianne på jobb. Marco haltet, så hun tok ham på fanget for å sjekke labben. Hun fant et skikkelig stygt kutt, og ringte dyrlegen. Så i morra må Marco til dyrlegen - igjen. Nå går han med sånn kjedelig sokk og er ikke fornøyd. Han var direkte sur på meg også.

Masse middag og snadder fikk, før det var felles sieste på sofaen igjen. Svein skulle på julebord, så da kjørte vi ham dit. Jeg var redd for at Marianne også skulle stikke av da vi kom hjem, så jeg la meg på fanget og følte igrunnen at jeg da hadde godt kontroll.

Nå slapper vi jo fortsatt av og venter på at Svein skal hentes. Det blir nok en sen kveld ja.

2005-12-02

1. desember 2005, dag 346

Endelig er sørlandsvinteren kommet sier Marianne. Dvs at den fine snøen er begynt å regne bort, og det er absolutt speilblankt ute. Skikkelig vanskelig å stokke bena på dette føre. Tror egentlig Marianne tullet da hun "skrøt" av været.

Jeg har brukt dagen til å rydde på kjøkkenbenken. Jeg fikk tak i Svein sin tomme matboks - den lever ikke lengre. Stekespaden av tre brukte jeg som tannpirker - den lever heller ikke lengre. Oppvaskbørsten er vel forsatt brukende, men et par solide tannmerker har jeg satt fra meg der. Marianne sin ene telysholdere i glass hentet jeg og brukte som pynt i kurven min.

Enda Svein var tidlig hjemme, rakk jeg mye. Svein var imponert over mitt arbeid. Vi skulle hente Marianne og da fikk vi være med. Etterpå var det middag og kos på sofaen. Jeg og Marianne tok en felles siesta og jeg leet ikke på meg.

Marianne skulle på besøk på kvelden, så hun stakk av. Svein var trøtt og skulle liksom lese til eksamen, men det synes jeg var altfor kjedelig. Vi inngikk et kompromiss - Svein leste i senga, samtidig som vi kunne kose. Det var ok.

Marianne kom hjem veldig sent, og da ble det jammen en natt-tur. Marianne la seg i sengen til Hallvard og der ble det ganske fullt - to hunder og henne. Marco la seg på gulvet etterhvert, men jeg tok ikke det hintet, og breiet meg enda mer. Der sovnet vi endelig, og jeg hadde det veldig godt og varmt og ikke minst mykt.

2005-12-01

30. november 2005, dag 346

Ha ha idag har jeg vært i stuen igjen. Spretter over buret som ingenting, og teppet lå like pent over buret som ellers. Måtte finne meg litt lesestoff, og da var veien til bokhylla kort. Fant meg en skikkelig tykk god donald bok og spiste den fra perm til perm.

Da endelig Marianne kom hjem var jeg så glad at jeg gikk fullstendig rundt meg selv. Mat og kos var det som måtte til. Vi fikk en boks med mykmat fra Trine og skal si den går unna. Kan nesten ikke sitte rolig og vente på maten.

Svein var sent hjemme fra jobb, og han gikk nesten rett å la seg. Han skal på jobb tidlig i morgen tidlig. Han hadde noe bilgreier han skulle fikse, og da fikk jeg lov til å hjelpe til. Da ble alt mye bedre. Det har vært en usedvanelig rolig dag og driver og lader opp til nye rampestreker. Svein forsøker å si til meg at vi skal rekke en tur i løpet av fredagen, men det er jo altfor lenge til.

2005-11-30

29. november 2005, dag 345

Kjedelig hjemme ja. Har flyttet litt rundt på ting, og det buret de bruker som sperre mellom gangen og stua er bare tull. Enten så flytter jeg bare på det, men det siste nå er at jeg hopper glatt og elegant over. Men likevel er jeg alltid på gangen når de kommer hjem.

I dag har jeg koset meg med saueskinnet igjen. Tror jeg vil ønske meg sånn til jul. Stearinlys er også snadder. Nå er det ekstra masse lys i huset her også. Det er noe som heter advent har jeg hørt, og det henger mange fine julestjerner i vinduene som vi kan se på. Marianne har vært en tur på loftet for å se på litt julepynt, men hun ville drøye litt med å sette frem flere ting, tror ikke hun stoler helt på meg.

I kveld hadde vi en kombinert trening og kveldstur. Jeg snuser og søker og sitter og blir til den store gullmedalje. Skulle bare ønske vi hadde tid til å gjøre dette hele dagen alltid.

2005-11-29

28. november 2005, dag 344

Det må ha vært en slitsom tur til Danmark, for Svein var hjemme hele mandagen. Jeg tror det var bare for å kose med oss, men er ikke helt sikker siden han sov en del.

Jeg skjønte hvertfall at det må være veldig hardt i Danmark, for Marianne kom hjem med et skikkelig blått bein. Hun bruker sånn ekstrabein her i huset, nå og det er veldig skummelt. Krykke er vel det de kaller det. Jeg er jo heller ikke alltid like heldig når jeg legger hodet pent på det vonde benet.

Svein skjønner litt hvorfor jeg ødelegger så mye når jeg er alene hjemme. Jeg er full av fart og iver og kan nesten ikke stå rolig på fire ben. Det må helst skje noe hele tiden og det er ikke så enkelt når man er alene hjemme. I dag gikk det veldig bra og jeg kunne løpe ute i hagen og leke med den lille snøen som ligger her.

Det skikkelig glatt også så jeg sklir litt her og der. Marianne klager over at det er så kaldt, så hun fyrer masse inne. Vi med varm pels synes det er blir litt i varmeste laget og maser masse om å ut. Vi får noen fine småturer og får brukt litt krefter, supert med snø.

2005-11-28

24. - 27. november, dag 340 - 343

Torsdag var vi hjemme som vanlig. Svein var på skolen for han skulle ha eksamen. Det virket som litt stress, da er det bra jeg bare kan være hjemme og herje. Marianne kom hjem som vanlig, og vi gikk en liten tur. Noe skal skje for det er noe pakking på gang. Buret mitt blir lagt sammen og reimer og hundemat pakket. Litt etter ringer telefonen og vi setter oss i bilen.

Det er ikke lange turen før vi stopper og da kom Trine kjørende. Vi hoppet inn i bilen hennes og ble med hjem. Marianne og Svein skulle til Danmark i helgen og det var vist ikke ønskelig at vi skulle være med.

Kenny ventet på oss og det har vært full fart hele helgen. Jeg måtte tilbringe noe tid i bur i bilen på søndagen, og jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor. Forklaringen var at sist jeg passet bilen, hoppet jeg rundt i hele bilen og lagde masse småbiter av tørkeruller og sånn. Jeg kan ikke skjønne at det er noe å mase over. Det var jo bare papir...

Trine har sendt noen små sladremeldinger til Marianne og Svein. Vi måtte tilbringe litt tid hjemme alene her også. Jan Erik jobbet på natten denne gangen, så han måtte sove litt. Jeg sang og sang for ham og ville gjerne ha både kos og oppmerksomhet, men denne onkelen min altså, han sa bare at: gå og legg deg og ti still! Jeg ble nesten fornærmet altså. Heldigvis gjorde Jan Erik det godt igjen, for vi gikk tur senere på dagen.

På lørdagen så kjedet jeg meg litt igjen. Jan Erik hadde glemt å fjerne Marco sin mat skål, så denne demonterte jeg. Denne skålen er fin og grønn og av plastikk. Jan Erik syntes ikke det var spesielt festlig å finne masse grønne plastbiter i gangen, men kan ikke disse folkene se at det bor en onkli kunstnerspire i meg? Jan Erik mumlet noe om herping og vandalisme, men i mine øyne var det moderne kunst.

Marco ble litt lei seg siden jeg hadde spist skålen hans, men han fikk låne tyggebeinet så jeg tror det gikk bra.

Marianne og Svein kom og hentet oss på søndag ettermiddag. Gjensynsgleden var som vanlig helt på topp. Til og med Kenny var glad for besøk. Kanskje fordi han viste at da ville han få slappe av etterpå? Vi har hatt en kjempehelg og var skikkelig utslitt da vi kom hjem.

2005-11-24

23. november 2005, dag 339

TRENING!! Endelig en kjempehundeaktivitet som var helt perfekt. For en gangs skyld var det Svein som måtte skremme Elin ut, for hun hadde glemt hele treningen. Fy tenk å glemme noe så viktig. Det gikk bra, og halv tolv var vi på plass på Grostøl. Debbie og Bonzo var også klare for å jobbe.

I mange timer koste vi oss med trening, og vi var skikkelig onkli slitne da vi dro hjem. Svein syntes jeg er veldig flink til sitt og bli, selv om jeg av og til blir litt lett i baken. Det er ikke noe å si på apporteringslysten hvertfall.

Vi sløvet oss hjem i bilen, og sløvet enda mer i kurven. Svein skulle hente Marianne på jobb, og det var så vidt jeg gadd å krøke meg ut i bilen. Etterpå var det stopp på forsenter og Marianne hentet en stor sekk med for til oss. Masse gode knotter med brun saus på til middag, slafs.

Felles sløvestund ble det for meg og Marco og Marianne. Svein var på skolen og litt sånn, så han er vel den eneste som har fått noe fornuftig ut av denne kvelden.

2005-11-23

22. november 2005, dag 338

Jeg var onkli flink gutt i går som ikke ødela noe, vel det gikk over i dag. Tok meg en tur i høyden og fikk tak i en kalender med Jonas bilder. Det ble ikke spesielt godt mottatt av Marianne. Svein var først hjemme og fikk feid unna restene, men jeg hørte at han sladret til Marianne på telefonen.

Jeg gjorde mitt beste for å blidgjøre henne da hun kom hjem, og en liten tur ble det. Det er vanskelig å stokke 4 ben på den glatte asfalten. Jeg fyker alle veier og ser ut som "bambi on ice" Marco tar livet litt mer med ro, men det er glatt både for han og Marianne. Marco er forresten veldig bra i sin hale, tabletter og kortisonsprøyte fikset nok den.

Resten av kvelden sørget jeg for å ligge på fanget til Marianne og bare kose.



2005-11-22

21. november 2005, dag 337

Det ble en helt ordinær mandag igjen. Svein dro på jobb midt på svarte natten, men vi ville ut og snuse litt rundt for det. Selv om klokken var sånn 0345 så insisterte vi å å vekke Marianne også. Hun satt ikke spesielt pris på det.

Noen timer senere var det Marianne sin tur til å stå opp. Da ble det frokost på oss gutter og ny luftings. Jeg sørget for at hele nabolaget fikk høre at jeg var ute. Nabohuset skal renoveres og det var masse fremmede folk her som ståket og bråket. Jeg sto i hagen og var kjempetøff og sa høyt og tydelig fra at dette likte jeg ikke. Fikk ikke noe svar av disse folka, men jeg fikk visst lov til å komme inn igjen ganske raskt.

Marianne ryddet litt på kjøkkenbenken slik at det ikke er ting som frister en liten gutt. Dessuten fikk vi vært vårt rundstykke da hun gikk. Svein kom hjem en tur rundt lunsjtider og da hadde jeg ikke herpet noe. Fikk kos og luftings, men så ble vi etterlatt alene igjen.

Marianne kom hjem og jeg har fortsatt vært flin gutt. Vi gikk en liten tur og trente litt samtidig. Er veldig kosete i dag og hopper opp i sofaen til Marianne hele tiden. Hun er litt kjip for jeg får bare beskjed om å gå ned igjen. Likevel har det blitt bra med kos. Svein skal tidlig på jobb igjen i morra, så han gikk tidlig å la seg. Vi to gutter er blitt lovet kveldstur, så det skal vi gjøre nå.

2005-11-21

20. november 2005, dag 336

Endelig var det en søndag hvor vi kunne slappe av og sove lenge, men tror du ikke Svein måtte på jobb. Heldigvis var Marianne veldig lat og ville bare ligge i sengen og sove. Greit for meg det for vi var passe sent i seng i natt.

Det er begynt å regne ute, så det er ikke så kaldt lengre. Vi flyr inn og ut med stadig mer møkkete labber. Derfor var det frem med såpe og vann og vaske vekk våre spor. Jeg syntes det var mye bedre da Marianne var i sengen, for da var det nå hvertfall rolig her. Hun fant fram den dumme støvsugeren, og det liker jeg bare ikke. Onkli skummel er den!

Vel det gikk bra, jeg pilte ut og glemte den farlige støvsugeren. Værre var det at hun skiftet på sengen, og jeg ikke lov til å legge meg der. Jeg sniker meg jo opp i sengen hele tiden, og plutselig var det ikke lov. Hmf bare vent til senere på kvelden.

Jeg fikk nå hvertfall lov til å ligge masse på fanget hennes. Vi har slappet godt av på sofaen sammen og Marco kom også snikende og ville være med på kosen.

2005-11-20

19. november 2005, dag 335

Svein dro på jobb, og vi andre sto opp og spiste frokost. Det er fortsatt kaldt ute, men ellers ganske fint. Marianne skulle hive veden inn i kjellerer, og da måtte jeg se om hun trengte hjelp. Ikke det nei.. - da tar jeg heller med meg en kubbe og tygger litt på den her borte jeg da.

Marianne skulle en tur til byen og da fikk jammen lov til å være med. Måtte jo bare vente i bilen, men det gjorde ingenting. Hun brukte ikke så lang tid i butikkene heller, så da var det jo greit. Hjemme igjen kom Steinar en kort tur innom. Ellers har jeg og Marco lekt i hagen.

Vi skulle levere tilbake bilen vi har lånt, så Jan-Erik ventet på oss. Jeg fikk hilse litt på Kenny før vi måtte rusle videre. Vi skulle gå hjem fra Trine i dag og det var vi veldige glade for. Jeg måtte gå litt i bånd av og til siden vi måtte gå langs hovedveien. Marianne stoler ikke helt på meg her nei. Marco slapp å gå i bånd, men har måtte pent gå fot. Marianne hadde med seg masse godbiter og vi gjorde alt for å få tak i litt snadder.

En liten sløvestund ble det hjemme. Marianne koste seg i badekaret og jeg var ute og stjal litt såpe av henne av og til. Marianne "pyntet" meg med skum på hodet og snuten og jeg ble veldig fin. Svein kom tidlig hjem og mer kos i vente.

Marianne og Svein skulle på fest i kveld, men vi var litt heldige, for festen var hos naboen og da var de ikke langt unna. Marianne var inne og sjekket oss flere ganger, og da lå vi bare å slappet av. Vi fikk delta litt på festen, for vi fikk komme inn og hilse på. Litt urettferdig var det jo at Suzy var med på festen, men hun bor jo her så da så.

Svein kom å la seg for han skulle på jobb på søndag, men Marianne tok seg en tur til byen. Da hun kom hjem fikk vi en liten natt-tur og masse kos før vi krøp under dyna.

2005-11-19

18. november 2005, dag 334

Det ble en skikkelig hundetur i dag sammen med Bonzo og Elin. Det var sånn veldig kaldt og hvitt på bakken, så det knaste under bena våre. På vannet var det blitt is noen steder, men vi hadde et lite bad likevel.

Etter turen var det felles sløvestund. Marianne kom hjem og fikk pisket oss opp og ut. Marianne og Svein skulle hente ved, og vi gutter slapp å være hjemme. Først måtte vi hente en lastebil som var på jobben til Steinar. Marianne kjørte den, mens vi andre satt godt og varm i bilen.

Vi fikk ikke være ute av bilen mens de hev på ved, og det var dårlig gjort det for utenfor var det en hund som vi gjerne ville hilse på. Jeg har hilst på henne før, men hun er av og til i litt dårlig humør. Vi sang alt vi kunne inni bilen, men ut til Thea kom vi ikke. Marianne ville ikke ha noen oppspiste flatter nei.

Vel hjemme var det å hive av alle veden og da gikk jeg jo mest mulig i veien. Jeg fant ut at det ikke var så lurt, for det fløy vedkubber og jeg ville helst ikke ha noen av dem i hodet. Vi leverte lastebilen og dro på butikken og kjøpte mat og tyggebein til meg.

Jeg er så glad i de små tyggebeina og vil ha så mange som mulig. Marco var litt ertete og la et fra seg på gulvet som han lå og voktet på. Hver gang jeg forsøkte å nærme meg det benet, så knurret Marco sånn teit til meg. Jeg la meg på gulvet og pep og skjønte ikke noe. Marianne hjalp meg etter hvert og da stjal jeg benet fra Marco. Han må jo ikke være så lumpen.

2005-11-18

17. november 2005, dag 333

Svein kom ikke hjem i natt, for han måtte jobbe med en innlevering som skulle leveres på skolen i dag morges. Det betydde at vi har hatt god plass i sengen i natt. Marianne skulle på kurs, og trenge ikke dra før nærmere kl. 0900. Da fikk vi jammen være med igjen.

Det var greit å være med, men dagen ble sånn passe kjedelig likevel. Vi kjørte innom jobben til Trine, og her skulle vi være i bilen hennes. Trine var på jobb, men hun hadde tid til å lufte oss av og til. Da løp vi rundt på parkeringsplassen og jeg skrapte meg opp på potene.

Marianne hadde lagt middag til meg og Marco i noen plasposer som lå i baksetet på bilen. Da Trine var ferdig på jobb, og kom ut i bilen, hadde jeg klart å klatre forbi gitteret og spist opp middagen til meg og Marco. Jeg var blitt så skitten på snuten, at jeg brukte nesten en hel tørkerull på å tørke meg. Det var papir over hele bilen. Tyggis trenge jeg også, så det var snadder. Trine ble skikkelig forbaust, for jeg satt pent helt bak i bilen sammen med Marco da hun kom ut.

Likevel mente Trine at det ikke var tvil om hvem som var "skurken". Hun ringte og klaget til Marianne, men hva skal vel hun gjøre...

Vi fikk nå være med Trine hjem til Kenny likevel. Etter noen timer var det turtid, og da dukket plutselig Marianne opp på sykkelstien. Hun hadde parkert i nærheten og kunne gå oss i møte. Vi fikk være med hjem, og nå var Svein også hjemme. Han var ikke veldig våken, og gadd ikke våkne heller da vi hoppet opp i sengen og sa hei.

Marianne hadde fortsatt noe kurs igjen på kvelden, og dro fra oss og en snorkende Svein. Men heldigvis tok det bare et par timer før hun kom hjem, og jeg kunne få ligge på fanget og få kos. I morgen skal Svein bare være hjemme hos oss, og da har han lovet oss en tur. Gjett om jeg skal minne ham på det.

2005-11-17

16. november 2005, dag 332

Da var det dagen for rampestreker. Jeg har på ny ommøblert gangen og gjort det veldig klart at jeg kjeder meg. Svein skulle på jobb og dro halv elleve. Marianne er på kurs, og kom litt senere hjem en det som er vanlig. Da hadde jeg klart å skyve buret litt inn i stuen, slik at jeg kunne lure meg inn dit.

Jeg var nå på gangen da Marianne kom hjem og så som vanlig helt uskyldig ut. Jeg har til og med klart å strekke meg langt oppå kjøkken benken og fått tak i gotteposen jeg fikk av Elin & co til bursdagen. Jeg og Marco delte broderlig i dag.

Ikke fullt så fornøyd var Marianne da hun så at Ipren-tablettene hennes (muskelavslappende) lå pent strødd utover gulvet. Jeg likte så godt boksen, at jeg likegodt åpnet den helt. Heldigvis for meg mistet jeg interessen før jeg gjorde noe veldig galt. Marianne var ikke helt sikker på hva hun skulle gjøre, men hun kunne ikke skjønne at jeg hadde spist noen av dem. Uansett hva de gjemmer og sperrer er det ingen hindring for en junior-tass. Jeg kan strekke meg ganske langt hvis jeg vil.

En liten tur for å strekke på bena ble det likevel. Det er blitt sånn kaldt ute, minus grader og greier. Det knaser så gøy når vi løper på gresset, ypperlig å rulle seg på.



2005-11-16

15. november 2005, dag 331

Det ble en gledelig overraskelse for oss i dag morges. Vi fikk lov til å være med Marianne da hun skulle på jobb, men utenfor var jammen Trine kommet tidlige på besøk. Vi kjørte Marianne på jobb, og så fikk jeg og Marco være med Trine hjem. Det var veldig greit å slippe å være husvakt-hund.

Kenny var klar for å leke og det sørget vi for å gjøre i hele dag. Marianne skulle på møte etter jobb, mens Svein var veldig opptatt med skolearbeid. Senere på kvelden var vi med Trine for å hente Marianne. Marianne skulle låne en bil av Trine, så vi måtte tilbake til Trine og hente bilen.

Kjenner jo nesten denne bilen igjen, for denne har vi lånt før. Vi hadde den på valpetreffet på Hønefoss i mars i år. Da hadde jeg og Marco litt bedre plass i baksetet, for da var ikke jeg så veldig stor.

Det var veldig sent før vi kom hjem, og Marianne skulle bare bare før vi endelig fikk litt kos. Klokka var blitt langt på natt før Svein kom hjem, men da var endelig alle samlet, og jeg kunne trygt sove videre.

2005-11-15

14. november 2005, dag 330

Vi ble etterlatt til husvakt i dag. Det var kun gangen og kjøkkenet til disposisjon og der er Marianne begynt å rydde litt slik at jeg ikke skal få tak i så mye rart. Likevel har jeg klart å åpne døren til soverommet vårt og "ryddet" litt.

Marianne har sånn sov-i-ro som jeg tidligere har tygd litt på. Jeg ommøblerte nattbordet hennes og tok hodeputen og sov-i-roen med ut på gangen. Tilfeldigvis kom Svein hjem en kort tur for han måtte en liten tur på jobb. Han lurte fælt på hva jeg holdt på med, men jeg bare så så søt og snill ut - og tok på meg det mest uskyldige hundeansikt en kan tenkte.

Noe må ha virket, for vi fikk være med i bilen og passet godt på den mens han jobbet. Vi fikk ut og løpe litt også, men det var best å ta turen tilbake til Svein for å sjekke at han ikke kjørte fra oss.

Vi hentet Marianne på jobb, og dro hjem og fikk middag. Det er ikke hundevær ute i dag heller, så vi trives best inne.

2005-11-14

13. november 2005, dag 329

Å huff så mørkt det er ute. Jeg skjønte noe skulle skje for buret mitt havnet i bilen i går kveld, og Marianne har pakket en bag hvor det bl.a var mat oppi. Jeg har sørget for å holde meg i nærheten av henne i tilfelle hun skulle finne på å glemme meg.

Det ble en rar natt og Marianne og Svein sov ikke så veldig mye. Klokken 0345 hoppet vi alle i bilen og satte kursen mot Kongsberg. Steinar, Kamilla, Rico og Pan skulle også bort, men de kjørte egen bil, og startet bitte litt senere enn oss.

Jeg la meg til og sove og var rolig hele turen. Marianne kjørte og jeg skjønte at Svein også sovnet. Vi var fremme på Kongsberg 0710 og da fikk jeg en luftetur. Men her var det allerede andre folk og hunder, så jeg glemte helt at jeg skulle på do. Mye viktigere å lage lyd for å si at jeg er kommet. Masse folk med rare vester (parkeringsvakter ifølge Marianne) løp rundt på plassen, og de måtte jeg hvertfall bjeffe til.

Vi pakket tingene mine inn i hallen, men har var det jo iskaldt. Det viste seg at vi skulle være oppå en isbane, vel jeg var glad for min gode madrass i buret, det ble vel værre med Marianne som ikke var spesielt kledd for vinteren. Det var jo varmere ute enn inne.

Casper kom fra Tvedestrand og satt i buret i nærheten av meg. Jeg skulle tøffe meg som vanlig og lagde tøffe knurrelyder da vi hilste. Vi tyvtrente litt i ringen og jeg var veldig klar for å leke.

Kjedelig med sånn utstlling for det er aldri leking her. Bare masse løping og klemming og kjenning over hele meg. Jeg fikk meg en rød sløyfe av dommerdamen, men det var alt. Min fine bror Casper ble nr. 3 og da klappet jeg med alle labbene.

Det ble mye bur sløving og jeg var veldig glad da vi endelig var i bilen og kunne kjøre hjem. Jeg fikk maten servert bak i bilen og måtte snuse opp alle knottene som lå slengt utover teppene mine. Jeg skjønte Marianne var litt trøtt, for hun måtte stoppe bilen etter en times kjøring og sove litt. Svein sovnet nesten med en gang han satt seg inn i bilen han.

Etter en liten stund var det full fart igjen - og vi satte kursen hjem. Jeg fikk en godt stopp senere og fikk leke litt med Marianne. Vi skulle hente Marco og kjørte til Trine. Marco hadde vært med Trine og Kenny på hytta og de hadde lekt og kost seg hele søndagen. Marco var i veldig godt humør og ville leke litt med meg også

Vi dro hjem og her sovnet vi under stuebordet. Selv jeg som har sløvet mye i dag var ordentlig trøtt. Det var godt å få Marco hjem igjen også.

2005-11-13

12. november 2005, dag 328

Ingen som gidder å stå opp her - hallo! Det er nok soving nå. Hmmm dra litt i dyna der og hopper litt her - hør etter folkens: jeg vil ut!

Vel er det lørdag og fri, men for noen sløve folk. Jeg trenger luftings og frokost takk. Det ble litt liv i Marianne slik at jeg fikk mat og dotur, og så kunne vi kose og sløve mer etterpå ja.

Jeg synes ikke det er gøy å bade lengre. Før gikk jeg frivillig i dusjen eller badekaret, men nå gjemmer jeg meg langt unna. Marco fikk derfor første turen i badet. Jeg lusket meg fram og hjalp til å bade ham. Han ble veldig pen altså. Men huff, der var det min tur. Hmm det ligger godbiter i dusjen - det må jeg sjekke. Og rett i fella gikk jeg.

Shampo og masse vann og nye lukter. Hevnen var at jeg fikk ristet meg over hele huset, før Marianne fikk tak i meg igjen. Vi ble hjemme og tørket, mens Marianne dro til Steinar for å få hjelp til å skifte dekk. Er ikke godt å si hva slags føre det kan være på Kongsberg.

Hun var i gang med saksen igjen og pusset litt på pelsen. Hun var ikke fornøyd med alle mine krøller på ryggen, så jeg måtte i dusjen igjen. Etterpå gikk jeg rundt her med masse håndklær rundt kroppen, og Svein bare mobbet meg.

Det ble endelig bestemt at Marco ikke skal på utstilling og han skulle også få slippe den lange kjøreturen. Vi møtte Trine senere på kvelden og hun tok med seg Marco hjem. Da ble jeg plutselig helt alene hund her hjemme, men det gikk bra det også.



2005-11-12

11. november 2005, dag 327

Har vært flink gutt og passet huset. Marianne og Svein kom hjem samtidig i dag og vi skulle bare slappe av hele kvelden. Litt rydding og støvsuging måtte de, og jeg er ikke glad i støvsugeren lengre. Den spiser jo bare opp ting - kan den spise opp meg også?

Vel det gikk bra, jeg gjemte meg litt bak Marianne og litt ute. Det eneste som forsvant var vel egentlig alle hårene fra gulvet. Kvelden ellers ble brukt til kosing og klipping. Badingen skulle vi vente med til lørdag sa Marianne. Marco ble også klippet litt, selv om han kanskje ikke skal på utstilling.

2005-11-11

10. november 2005, dag 326

Svein har vært hjemme hos oss i hele dag. Det er topp det, selv om han må sove litt. Han jobbet med skoleting til langt på natt og kom ikke hjem før kl. 0400. Da sto vi klare for å ta ham i mot.

Det har derfor blitt mye kosing og sløving, og jeg har ikke gidda å ødelegge ting heller. Er ikke så interessant å herpe ting når det er folk hjemme.

Vi hentet Marianne på jobb og tok turen til dyrlegen igjen. Marco er ikke bra i halen og dyrlegen ville undersøke ham. Jeg fikk ikke være med inn, men måtte pent sitte alene i bilen. Da de endelig kom ut igjen, sov Marco. Dyrlegen hadde gitt ham bedøvelse slik at de fikk tatt nye bilder av halen og bekkenet. De var heldigvis fine. Kortisonsprøyte og nye smertestillende tabletter har han også fått.

Jeg fikk lov til å sitte i baksetet slik at Marco kunne ligge bak og sove i fred. Svein satt vi av hos en kompis, mens vi andre ble med Marianne for å kjøpe mat. Det var absolutt en fordel å sitte i baksete ja, for da kunne jeg hjelpe Marianne å spise i bilen. Hun hadde litt mat igjen i en eske som hun forsøkte å gjemme i bilen da hun skulle på butikken. Jeg klarte ikke få tak i noe snadder, men at jeg hadde prøvd var tydelig - det var avslørende tannmerker på esken.

Vi stoppet på hundegottebutikken hvor vi kjøpte masse nye tyggeting. Jeg var på vekta og veier 30.50 kg. Har ligget rundt 30 kg lenge nå. Mannen i butikken gav meg en hundekjeks, så han er blitt min nye bestevenn. Kommer gjerne tilbake hit ja.

Marco var litt groggy og ikke spesielt interessert i å leke. Han ville bare være i fred, men det kom seg utover kvelden. Vi fikk felles middag så det var ikke noe å si på appetitten. Han er blitt bedre ser det ut som, for han er ikke så ustødig på bena lengre. Halen har han også begynt å bruke litt. Vi krysser labber for at vi snart kan herje sammen igjen.

2005-11-10

9. november 2005, dag 325

Tenk i dag fikk jeg bursdagspakke - namnam. Svein hadde endelig prioritert hundedag fremfor skole, og da ble det både tur og jakt-trening sammen med Bonzo, Debbie og Elin. Disse tre hadde kjøpt en pose med masse snop og en pipeleke til meg. Pipeleken har jeg av en merkelig grunn ikke fått lov til å leke så mye med enda

Vi gikk en liten tur først slik at vi kunne få rast fra oss litt. Marco er fortsatt rar i halen, og er veldig forsiktig med den - vil helst ikke at noen skal komme borti. Marianne tror ikke det er noe vits å stille ham på utstilling hvis ikke han blir veldig mye bedre.

Endelig ble det også jakt-trening. Jeg var så klar at jeg kunne ha jobbet resten av dagen. Ville ikke slutte og mente at Marco bare fikk vente. Svein la ut 14 dummyer og jeg satt i gang. Hentet 4 stykker uten problem inkl. de som lå på vann. Den vannbiten var overhode ikke noe problem i dag nei. Jeg skulle ha dummy jeg så ferdig med det.

Men så ble jeg og Debbie pent plassert på sidelinjen mens de to store skulle trene. Der holdt jeg og Debbie en aldri så liten konsert, og avløste hverandre med flatcoated-blus. Pent?? - såpass må man tåle å få høre når vi ikke får trene mer. Jeg som var så flink og oppmerksom og hadde perfekte avleveringer - jeg vil mer.

Var litt flink til å ti stille innimellom egentlig, men måtte bare gi et hint om at jeg fortsatt var klar. Vel hjemme fikk vi tørrfisk som belønning, og Svein dro for å gjøre skolearbeid. Det tok ikke lange tiden før Marianne kom hjem, og da var det middag og kosing.



2005-11-09

8.november 2005, dag 324

Det ble en liten tur på oss i går kveld. Marco ville leke med meg også og det var helt topp. Dessuten fant vi noe lekkert å rulle oss i. Sannsynligvis var plenen der vi lekte, gjødslet og den delikate lukten tok vi med oss hjem.

Marianne og Svein klaget høyt og lenge, og vi fikk overhodet ikke lov til å nærme oss sengen. Pent holdt vi oss til kurvene våre - jeg skjønte ingenting jeg. Men jeg ventet bare til de var sovnet, så la jeg meg også i den gode og varme sengen.

For en gangs skyld kom Marianne og Svein hjem samtidig. Svein hadde omtrent boltrer døren til datarommet, så dit inn var det ikke mulig å komme. Har bare ødelagt en ting i dag og det var den fine bamsen min som jeg fikk da vi var på utstilling i Telemark. Jeg har bare fått lov til å låne den av og til men jeg har sneket meg inn i stuen for å hente den. Nå er den ferdig slaktet!

Marianne fikk overtalt Svein til å gå tur i ettermiddag. Vi var veldig klare og dro til skogs. Det ble veldig mørkt og var visst litt glatt her og der skjønte vi. Vi har jo ekstra bein, så vi bare raser på. Det ble både bading og løping og vi fikk endelig brukt noen av alle hundekreftene våre. Jeg var nesten ikke sliten heller da vi kom hjem.

Jeg og Marco var litt sånn dårlig i magen, og da ble jo også Marco avslørt som pepperkakespiser. Jeg ville jo ikke sladre i går, men Marco spiste litt kaker fra den stjålne boksen han også. Det var ikke synd på oss heller mente disse eierene våre. Hmmf

Vi luktet fortsatt litt sånn rart i pelsen, så det ble dusj på både meg og Marco. Full shampo og vask. Det værste er jo at vi må bade igjen om få dager siden det er utstilling på søndag. Men skal benytte meg av turen på onsdag til å bli skikkelig skitten igjen - da er det tur med Bonzo og Debbie.

Det ble en trøtt forsamling etter turen - og både Marianne og Svein sovnet. Jeg var litt leken, men fulgte alles eksempel og sløvet litt.

2005-11-08

7. november 2005, dag 323

Marianne hadde et lite håp om at jeg skulle være litt sliten etter helgen. Det hun mente var at jeg burde være så sliten at jeg ikke gadd å rote litt hjemme mens hun var på jobb. Eneste er at hun også skulle fortalt meg at jeg var sliten....

Jeg hadde mange prosjekter på gang etter Svein dro. Jeg har aldri brydd meg om ting på kjøkkenbenken før, men det var til i dag. Jeg har jo god nese, og rekker ganske høyt opp. Snuse litt og hva finner vi? - jo en pose med chilichips, ett marsipanbrød og nam nam en halv boks med pepperkaker. Det er jo snart jul.

Chipsen og marsipanen har jeg kost meg med i kurven, men pepperkakene dro jeg med meg inn i sengen til Hallvard og spiste dem opp der. Etterpå forsøkte jeg å ødelegge sporene ved å rive opp boksen, men jeg ble avslørt ja.

Jeg har bruk litt av helgen til å se at Hallvard har brent en del dvd'er på dataen. Tenkte jeg også skulle forsøke det, men klart liksom ikke å få labben til å gjøre det riktig. Derfor strødde jeg heller masse plater utover gulvet på soverommet.

Det er derfor jeg synes det er så rart at Marianne blir så sur når hun kommer hjem. Hun må jo bare være glad for at jeg kan kose meg når de er borte. En god luftetur fikk vi, og nå er det på tide med kveldsturen.

2005-11-07

6. november 2005, dag 322

I natt har det vært fullt i sengen. Marianne og Svein påstår at de skal ha førsteretten, men vi hunder er nå i flertall. Alle lurer vi oss opp og breier oss. Tre hunder i sengen er litt i overkant mener Marianne. Hun sov så dårlig også, så hun tuslet inn på sofaen. Jeg diltet etter og la meg oppå henne. Godt og varmt det. Marianne mener jeg er blitt for stor og tung til å ligge slik, men det hørte ikke jeg, siden jeg snorksov.

Hallvard og Vegard skulle hjem til Bergen, og Svein skulle jobbe. Derfor måtte vi alle være med til flyplassen. Vi hunder måtte passe bilen og Marianne måtte passe Hallvard og Vegard mens Svein jobbet.

Vi fikk en velfortjent premie for fint bilpass - vi stoppet på Hamresanden på vei hjem og fikk rase og bade og løpe så mye vi ville.

På vei til Kjevik i dag ble vi stoppet av en mann med en rar vest på seg. Jeg syntes han så skummel ut og bjeffet noe voldsomt. Fikk god hjelp av Marco også. Marianne prøvde å få oss til å tie stille og sa at mannen bare var en politimann. Ja hva så - er de snille da??

Svein måtte blåse i en sånn rar greie og så måtte politmannen låne en lapp av Svein som han heldigvis fikk tilbake. Politimannen var kanskje snill han for vi fikk lov til å kjøre videre. Men uansett, best å prøve å skremme bort slike folk altså

Det ble stille da vi kom hjem. Det var et fryktelig vær ute, så vi hunder ville ikke ut. Marianne sovnet litt, og jeg krøp opp i sofaen til henne. Kenny ble hentet av Trine, og vi tok turen igjen til Kjevik for da ville Svein også hjem.

2005-11-06

5. november 2005, dag 321

Helt topp å være hund. Masse folk og mye oppmerksomhet. I dag fikk jeg besøk av Kenny som skal være til søndag. Det ble mye leking med en gang. Til og med Marco ville være med å leke. Tror han begynner å bli i bedre humør. Han har fortsatt problemer med å logre og sitte, men humøret er bedre.

Svein måtte på jobb, og Marianne skulle jobbe litt i hagen. Hallvard og Vegard fikk lov til å spille noe datagreier, så de var litt opptatt med det.

Det var helt topp å være ute og løpe og leke. Kenny vandret litt rundt i egne tanker, og var plutselig borte. Han tok seg noen småturer på egenhånd, og det syntes ikke Marianne var veldig lov. Jeg vet at jeg ikke hadde lov til å gå noen plass, så jeg ventet pent i hagen. Heldigvis dukket jo Kenny opp igjen nå det passet ham.

Marianne var ute med oss i hagen. Hun holdt på å rake og rydde litt og legge bark på beddene. Jeg er veldig glad i bark, og vil helst spise opp alt. Det endte jo opp med at jeg ble jaget bort. Bark var ikke hundemat sa hun - ikke enig jeg da, så jeg snek meg tilbake og nappet litt til.

Plutselig kom mor syklende. Da ble det ende mer fart i oss gutter. Tre gutter som skulle si hei på en gang. Mor var på besøk hele dagen og jeg stjal så mye kos jeg bare kunne.

Da Marianne var ferdig med hagearbeidet, fant hun frem noen dummyer. Jeg og Marco sloss omtrent om å komme ut døren først. Jeg vant og Marco måtte vente inne. Endelig fikk jeg trent litt og har ikke glemt hva som skal gjøres. Marco fikk en liten runde etterpå - men vi kunne gjerne holdt på resten av kvelden.

2005-11-05

4. november 2005, dag 320

Tror Svein har mye å holde på med for tiden. Han og kompisen hadde en innlevering på skolen i dag, og det var så mye jobb med å bli ferdig, så Svein kom rett og slett ikke hjem i går kveld. Hele natten har han drevet å jobbet. Jeg skal aldri begynne på sånn skole nei.

Vi hadde god plass i sengen vi tre som var hjemme. Marianne dro på jobb som vanlig, og det gikk enda et par timer før Svein kom hjem. Jeg rakk ikke herpe noe engang. Men Svein kom ikke alene. Han hadde hentet Hallvard og Vegard og jeg ble ekstra glad. Masse folk å passe på og som kan kose med meg.

Svein måtte sove litt, men det gjorde ingenting for jeg hadde jo Hallvard og Vegard. De ble fullstendig tvangskost. Senere hentet Svein og Marco Marianne på jobb, mens jeg ble hjemme hos guttene.

Jeg foretrekker å ha folk rundt meg hele tiden. Da gidder jeg ikke finne på rampestreker. Er så godt å få kos akkurat når det passer meg.

Jeg og Marco fikk middagen utover hele plenen i dag, så vi måtte snuse oss gode og mette. Etterpå fikk vi hver vår griselabb til dessert. Marco var i litt bedre humør i dag, men har fortsatt en litt rar hale. Jeg ble nå hvertfall ikke glefset etter i dag, men kunne få lov til å vaske ham litt.

2005-11-04

3. november 2005, dag 319

Har havnet i unåde hos Marianne - igjen. Hun blir så lite glad i meg når jeg ikke oppfører meg helt bra. Marianne og Svein tror at selv om de sperrer meg ute av stua, så skal jeg ikke få tak i ting og tygge på. Har de helt glemt at jeg fint kan klare å strekke meg opp i høyden?

Det står en sånn fin høy kjøpmannsdisk på gangen. Oppå denne ligger det alltid så mye ting og slenger. I mangel av andre ting å finne på, så løftet jeg nesa og forlabbene opp på denne. Jeg forsynte meg av Marianne sin lypsyl - mmmm smakte godt. Merkelig de flekkene på teppe - hva kommer de av?

Marianne fant klokken sin i kurven min - måtte jo se hvor lenge vi var alene hjemme. Jeg har også tygd litt på handsfreen hennes til mobilen, den virker visst ikke så godt lengre nei - ville jo bare ringe for å høre når hun kom!

I tillegg mente Marianne at jeg så så dårlig i går siden jeg løp rett i Marco, så da har jeg åpnet brilleetuiet hennes og tatt ut brillene. Dem la jeg renslikket og seige på gulvet, men de overlevde behandlingen. Brilleetuiet - eller restene måtte bare Marianne kaste. Lurer på hvor hun skal ha brillene sine nå?

Sånn er det å være en travel ungdom - slipper ikke unna valpestreker nei selv i en alder av 1 år. Marianne var ikke blid og jeg fortsatt i unåde.

Uansett fikk vi en skikkelig kveldstur i høstværet. Det har regnet i hele dag og nå blåser vi nesten bort. Vi trente litt lydighet underveis og Marianne hev masse godbiter på bakken til oss så vi fikk snuse litt.

Marco sin hale ser fortsatt rar ut, og han vil ikke leke med meg. Ikke greit å være hundevalp nei....

2005-11-03

2. november 2005, dag 318

Rimelig daffe dager. Ikke noe gøy når alle forsvinner ut av hus og vi blir alene. Marco klarer seg egentlig bra, men jeg blir så utrolig selskappssyk. Er ikke gøy å være nesten alene hund.

Debbie har visket meg noen rampestreker i øret når vi har vært på tur. I dag var turen kommet til å iverksette noen av dem. Jeg hentet inn pakken med toalettpapir og demonterte denne ganske bra. Har klart å flytte buret inn til stuen, så her var jeg en tur på bordet.

Døren til datarommet ble også på en mystisk måte åpnet og her hentet jeg et glass som jeg la i kurven. En kleshenger er blitt litt slapp og egner seg ikke lengre til å henge ting på. Det var bare rot og søppel over hele gangen.

Marianne var veldig blid da hun åpnet døren. Sykkelen var gått i stykker på vei hjem, og min pynt hjalp visst ikke på. Hun snakket til meg men sånn rar streng stemme. Jeg fikk ikke helt med meg hva hun mumlet om, jeg var bare glad.

En liten tur skulle vi forsøkte å rekke før det ble mørkt. Vi tok turen mot skogen, og var to glade hunder i høyt tempo. Marianne lurte oss litt for vi skulle gå en annen vei en det vi pleier. Jeg og Marco skjønte ikke dette med en gang og løp det vanlige veien. Vi oppdaget at Marianne ikke kom etter og stoppet opp for å se hvor hun var.

Marco løp foran meg mot Marianne og plutselig så bråstoppet han. Det skulle han ikke ha gjort, for jeg kom i full fart bak og klarte ikke å stoppe. Bums rett i baken og halen på Marco så han hylte. Har aldri hørt så mye vond lyd fra Marco noen gang. Han skikkelig illskrek av smerte. Marianne kom stormende og skjønte ingenting. Marco krøp og hadde veldig vondt.

Han roet seg litt, men skalv fortsatt mye. Jeg skjønte ikke hva som skjedde og prøvde bare å gjøre ting bra. Vi forsøkte å gå en liten tur, men Marco var ikke fornøyd. Vi snudde og gikk hjem.

Det var da Marianne oppdaget at halen til Marco "ikke virket" - den hang rett ned, var skakk og han klarte ikke løfte den. Vi gikk hjem og ringte litt rundt, før det ble bestemt at Marco skulle til dyrlegen. Siden Svein var på jobb kom Steinar og hentet oss. Jeg fikk også være med for Marianne syntes jeg hadde gjort nok jobb hjemme i dag.

Jeg måtte bare vente i bilen sammen med Steinar og etterhvert kom Marco ut igjen. Han hadde tatt masse bilder av halen og den var ikke brukket - derimot var den kraftig fortuet. Jeg forsøker å trøste Marco så godt jeg kan, men plutselig blir han veldig irritert og skremmer meg bort.

Skal nok lure meg til Marco trøsting i løpet av kvelden. Han er jo min bestekompis.

2005-11-02

1. november 2005, dag 317

Nå er det mye klaging fra Marianne om at vi har stillt klokka. Det er bare mørkt og det hjelper heller ikke at det bare regner. Samma det sier jeg, hadde det bare skjedd noe gøy. Vi hadde en liten kosetur etter Marianne kom hjem, men ellers ble det bare sløving og kosing på sofaen. Vi sov alle sammen. Svein var vel den eneste som fikk gjort noe for han holdt på med skoleoppgaver.

2005-11-01

31. oktober 2005, dag 316

Det var ikke lenge Marianne var hjemme, før hun forsvant i full fart på jobb. Vi ble forvist til gangen og måtte passe hus.

Vi gav mye lyd da vi hørte bilen komme hjem. Jammen hadde ikke Marianne og Svein med besøk til oss - i dag også skulle vi treffe mor. Hun skulle spise middag hos oss og kose med meg og Marco. Det ble mye kos og lek selv om vi hadde vært sammen hele søndagen.

2005-10-31

30. oktober 2005, dag 315

Vi ble kjørt til mor i dag. Det var stas det. Svein har mange lange timer på jobb, og da kan vi jo ikke være alene hjemme. Marianne har jo ikke gidda å komme hjem til oss heller, men hun er på vei.

Vi har lekt med mor, gått flere fine turer og kost masse. Middag fikk vi også og mor hadde vaffel til dessert til oss. Her vil vi gjerne væer mer!

Ut på kvelden kom det noen på besøk. Vi ante ikke hvem det var, men da mor åpnet døren fikk vi se at Marianne var kommet for å hente oss. Da var hun kommet fra Sogn og Fjordane og var rimelig lei av å kjøre bil. Hun var veldig glad for å se oss og det var ganske gjensidig.

Hun pratet litt med mor og så dro vi hjem. Svein kom ut på kvelden og så var endelig hele familien samlet igjen. Jeg hadde mye og smaking av Marianne å ta igjen ja. Marco kom nesten ikke til.

Sov ekstra godt den natta. God og varm seng og kunne ligge mellom Marianne og Svein.

2005-10-30

29. oktober 2005, dag 314

Svein sov lenge og dro så på jobb. Vi ble nok en gang henvist til husvakt. Det ble en særdeles kjedelig lørdag, for da Svein kom hjem så var han i så dårlig form at han måtte legge seg. Litt kos fikk vi lurt oss til men det ble veldig tidlig kveld ja.

2005-10-29

Fødselsdag- 28. oktober 2005, dag 313

I dag er jeg blitt stor gutt :) Må hilse til alle brødre og søstre og gratulere de med fødselssdagen.

Hvordan feirer vi fødselsdager her i huset. Jo, vi venter i bilen på Svein. Halllo!!!!! Skal klage til hunde-og fødselsdagsombudet.

Det ble litt bedre seinere på dagen. Da ble det guttefest hjemme med is og masse kos. Og siden jeg er blitt stor gutt, må jeg utfordre og plage Marco litt. Marco er veldig snill, nesten for snill mener Svein. Men jaggu skal jeg si at Marco kan si ifra ja. Kanskje jeg skal la vær å plage han da, eller kanskje ikke :)

2005-10-28

27. oktober 2005, dag 312

En ting jeg har lurt på en stund. Hvor mye skumgummi er det inne i den puten til Svein?

Når vi passer huset så har vi tid til å finne ut av sånt. Svein var nesten litt imponert over hvor mye skumgummi som kan fordeles rundt i rommene. Det som imponerte mest i følge Svein, var at jeg hadde fått opp glidlåsen til puten, uten å ødelegge trekket. Kanskje Svein tar et lite hint og går tur i skogen og leker med oss, isteden for å gå på sånn kjedlig skole.

2005-10-27

26. oktober 2005, dag 311

I dag snublet vi ut av sengen sammen med Svein og ruslet ut i skogen sammen med Debbie, Bonzo og Elin. Bildene av oss turgutta kan du se på bildegalleriet mitt .......øhhhh vårt. Det var fint vær og vi brukte kjeeeeempe god tid i skogen. Faktisk så lang tid at Svein glemte at han hadde en avtale på skolen. Svein gikk på skolen og vi passet huset igjen.

2005-10-26

25. oktober 2005. dag 310

Først forsvant Marianne, så forsvant Svein. Og så fikk vi lov til å passe huset. Passe huset er oppskrytt, hvor skulle det gå hen lissom? Vi var imidlertid snille hele dagen. Marianne kom ikke hjem igjen idag, vi gutter skulle regjere huset alene noen dager. Hmmmmmm hvem skal sørge for at jeg for nok mat nå?.



2005-10-25

24. oktober 2005, dag 309

Da er vi igang med en ny uke, og har hørt rykter om at denne også blir rolig. Likevel er jeg blitt hvisket i øre om en mulig tur på onsdag, og på søndag skal vi være hos mor hele dagen. I tillegg har jeg skjønt at jeg snart blir 1 år. Lurer på hva som skjer da....

Likevel har jeg en klage. Marianne pakker ting og det er kun til henne selv. I morgen skal hun reise helt til Nordfjord sammen med far og kommer ikke hjem før søndag. Hvordan har hun da tenkt at jeg skal feire bursdagen min? Æ får vel bare vente til freda'n.........!

Svein kom hjem i ettermiddag og var så frekk at han forsøkte å legge seg for å sove en time. Det kan jeg bare si at vi fikk fort endret på. Kan ikke ha noe sånn sløving i tide og utide. Må se ann prioriteringen litt her. Marianne kom seg endelig hjem etter et møte, og da fikk vi først en biltur og så en liten rusle tur. Vi trente litt "gå fot", "på plass" og sånn inne og fikk masse godbiter. Jeg er skikkelig god til å gå fot - inne.

Så var det evinnelig maset om å stå, kan jo det, må bare ikke være så utålmodig. Marianne fant fram hver vår leke som hun puttet gotteri inni og så rullet vi dem rundt og fikk ut snadderet. Ganske okey leke dette her.

En skikkelig sen kveldstur ble det også. Den ble skummel også. Det kom to jenter etter oss, en som gikk og en på sykkel. Jenta på sykkel syntes vi hunder var veldig farlige. Jeg kom litt for nær denne jenta, og da hoppet hun av sykkelen slik at den smalt i bakken. Jeg løp en vei og jenta en annen. Vet ikke hvem som ble mest skremt jeg. Jeg skulle hvertfall ikke forbi den sykkelen nei. Jeg snek meg bak bena til Svein og var veldig skeptisk.

Alle de andre lo jo, så det var ikke snilt. Jentene forsvant og det var igjen fritt fram for oss hunder. Marianne hadde med seg to apporteringsleker og de gjorde vi alt for å få tak i. Kunne vise igjen at jeg kan gå fot, så lenge belønningen er bra.

Litt uhøytidelig apportering ble det også før vi tok turen inn igjen. Siden Marianne reiser på tur nå, er det ikke sikkert jeg får hjelp til å skrive dagboken på noen dager. Skal se om jeg kanskje kan få overtalt Svein - hvem vet.

2005-10-24

23. oktober 2005, dag 308

Dagen i dag begynte akkurat som i går. Noen av oss kunne sløve med god samvittiget, mens andre måtte på jobb. Svein dro fra oss i dag også, og kommer ikke hjem før langt på kveld.

Dvs ikke noe tur i dag heller. Marianne er ikke i form til å tasse rundt på lange tur, men vi har nå fått være mye ute i hagen. Marianne er ikke fullt så daff, men vi hadde igjen en laaang dag i sengen. Masse kos og sløving.

Marianne har fått ryddet bort sommeren. Bord, stoler og grill er flyttet inn i hus. Vi fikk kjempegod plass å herje på på terrassen. Det har vi også benyttet. Vi hjalp til med å gå i veien så godt vi kunne og var alle plasser vi ikke skulle være. Likevel ble jo ting gjort.

Nabohunden Suzy var ute og jeg fikk leke masse med henne. Hun er skikkelig streng altså, men jeg prøver å sjarmere så godt jeg kan. Vi raste rundt i hagen og lagde mye lyd. Suzy er så liten og blir veldig fort skitten nå vi herjer sånn, så hun måtte inne og bade.

Vi slapp og bade - Marianne deriomot hoppet opp i badekaret og slappet av. Jeg la meg ved siden og passet på. Jeg er blitt ren og pen innvendig for jeg har slurpet i meg litt såpe. Det synes jeg er snadder.

2005-10-23

22. oktober 2005, dag 307

Jammen var det ikke rolig i huset i dag tidlig. Det kan være fordi det er lørdag sa Marianne. Men hvor lenge varte dette, Svein skulle på jobb kl. 1100 og dro fra oss.

Vi måtte sjekke hva slags tøy han tok på seg, men da vi så at det kun var jobb-tøyet og ikke tur-tøyet, kunne vi legge oss igjen. Marianne er fortsatt veldig sløv, så det ble en skikkelig lang dag i sengen.

Plutselig fikk hun et anfall av energi, og da var det bare å rømme ut i hagen. Frem kom den derre dumme støvsugeren. Den har ikke virket på en stund, men jeg har ikke savnet den. Den ble fikset og jammen spiste den ikke opp alle hårene etter oss. I tillegg så var det bøtte, vann og kost som feide vekk alle luktene våre. Hå bare vent.

Det regner jo ute, så våre 8 poter gjør seg bra på nyvasket gulv. Jeg skal ikke nevnte høyt hva Marianne sa da hun fant meg stående oppi sengen med gjørmete poter. Hun blei rett og slett sur!

Heldigvis gikk dette energi anfallet endelig over. Vi var blitt venner igjen og sløvet sammen på sofaen. En god middag skulle vist Svein og Marianne kose seg med på kvelden for det luktet veldig godt, og hun brukte laaang tid på å lage den. Vi fikk hver vår fiskebit vi og hadde det veldig bra.

2005-10-22

21. oktober 2005, dag 306

Gjett om det var to lykkelige hunder i dag. Det ble tur i skogen sammen med Bonzo, Debbie og Elin. Svein hadde fri fra jobb, og allerede kl. 1000 dro vi ut.

Marianne var hjemme i dag også, men hun kunne vi ikke regne med for vi fikk henne ikke ut av sengen før vi kom tilbake fra turen. Snakk om sløving.

Elin hadde kun tid til en times tur, men jammen klarte vi ikke å lure henne der. Vår tur ble nemlig myye lengre, og gikk absolutt ikke på oppmerkede stier. Svein var ute med alle sine lurer snarveier igjen. Vi brydde oss ikke om det, men jeg hørte Svein si til Elin at Marianne ikke synes sånne turer er gøye.

Men selv om vi gikk - løp - hoppet på kryss og tvers, så fant vi faktisk bilene igjen. Jeg var sliten, men tror faktisk lille Debbie var enda mer trøtt. Hun er blitt for stor til å sitte i sekk, så nå har hun kun sine egne fire ben å stole på.

Marianne kjørte Svein til kompisen sin for han måtte gjøre noen skoleting. Vi fikk være med i bilen, og sløvet godt. Da Marianne skulle hente Svein igjen, ble vi hjemme alene og det var såvidt jeg gadd å lee på øye da Marianne gikk.

God middag og snadder fikk vi også. Ellers var det en onkli lat gjeng som slappet av på en fredagskveld.

2005-10-21

20. oktober 2005, dag 305

I dag ble Marianne hjemme fra jobb. Det trodde jeg jo skulle bli kjempegøy, men fy så dårlig humør og lite i form hun var da. Eide ikke tålmodighet enda jeg hoppet alt jeg kunne på henne for å si at jeg vil leke. Hun gadd ikke bry seg om hva jeg ville nei.

Vi kjørte Svein på jobb for vi trengte bilen litt senere. Da vi kom hjem skulle det bare soves igjen. Vel vi hadde ikke så mye valg vi heller, så det var felles sove/sløve stund.

På ettermiddagen kjørte vi en bitte liten tur og vi fikk ut og løpe. Marianne snakket med masse folk, og skulle bare hjelpe til litt med noen klokker for noen som skulle ut og løpe igjen. Vel jeg og Marco fikk løpe og leke, så vi ble endelig fornøyd.

Det er dårlig stelt med hundevær - eller det er vel kanskje det det er blitt. Et onkli skikkelig surt og vått hundevær. Vi maser og maser og vil ut i hagen, men vi snur på terrassen for det er så vått og ekkelt. Marianne ble lei av masingen vår der gitt.

Vi fikk være med å hente Svein på jobb og han hadde god tid og tålmodighet med to små gutter. Han lagde til og med ekstra ris til middag slik at i skulle få litt. Deilig.

2005-10-20

19. oktober 2005, dag 304

Dette har ikke vært den store hundedagen. Ingen gøye hundeting har skjedd, Svein dro fra oss på formiddagen for han skulle på jobb. Han er onkli kjip også, for han husker å sette buret slik at det stenger oss ute av stuen.

Bare på grunn av dette har jeg ikke fått gjort noen rampestreker på lenge. Det at jeg hadde puttet en sko eller to i sengen til Marianne er jo ikke noe å bry seg om.

Marianne kom seg endelig hjem etter jobb, og da fikk vi en bitte liten minitur. Trent litt innkalling med fløyte, men ellers hoppet og sprettet. God middag og kosing. Marianne er ikke helt i form, så hun sovnet på sofaen og der lå vi nå da.

Vi har forsøkt å mase oss ut flere ganger, og lykkes av og til. Vi er nok litt fulle av krefter og det skulle gjerne skjedd noe hundegøy snart. Heldigvis har Svein lovet oss tur på fredag, men det er lenge til det.

I natt var det så kaldt på soverommet at både jeg og Marco overtok nesten hele sengen. Kan ikke seriøst mene at vi skal ligge på det kalde gulvet. Vi ble jaget ned noen ganger og la oss i kurvene, men så fort Marianne hadde sovnet, snek vi oss opp igjen.

2005-10-19

18. oktober, dag 303

Jeg fikk voksen frokost i dag. Ingen flere valpeknotter, men akkurat det samme som Marco spiser. Det forsvant ned på høykant.

Vi fikk lov til å være med da Svein skulle dra på jobb i dag. Vi var innom jobben til Marianne og hentet henne også, for hun trengte bilen. Det ble mye kjøring fram og tilbake, og på toppen av alt måtte vi vente leeenge i bilen til Marianne var ferdig på jobb.

Da dro vi til Odderøya, hvor det igjen skulle være et løp, og Marianne skulle ta tiden på folk. Vi fikk også løpe masse og bade litt. Litt venting i bilen måtte vi gjøre igjen, men det var ikke lenge. Vi fikk noen fine timer i flott høstvær hvor vi kunne leke.

Så tok vi turen til Steinar sin jobb. Her var vi inne og snuste på bilverkstedet og hoppet litt på Steinar. Han skulle fikse sykkelen til Marianne for det ene dekket der var veldig tomt for luft. Jeg var borte og snuste litt for å se om jeg kunne hjelpe, men mine labber ble nok litt for store til at jeg kunne klare å lappe dekket.

Turen gikk videre til Svein sin jobb. Nå skulle han hentes før vi endelig kunne dra hjem igjen. Da ble det endelig middag for to og firbente, og bra var det for nå var det langt på kveld.

2005-10-18

17. oktober 2005, dag 302

Er litt full av fart og ramp. Det har vært en altfor rolig mandag og søndagen var det heller ikke noe fart.

Svein kom hjem og hentet meg og Marco. Så dro vi til dyrlegen hvor Marco fikk fjernet stingene. Marco var så glad for det, at han ville leke mye med meg. Men det er ikke mye vi får være ute, for det blir så kaldt inne når verandadøren står åpen. Kan de ikke bare lukke døra og glemme oss litt da.

Vi lå litt i hagen og koste oss med grisøre og tørrfisk før det ble altfor kaldt. Marco får grisøre og jeg tørrfisken. Den gidder jeg ikke grave ned, så da er Marianne sikker på at jeg spiser opp snadderet mitt.

I dag forsvant fôrbøtten min ned i kjelleren. Jeg prøvde å lure meg etter, men fikk ikke lov. Den er tom sa Marianne. Jamen jamen - hva skal jeg spise da?? Er ikke helt sikker på dette her. Marco sin fôrbøtte er nå flyttet inn på kjøkkenet der min stod. Hva skal dette bety, skal jeg ikke få mer mat?

Marianne sier at mine dager med å spise valpefor er over. Nå er du blitt stor gutt sier hun, og da skal du spise voksen mat. Ja vi får nå se. Jeg skal nå hvertfall ha frokosten min enda, ellers blir det bråk.

2005-10-17

16. oktober 2005, dag 301

Å får noen utrolig late mennesker vi bor sammen med. De gidder absolutt ikke å stå opp. Fikk en kort luftings og frokost - men så gikk Marianne å la seg igjen.

Er det sånn det skal være etter de har vært på fest, så skal jeg sannelig sørge for at de holder seg hjemme fremover. De ville bare sove. Jeg derimot ville kose. Tok fart fra døren og hoppet opp i sengen. Der sto jeg og hoppet til jeg fikk kontakt. Men kos?? - nehei gå og legg deg var svaret.

Akkurat som om jeg ikke har gjort noe annet de siste laaaange timene. Men da jeg endelig fikk litt kos så sovnet jeg jammen jeg også. Er visst ikke så mye bedre nei.

Da de endelig sto opp så var det ikke lenge til før de skulle i selskap. Vi fikk nå være med i bilen og passet på den så lenge. Det var nå bedre enn å måte være alene hjemme igjen.

Vel hjemme var det fyr i peisen og matlaging på kjøkkenet. Pizza er jammen snadder og sannelig synes onkel Steinar det også, så han kom på besøk. Håper de har spart litt til oss også.

Marianne synes Marco ser så pjusk ut, så i dag kom den derre saksen frem igjen. Men det var da ikke min tur, så jeg kunne sitte og slappe av og se på. Marco mistet litt pels her og der og ble så fin atte. Selv om Marianne har sovet i hele dag, så snakker hun bare om at hun snart vil legge seg. Hun burde jo absoutt være utsovet. Men det er greit det for jeg trenger litt ordentlig hundekos igjen.

2005-10-16

15 oktober 2005, dag 300

Vekkekokka ringte i dag morges også. Vel og merke litt senere en ellers i uka. Marianne skulle en tur i skogen og hjelpe med nok et løp, og Svein skulle en tur på skolen. Det var egentlig meningen at vi gutter skulle være alene hjemme, men heldigvis er Marianne så myk at vi fikk være med henne.

Hun påstod at hun ikke hadde tid til oss i heia, men det var jo bare tull. Vi satt pent og så på at hun hjalp til med å sette telt, bord og stoler og klokker på plass og sånt, men ellers var det god tid til å kose med oss gutter. Det var mange som skrøt av hvor fine og flinke vi var der vi satt.

Vi fikk løpe litt fritt rundt, men plutselig hørte vi noen fløyt og raste tilbake til Marianne hvor vi fikk ros og godbiter. Vi gikk ikke langt unna henne da vi oppdaget alle godisene i lommen hennes. Vi kjedet oss litt da hun begynte å ta tiden på alle som løp, men plutselig kom Svein.

Han var ferdig på skolen og kom og hentet oss slik at vi kunne være med hjem. Marianne kom først noen timer senere og da var også far med.

Far, Svein og Marianne skulle på fest på lørdagskvelden. Vi derimot var ikke invitert, og måtte være husvakt. Det var derfor vi hadde fått være med i skogen altså - baktanker med alt her.

Ikke fikk vi lov til å være i stua heller. Det ble gangen, soverommet og kjøkkenet. Vi var lenge hjemme før det kom noen. Ikke før ut på natten kom Svein og Marianne listende hjem. Ikke enkelt å liste seg inn i et hus med to glade flatter. De var veldig slitne og fant sengen fort. Det skulle senere vise seg at de hadde tenkt å tilbringe ganske mange timer i den sengen.

2005-10-15

14. oktober 2005, dag 299

Tror jammen det er blitt sånn fast hver dag at vi skal være sammen med Bonzo og Debbie - ja også Elin da. Men det ble ingen tur i dag. Svein skulle en bitte liten tur til Elin for å hjelpe med noe datamaskin-greier. Vi var jo fornøyd for vi fikk være med. Kjempestas med filleonkel Bonzo - og vi får herjet litt med Debbie også.

Det ble ingen bitte liten tur hos Elin, men mange lange leketimer. Svein var så opptatt at han ikke engang rakk å kjøre Marco til dyrlegen slik at han fikk fjernet stingene. Vel ingen krise skjønte jeg, for det kunne nesten vente til mandag. De skal visst få svar fra dyrlegen også på hva den kul/utveksten er så vi krysser alle labbene.

Vi hentet Marianne på jobb - da var hun lei av å vente altså, og så hentet vi mor. Åhh så pyton å stå bak gitter og sånn i bilen for vi vil så gjerne hilse masse. Det var full fart da vi kom ut av bilen hjemme og så fort mor hadde fått satt seg i sofaen hoppet jeg opp og sørget for at hun ikke trenger å vaske seg på minst tre dager.

Jeg og mor lekte litt gjemsel også. Jeg og Marco stakk ut i hagen, men så var det bare Marco som kom inn igjen. Jeg var veldig opptatt og hørte ikke (liksom) at mor ropte. Til slutt gikk mor ut i gangen og åpnet døren ut foran huset. Der sto hun og ropte på meg. Det hun ikke hadde fått med seg var at jeg var kommet inn og sto rett bak bena hennes og kikket ut samme dør. Jeg lurte veldig på hva slags lek vi holdt på ja.. Marianne kom ut for å se hva vi gjorde og fortalte da mor at jeg sto rett i bena på henne. Det var visst veldig morsomt og de lo masse. Jeg ville også være med så jeg hoppet og spratt og ville ha kos.

Selv om det har vært en dag uten tur, har den definitivt vært slitsom nok. Selv om mor var her, måtte vi rett og slett finne soveplassene våre. Marianne har skiftet litt på senga, og hun er alltid like fornøyd når det er vi hundegutter som kommer først opp i det rene sengetøyet. Må jo legge igjen alle godluktene etter oss jo.

2005-10-14

13. oktober 2005, dag 298

Jammen ble det ikke skikkelig tur i dag. Jeg, Marco og Svein sammen med Elin, Bonzo og Debbie. Vi fikk forsøkt et nytt turterreng også. Siden vi gikk tidlig tur i dag, hadde vi hele dagen på å sløve. Men Marianne og Svein har noen sånne lure ideer av og til.

Vi sløvet rett og slett i bilen, mens vi ventet på at Marianne skulle bli ferdig på jobb. Hun hadde sneket seg ut fra jobben, kjørt Svein til en kompis og kjørte ned på jobb igjen. Vi var jo trøtt som sagt og sov de to timene mens Marianne måtte gjøre noe annet fornuftig.

Vi skulle være med Marianne i skogen i ettermiddag. Det var nesten det siste løpet for sesongen og vi hjalp til med å starte folk. Marco fikk være med en jente rundt løypa, mens jeg måtte være sammen med Marianne. Hyl og skrik og klag og syt - måtte jo lage masse lyder da Marco gikk fra meg. Dette var nesten det verste jeg har opplevd!!

Marco gikk, snufs, og selv om jeg ropte kom han ikke tilbake. Ikke noe støtte og hente fra Marianne heller, hun syntes jeg bare måtte skjerpe meg. Pøh hva vet vel hun.

Heldigvis for meg kom jo faktisk Marco tilbake - etter en stund. Han var blitt godt passet på og hadde oppført seg bra. Marianne hadde ingen plass å binde oss, så hun festet reimene i teltet hun var i og litt rundt beina. Jeg hadde et lite uhell med halen, og plutselig lå deler av tidtaker-utstyret på bakken. Pluss det som var viklet rundt meg. Åhhh skal si at Marianne klarte å holde pusten lenge. Det ble vist litt for spennende dette.

Hun kjeftet til og med på meg og kalte med en klums! Hmmmf godt for henne at hun ga meg masse kos etterpå - ellers kunne jeg nok forsatt med å være alvorlig fornærmet. Alt gikk bra - og alle løpere ble startet.

Det var masse kake å hente i dag, men kun for de på to ben. Det så så snadder ut, og vi fikk nesten smake litt av det stykke Marianne fikk med hjem. Ikke alltid like rettferdig å bare være hund.

2005-10-13

12. oktober 2005, dag 297

Vi fikk låne Svein hjemme noen timer på morraen i dag. Det hjelper godt på motivasjonen det. Er ikke så begeistret for å være alene i mange timer - kanskje noen har skjønt det.

Jeg har kun ommøblert på dørmatta. Ville så gjerne at den også skulle ligge i kurven min. Har klart å lure døren til datarommet opp, men gadd ikke gjøre noe galt her heller. Vi fikk en liten luftings da Marianne kom hjem, men ellers har vi bare sovet og lekt litt i hagen.

Vi er blitt lovet en tur i morra formiddag sammen med Elin og Bonzo, så vi får spare krefter til den. Vi skal få lurt oss til en liten kveldstur nå, venter bare på de tregingen som skal bare bare...

2005-10-12

11. oktober 2005, dag 296

Hmmm fikk ikke gjort så mange rampestreker i dag. Det kan jo skyldes at vi var så heldige å ha Svein hjemme. Endelig en riktig prioritering synes jeg. Har jo sørget for å rampe litt med Svein da, men det har nå hvertfall ikke gått utover ting og tang og sånt.

Vi hentet Marianne på jobb, slik at hun skulle komme seg raskt hjem. Marianne og Svein skulle visst ta oss med på tur, men det var foreløpig en hemmelighet. Den ble fort avslørt da vi kom hjem og de skiftet til turtøy. Det ble plutselig vanskelig å stå på våre fire ben for vi var så glade.

Skal det bli noen turer fremover må det skje rett etter Marianne er ferdig på jobb. Da rekker vi kanskje vår faste rute før det blir helt mørkt. I dag var det flott høstvær og badevær. Vi ble litt usikre på Marianne og Svein for plutselig var de borte vekk. Da måtte vi storme tilbake og lete etter dem. Siden jeg har så god nese fant jeg Marianne først med Marco hakk i hæl. Svein var det litt værre med. Han måtte lage litt lyd før vi fant ham.

Dette gjorde de flere ganger, og vi turte ikke løpe så langt fra dem for vi var redde for å miste dem helt. Flinke til å komme på fløytesignalet har vi også vært. Er blitt flinkere til å komme uten å bry meg om Marco. Før fulgte jeg bare etter ham da det ble blåst, men nå begynner jeg å skjønne litt mer hva den derre blåsinga betyr.

Fikk en ordentlig kose stund med Svein da vi hadde tørket litt. Mistet masse pelst - igjen - men det var kammen sin skyld. Kan ikke skjønne hvor alt dette håret kom ifra. Spesielt siden Marianne har flydd rundt her og fjernet pels mange ganger før utstillingen.

Utstilling ja. Nå skal vi til Kongsberg på utstilling også. Ja ja vi får heller finne oss i de rare ideene til Marianne. Puh hun skal vel frem med den saksen igjen da.. Håper det er lenge til.

2005-10-11

10. oktober 2005, dag 295

Grrr i dag var jeg på ny utestengt fra stua på dagtid. Kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke kan være der når alle er borte. Som hevn har jeg demontert Marianne sin badesvamp. Masse skumgummi utover kurven min. Jeg var snill og gav restene til Svein.

Svein har hatt ute den derre spise gresset maskinen igjen - eh gressklipper. Den skulle luftes for siste gang i år, og gresset trengte desperat en klipp. Vi var som vanelig veldig behjelpelige. Sørget for at det lå masse leker godt gjemt i gresset som satt seg fast i klipperen. Huff det smalt, men taulekene våre overlevde.

Siste skoledag på dressurkurset også. Nå blir det så tidlig mørkt at det nesten er umulig å holde kurs. I dag har vi hoppet hinder, gått fint i bånd, hatt innkalling og felles dekk. Jeg og Kenny lå veldig pent mens andre hunder var litt raske på beina og gjerne ville til sine eiere.

Nå er jeg så full av godbiter også at det blir en liten innstramming her fremover. Har fråtset i godbiter i mange dager nå. Er det kanskje derfor Marianne mobber meg litt og kaller meg tjukken? Marianne påstår at hun skal bli strengere med foringen, men det håper jeg hun gir blaffen i. Mat er sååå godt at jeg vil ha mest mulig.

Jammen ble jeg ikke trøtt etter siste skolekveld. Fikk diplom og alt i dag. Ligger nå og samler krefter til nye rampestreker i morgen. Hmm må pønske litt på hva jeg nå skal finne på...

2005-10-10

9. oktober 2005, dag 294

Tror du ikke det var vekkeklokke og altfor tidlig opp i dag også. Marianne måtte vekke oss! Trodde vi skulle sove lenge i dag. Marianne var like trøtt som oss, men ut av sengen med oss alle.

Svein dro oss avgårde på jaktkurs. Jeg og Marianne hadde jo ingen planer om å delta, men heller sitte på sidelinjen å se på. Den gang ei. Alle gikk jo for å trene, og da klaget jeg veldig høylytt. JEG VIL OGSÅ!!!! Marianne ga seg ganske fort og det ble trening på oss og.

Vi fant fort ut at det var ting som absolutt må trenes på. Jeg kan ikke gå fot og er borskjemt med at jeg alltid skal hente dummy. Det var ikke all lydighet som var på plass.

De andre øvelsenen gikk veldig bra. Fikk prøve meg på felt også, og fikk myyye skryt. Marianne ble helt overrasket over hvor flink jeg er. Kravet fra andre i klubben var ganske sterkt - begynn å tren mer!

Svein og Marco var på en annen gruppe og der hadde Marco fått mye skryt. Greit det så lenge det bare er snakk om å hente dummyer, det er jo det dumme viltet som må på plass.

Det var fire trøtte typer som kom hjem. Vi sov i bilen, og tuslet inn, spiste middag og sovnet. Våre to tobeinte fulgte vårt eksempel og sovnet de også.

2005-10-09

8. oktober 2005, dag 293

Åååå i dag var det tidlig morgen. Frokost litt før halv syv, men jeg klarte å spise. Marco skjønte ikke noe heller for han ble liksom litt oversett.

Svein snorksov og det var nesten så vi misunte ham. Marco fikk en skikkelig god bestikkelse i en liten tørrfisk, mens vi andre snek oss ut døra. Hadde lånt Steinar sin bil, så der var det god plass for en hund. Trodde jeg skulle få boltre meg på den store plassen, men Marianne var slem nok til å putte meg i et bur!!!

Har jo aldri sitttet i bur i bil før - dårlig gjort. Vi hentet Kamilla, Rico og Pan. De slapp å sitte i bur de! Vel jeg måtte bare gi meg og kjøreturen gikk radig unna. Lite trafikk og grei fart gjorde at vi kom fram til Eidangerhallen på rekordfart. Her var det allerede mange hunder.

Vi gutter måtte vente i bilen mens Marianne og Kamilla ordnet plass til oss og satt opp burene. Så fikk vi endelig en luftetur og den ble godt benyttet. Det var mye som måtte ut av en liten kropp. Det var mange kjentfolk på utstillingen og det er alltid morsomt med en heiagjeng. Fine resultater fikk vi alle.

Fikk hilse på bror Casper, men der er jeg blitt en liten tøffing. Må lage litt lyd og vise at jeg er sjef. Marianne synes jeg bare oppfører meg teit. Casper var blitt en skikkelig fin bror. Han er nok litt lengre enn meg, og så fin som han var i pelsen - skinner så flott. Vi er noen flotte gutter.

Jeg stilte fint for dommeren og løp pent. Er blitt flinkere til å stå, så det fikk jeg vist i dag. Ble nok liten i forhold til de andre guttene, men gjorde likevel en god jobb. Marianne ble egentlig fornøyd etterhvert, og hvertfall da hun hadde fått se kritikken. Det spørs om det ikke blir utstilling på Kongsberg også nå.

Jeg fikk en kjempefin bamse av Marianne og det var jeg så stolt over. Casper fikk også en bamse av sine, så vi lå i hvert vårt bur og sov og passet på bamsene våre. Vi ble nøye beundret av våre eiere.

Heldigvis ble det nok bur-ligging før vi skulle hjem. Jeg fikk være sammen med Rico og Pan bak i bilen og vi sov hele veien hjem. Blir skikkelig sliten på sånn utstilling

Vel hjemme var jeg i raserfart opp i sengen til Svein som lå og leste. Hadde med meg bamsen og var så glad. Han og Marco hadde hatt en fin dag på jakt-kurset, og i morgen skal nok jeg også være med.

Marianne forlot meg en stund på utstillingen i dag for hun skulle hilse på hundepappaen til Marco - Bogart. Hun sammenlignet han og Marco og synes de var veldig like. Derfor tok det en stund ekstra før vi kunne reise hjem.

Kvelden er brukt på en ordentlig velfortjent stor middag og masse masse kos.

2005-10-08

7. oktober 2005, dag 292

I dag gjorde Marianne noe rart før hun gikk på jobb. Hun satte buret som en sperre mellom gangen og stua. Alle lekene og masse tyggebein sørget hun også for at jeg hadde tilgang til. Så det ble ikke mange rampestreker i dag. De jeg gjorde i går tror jeg holder for en stund

Dessuten kom Svein tidlig hjem, så vi har ikke vært alene så lenge. Etter disse eierene hadde sløvet litt, så dro vi på sånn uhøytidelig utstillingstrening. Elin og Cathrine skulle trene litt til morgendagen, så da hev vi oss med, totalt var vi 4 hunder som trente. Svein lekte dommer, så det var ikke farlig å vise frem tennene mine til ham.

Vi løp rundt i ring, trekant og frem og tilbake. Jeg ble ikke sliten, men Marianne puster så rart etter en liten stund. Vi trente på å stå og der er det så mye mas. Det er vanskelig å sette beina akkurat som Marianne vil, på toppen av alt vil hun at jeg skal logre. Gidder jo ikke logre, når det er så mye mas med å stå pent altså. Åååå skjønner hu ingenting....

Men vi fikk skikkelig dreis på det etterhvert. Elin var borti halen min med saks også, det var på grensen hva jeg kunne tåle. Ville ikke klippes mer og hvertfall ikke på halen, så jeg gjorde meg litt vanskelig.

Det er jeg, Pan, Rico, Kamilla og Marianne som skal på utstilling i morgen. Vel det er jo flere her fra byen, men det er oss som skal kjøre i samme bil. Har fått låne bilen til Steinar for han skulle jobbe. Svein og Marco skal jo på jaktkurs. For å sitte bra i Steinar sin bil, har jeg også fått låne buret til Kenny. Egentlig er det Jonas sitt bur, men Kenny har arvet det.

Marianne har ordnet deg slik at jeg kan sitte trygt og godt i buret mens hun kjører. Så blir det nå ikke noe slåssing i bilen med Rico og Pan. Det kunne jo være vi hadde veldig lyst til å leke.

Nå er det sengetid for vi skal tidlig opp i morgen. Skal treffe broren min Casper også.

2005-10-07

6. oktober 205, dag 291

Å huff og huff. Alle de rampestrekene jeg har gjort i dag og så kommer Marianne hjem først. Hun var ikke blid nei - ville ikke være vennen min engang. Jeg som gjorde alt for å si unnskyld. Vi fikk aller nådigst en liter tur, men det tok lang tid før hun ville snakke med meg.

Nå blir det hvertfall helt slutt på å være i stuen når vi er alene hjemme. Buret skal på plass og sperre oss ute. Marianne er lei av at jeg går på bordet. Jeg fant en boks med krydder på bordet, og den bar jeg ut i kurven min og demonterte. Grillkrydder overalt.... I tillegg har jeg dradd så i duken at jeg har knust noe glass som stearinlyset pleier å stå på. Det meste lå i mange knas på gulvet, men så har jeg plukket opp en stor glassbit og lagt i sofaen!!!! Marianne har forsatt ikke skjønt hvordan jeg klarte det uten å kutte meg.

Døren til data/soverommet til Hallvard og Vegard var overhodet ikke lukket i dag. Hmmm her har jeg ikke gjort noe galt ennå - hva har vi her... Opp på databordet og hente en stabel med cd-plater. Lurer på hvordan de smaker. Fikk ødelagt noen før jeg fant ut at det var mye mer gøy å sparke dem bortover gulvet. Fikk merket mange også med tennene. Lurer på om Svein blir sint på meg nå?? Jeg var ikke helt fornøyd med hvordan jeg luktet heller, så jeg tygde i stykker deodoranten til Svein. Var det kanskje derfor jeg måtte bade i kveld? Noen som skjønner hvorfor Marianne ikke ville være min venn? Dårlig gjort altså. Jeg har fått foreløpig amnesti. Ligger nå å sløver i sofaen hos henne - hun har hevnet seg for jeg er pakket inn i masse håndklær. Nybadet og ren er jeg også. Det var den derre utstillinga da. Jeg klarte nesten å lure meg unna med badet til i morgen, men da skal vi vist rekke så mye at det ble dårlig med tid.

Marianne forsøkte å lokke meg opp i badekaret, men det passet ikke herren. Jeg ville dusje og masjerte rett inn i den. Skal kanskje ikke være så vanskelig å ha med å gjøre for en stund. Så nå er det et voldsomt prosjekt med å få lagt ned pelsen min. Det ser egentlig greit ut, så jeg benytter sjansen til å sløve.

Marco er i fin gammel form. Han får sine tabletter og drikker som en svamp. Men ellers får jeg fortsatt lov til å plage ham (inntil et vist punkt). Det er egentlig greit med sånn storebror.

2005-10-06

5. oktober 2005. dag 290

Den ene går og den andre kommer. Skulle nesten tro at vi har svingdør. Marianne og Svein er så opptatt at de ikke rekker å treffe hverandre i døren engang. Svein var ikke helt sikker på om han hadde husket å lukke verandadøren og det hadde jo passet fint for oss to gutter.

Marianne var veldig lettet da hun kom hjem og så at alle dører var lukket og låst. Vel går vi ingen steder, men det er jo greit å vite hvor vi er. Vi fikk en liten tur for vi hadde mye energi som måtte ut. Etterpå ble den en velfortjent middag med brun saus på, nam nam

Maro er i fin form. Han er leken, kosete og veldig sulten. Han må gå på antibiotika noen dager og han får tabletten godt kamuflert i en fiskebolle. Marianne kan jo ikke gjøre forskjell på oss, så da får jeg også smake. Jeg har fått beskjed om å holde meg frisk for det holdt med en "syk" hund. Operasjonen kostet mange penger også, kr. 4500. Takk og lov for forsikring har jeg hørt.

Marco ser litt rar ut i ansiktet også, for dyrlegen har barbert ham litt. Likegreit kanskje at han ikke er påmeldt på utstillingen.

Marianne snakker om noe badegreier, men foreløpig har det bare blitt med praten. Den dumme saksen derimot slapp jeg ikke unna. Håper jeg får beholde noe av pelsen mit. Men i morra er det bading, da slipper jeg ikke unna.

Nå er vi lovet en kveldstur, så frem med turboen og ut å løp.

2005-10-05

4. oktober 2005, dag 289

Marco ble hentet av Marianne og Trine rett før kl. 1000. Plutselig var jeg helt alene hjemme og det er jeg jo ikke akkurat vant med. Marianne gav meg litt knotter på gulvet så jeg hadde noe å holde på med da de dro.

Svein kom hjem litt over kl. 1200 og jeg hadde absolutt oppført meg bra. Hadde funnet en tom plastikkboks på bordet i stua, så den var demontert, men den skulle jo bare kastes likevel. Jeg og Svein hadde liten felles sløvestund før telefonen ringte og Marianne fikk skremt Svein opp av sengen.

Da var det tid for å hente Marco. Dyrlegen hadde ringt Marianne og spurt om de kunne hente Marco litt tidligere. Han var veldig våken og bjeffet og klaget noe fælt. Han ville ikke stå i det dumme buret, men ville ut og ha kos. Jeg skjønte veldig godt på Svein at jeg bare fikk vente hjemme så lenge.

Jeg hilste pent på Marco da de kom hjem. Han luktet litt rart og så hadde han plaster på foten og noe rart i leppa. Måtte smake på og slikke litt. Marco hadde fått ekstra godterier og en ny leke. I tillegg fikk vi fiskeboller som ekstra snadder på maten.

Marco var i fin form og veldig sulten. Han fikk ikke lov til å få mat tidligere i dag, så han sto å kikket på da jeg spiste frokost. Middagen gikk ned på høykant. Etter en liten ettermiddagslur ville Marco leke. Han virker nå ikke så veldig syk nei. Jeg er jo ikke vanskelig å be, så vi lekte tautrekkeleken og fikk ommøblert litt på tepper.

Litt trening på å stå pent måtte jeg også gjennom. Marianne har dessuten lovet oss en liten kveldstur, så vi slapper av og venter.

2005-10-04

3. oktober 2005, dag 288

Da jeg våknet i dag, var fortsatt Kenny på besøk. Skikkelig artig å ha noen andre å herje med - Marco er ikke alltid like glad i å ha meg hengende i halen.

Marianne hadde tatt sine forhåndsregler denne gangen. Ryddet unna litt småtteri som "små valper" synes er digg å tygge/spise på - dessuten hadde hun sprayet noe på ledningene i gangen - det var en spray som vi hunder ikke liker så godt. Vi får sånn ekkelt smak i munnen hvis vi smaker på den. Men ingen fare, vi har ikke gjort noe galt.

Marianne kom i full fres inn døren og pakket oss alle ut i bilen. Marco skulle til dyrlegen i ettermiddag for han har fått en vorte-lignende sak i munnviken. Med historien til Enzo friskt i minne, ville Marianne og Svein gjerne sjekke dette. Etterpå skulle vi bare dra til Hamresanden og dressurkurs.

Jeg og Kenny passet bilen så lenge. Det var ikke lenge Marco var inne hos dyrlegen heller. Dyrlegen vil ha ham tilbake i morgen for å operere bort den dingsen. Ikke skulle Marco få frokost hjemme, men dyrlegen hadde sagt at han skulle få full narkose - lurer på hvordan det smaker. Vi krysser alle labber...

Vi kom tidlig til Hamresanden og fikk leke og løpe ganske lenge. Det kom noen flere hunder etterhvert og til slutt kom Trine. Kenny var veldig glad for å se henne og det var jeg også. Jeg kom igrunnen først frem til henne for å få kos. Merkelig nok var det ikke jeg som ble prioritert.

I dag har vi gjort noe helt annet enn å gå fint i bånd. Vi skulle teste litt blodspor og apportering. Det gikk veldig bra begge deler. Jeg rakk til og med å forstyrre Elin og Cathrine som skulle øve på ringtrening. Jeg fikk en aldri så bitte liten treningsøkt hvor Cathrine var dommer. Skulle ønske vi fikk så snill dommer på utstillingen.

Cathrine stilte meg meget pent også, så Marianne lurte på om de skulle bytte hunder på lørdag. Jeg er blitt litt flinkere til å stå uten å gnage av hånden til Marianne, men det er fortsatt vanskelig.

Saksen kom frem igjen i kveld og enda mer hår forsvant. Jeg ble riktig staselig. Fikk litt hjelp av Svein slik at Marianne kunne klippe litt hale. Vil gjerne beholde den, så her er jeg ganske skeptisk. Men den henger bak her ennå.

Marianne har måtte overta skrivingen for meg i kveld, for jeg er skikkelig utkjørt. Jeg ligger under bordet og snorksover. Svein tror ikke sine egne ører og må sjekke at all den lyden virkelig kommer fra meg. Jeg håper snart noen andre skal legge seg snart slik at jeg kan få litt selskap.

2005-10-03

2. oktober 2005, dag 287

Det ble en usedvanelig lat morgen i dag. Men man kan jo si at det gikk over utover dagen. Svein var på jobb ganske så tidlig, og vi 4 andre holdt godt sengen. Marianne var så trøtt at hun sov til langt på dag. Da begynte jeg og Kenny og leke midt i sengen. Utrolig populært kan man si.

Litt mer fart på sakene ble det da Svein kom hjem. Turtøy på og litt snadder i sekken og mange godbiter havnet i lommen til Marianne. Så var det bare å vente på resten av turgjengen. Og de kom - mannsterke. Her var Elin, Tom og Anna med Bonzo og Debbie og Cathrine med Rossie. 6 tobente og 6 firbente. Det var litt av en gjeng som tuslet bort gaten og på vei til skogs.

Det var et praktfullt vær, og vi hunder fant raskt tonen. Vi er jo ellers mye sammen også, men Kenny er litt ukjent blant de andre hundene. Det gikk nå veldig greit og de lekte og raste og var verdens beste venner. Noen har ikke vært med på denne turen før, og ble litt slitne av bakkene opp. Det er eneste "ulempen" med turen også. Marianne pleier alltid å klage på alle bakkenen og det gjorde hun i dag også.

Noen valgte å snu underveis, slik at de tobente ble redusert til 4 stykker som forsatte turen. Vi har lovet Tom at vi skal gå turen igjen snart slik at han også kan få være med.

Minste tilskudd på stammen er lille Debbie. Hun satt litt i sekk og løp litt sammen med oss store tøffe. Jammen la hun ikke på svøm også - den ca 12 uker gamle saken. Jeg ble helt forskrekket jeg, for det turde ikke jeg på den alderen. Jeg fikk nå badet litt i dag sånn at de ser at jeg faktisk kan svømme.

Turen gikk opp til Kristiansands høyeste topp, Hellestønuten - 166 moh. Her fikk de tobente drikke og sjokolade slik at de fikk litt energi til returen. Totalt var vi på tur i 3 1/2 time og vi fikk skikkelig slitt ut hverfall Marianne og Svein. Tror også Elin og Cathrine ble slitne, har hørt noen rykter om det.

Marianne hoppet i badekaret og der sovnet hun - Svein snek seg inn i sengen og der sovnet han. Jeg og Kenny lå på badegulvet og passet på Marianne, og Marco fikk være helt i fred. Det ble liv i folket igjen slik at de fikk litt middag og sett på tv. Marianne har hatt prosjekt med pelsen til Kenny i kveld, men hun måtte bare gi opp.

Vi bestemte at Kenny skulle få være på besøk til i morgen, så skal Trine heller få ham med seg hjem etter dressurkurset. Da får hun kanskje overta pelsstellet for det var ordentlig tjafsete. Marianne var så glad for at jeg ikke hadde sånn pels. Jeg er så mye enklere å stelle.

Nå har jeg endelig fått jagd Kenny ned fra fanget til Marianne og klar for å overta plassen. Det er mitt fang, kan jo nesten ikke dele alt heller da.

2005-10-02

1. oktober 205, dag 286

Jeg har endelig skjønt at i helgen skal man sove lenge. Dvs bare hvis vi er hjemme. Er litt ute av trening egentlig på dette, for det har vært så mye ting som har skjedd de andre helgene. Må lære dette til Svein også for han dro på jobb 0500. Det var jo fortsatt midt på natten. Vi andre derimot hadde helt fri og kunne sløve lenge.

Den bærbare pc-en er endelig på plass i huset igjen, etter diverse reperasjoner i sommer. Jeg kan endelig bidra til å skrive dagbok, for da ligger jeg på fanget til Marianne og har snuten eller poten på tastaturet. Kanskje dagboken min også nå kan oppdateres litt raskere...?

Marianne og Svein byttet plass i sengen i dag morges, og vi var tre hunder som gjerne ville sove oppå Marianne. Vi sovnet alle sammen godt slengt rundt i seng og på gulv. Jeg måtte til og med dele Marianne med Kenny. Det passet seg egentlig ikke. Svein ringte og sørget for at vi sto opp. Da var det langt på dag og frokost tid for lenge siden.

Han sørget for at vi gjorde oss klar til en liten skogtur. Jeg ble så glad da han kom hjem at jeg hoppet over gjerdet som stod ved hekken vår.

Kort tid etter var det tre hunder som var klare for tur. Vi hadde mye krefter som vi endelig fikk bruk. Kenny var høyt og lavt og over alt - noe som er godt gjort siden han har de korteste beina. Det var ikke mye folk ute i dag, men desto flere dyr.

Marco ble så rar da vi var kommet vel opp i skogen. Han stod og snuste og fikk ganske lav haleføring. Jeg forholdt meg ganske rolig og holdt meg sammen med Svein og Marianne. Plutselig ser Svein en stor elg som beverger seg bort fra oss. Ikke rart Marco reagerte. Da elgen forsvant var det ikke mer skummelt i skogen. Vi traff en gjeng med løpere, men de kjenner vi jo så det var ikke farlig.

I morgen er det ny skogstur, da sammen med Elin og Bonzo og kanskje Cathrine og Rossie hvis jeg ikke tar helt feil. Kenny er fortsatt på besøk og skal også være med i morgen. Kenny har jo med halve skogen inn i hus, for alt henger fast i pelsen hans. Marianne har stelt pelsen i hele ettermiddag og forsatt henger det fast mye rusk og rask.

Vi fikk brev var utstillingsfolket i Telemark til helgen. Her skal jeg være nr. 2 i juniorklassen og vi skal ikke begynne før kl 10 - 11. Da kan vi sove litt lengre før vi må dra. Vi trener litt på å stå hver dag, men det er litt vanskelig å konsentrere seg når Marco også vil trene med Marianne. Får hviske hun en ord i øret om at nå må vi skjerpe oss.

Nå har jeg overlatt pc-en til Marianne og hoppet inn i sengen til Svein. Han skal på jobb kl. 0500 på søndag også, så jeg må få med litt nattakos før han sovner.

2005-10-01

30. september 2005, dag 285

Å takk og lov for at Svein var den som kom hjem først idag. Han fikk ryddet unna alle rampestrekene mine før Marianne kom hjem og det var bra for meg. Jeg hørte Svein si på telefonen til Marianne at jeg skulle være glad for at hun ikke kom hjem først.

Hadde nesten oppført meg bra da. Vi hadde tross alt vært alene hjemme siden 0730 - lenge det for en "liten" valp. Jeg hadde spist på en slippers til Marianne. Skal hun passe den, må hun miste noen tær først, og så har jeg demontert en videokassett fra mor som Marianne har låne. Her får jeg vel trøbbel med mor på toppen av alt. Svein trodde også jeg hadde tatt stearinlyset, men det har Marianne skjønt at hun må sette en annen plass.

Jeg klatrer opp i sofaen og hentet tingene, for de lå på buret. Marianne hadde fått brummet fra seg før hun kom hjem. Da fikk vi besøk også for hun hadde med seg Kenny.

Det var så gøy. Marco måtte knurre litt for syns skyld, men han lot oss to unge være i fred. Det var ikke noe spesielt hundevær i går. Det blåste og regnet og vi ville ikke ut engang. Marianne måtte insistere hardt på en liten kveldstur og da måtte hun være med selv. Vi ble kliss våte iløpet av 2 minutter.

Kenny la seg i kurven min på gangen, mens jeg og Marco sloss med Svein om hvem som skulle ligge i sengen. Alle vant, men Marianne måtte sove en annen plass.

2005-09-30

29. september 2005, dag 284

Hmmmf, lurer på om jeg skal være fornærmet eller ikke. Tenk i går ble jeg 11 måneder, men var det noen som husket på det? Tror ikke det nei. Hadde også gledet oss til en bitte liten mulig tur i dag, men det ble det ikke noe av. Tror vi hadde måtte svømme rundt i tilfelle, for det var myyyye vann ute.

Vi får en lang tur på lørdag hvertfall og da sammen med Kenny. Det har Marianne lovet. Holder hun ikke løftet sitt, så skal jeg sørge for å vekke henne veldig tidlig på søndag.

Heldigvis var Svein hjemme hos oss i hele dag. Det var skikkelig hundekoselig. Marianne kom hjem og hentet oss alle sammen for vi to firbeinte skulle være med på løp igjen. Svein hadde skoleoppgave som hastet litt, så han dro til kompisen for å jobbe.

Det ble ingen tur i løya for oss i dag, for det hadde Marianne ikke tid til. Vi var aktive tilskuere og fikk løpe og bade litt før vi måtte sitte pent ved siden av Marianne mens hun gjorde sine oppgaver. En liten stund måtte vi passe bilen også, men premien var pølser og vaffler så vi klarte oss fint.

Fortsatt ingen Svein hjemme, men det kan jo være fordi at vi må hente ham når han er klar. Nå fyrer vi ovnen og sløver. Noen liker det varmt mens to sorte hunder trekker seg til kaldere steder i huset. Marianne er en ordentlig frysepinn, så jeg har tatt på meg oppgavene å varme henne med jevne mellomrom.

2005-09-29

28. september 2005, dag 283

Svein var hjemme i dag morges. Han som har flydd ut av huset midt på natten de siste dagene. Vi sløvet og passet på at Marianne ikke skulle forsove seg. Vi er raske til å hjelpe med å vekke henne når klokka ringer. Det er viktig å få henne ut av sengen slik at vi kan få frokost.

Vi tuslet inn og plaget Svein da hun gikk. Svein skulle på skolen i dag, så han gikk litt senere. Mens jeg ventet på at Marianne skulle komme hjem har jeg vært på bordet og hentet stearinlyset igjen. Var ikke så mye tygging på det i dag, jeg friserte det ganske bra sist. Måtte liksom bare ha det på gulvet..

Til middag var det valpefor, voksenfor og lasagne. Ikke rart jeg gir fra meg litt rare lukter. I tillegg har jeg jo fått mange nye tyggebein som jeg jobber med nesten hele tiden. Tygger og tygger og tygger. Var akkurat og hentet meg en vedkubbe også.

Marianne sløver godt når Svein ikke er hjemme. Hun sovnet på sofaen og jeg la meg ved siden av for å passe på. Jeg foretrakk at hun sov, for ut på kvelden begynte hun å tukle med den saksa igjen. Babla noe om utstilling og litt klipp. Jeg la meg paddeflat på gulvet og var nesten vanskelig. Men jeg ble jo litt fin da..

Ryktene sier at Svein har fri fra skole og jobb i morgen og at vi skal på tur med Elin og Bonzo. Det hadde vært lykke hvis vi kunne ut og strekke på bena og herje litt. Kenny skal visst være på besøk her i helgen, så da har jeg to gode ører og kose meg med.

2005-09-28

27. september 2005, dag 282

Jeg liker ikke samtalene her i huset for tiden. Det snakkes om at jeg skal "trene" på å være alene hjemme. Hvis de synes jeg herper mye når jeg er hjemme sammen med Marco, så får de bare vente og se. Jeg synes det er kjedelig å være hjemme uten Marianne og Svein.

Jeg overhørte Marianne og Svein snakke om at jeg skulle passe huset alene, mens Svein og Marco skulle trene sammen med Elin i dag. Heldigvis for meg syntes Marianne at det ble for lenge for meg å være alene. Hun ble enig med Svein om at jeg kunne ligge i bilen mens de trente.

Enden på den visa ble jo at jeg fikk trene masse i dag jeg også - det er visst ikke bare Marianne som er "myk". Elin og Bonzo, jeg, Marco og Svein hadde en fellesøkt på Timenes. Jeg måtte passe litt på et tre mens Marco trente, og sang så høyt jeg kunne for dette treet, men løs slapp jeg ikke. Måtte gi tapt, og satt meg stille ned mens jeg så på de andre. Marco satt pent og ventet mens jeg fikk trene. Den eneste som ble liggende i bilen var lille Debbie til Elin.

Elin har "lånt" seg en søt liten tispejente fra Hempts kennelen. Jeg fikk snuse ganske godt på henne i går. Men hun var da fryktelig liten. Er alle så små?

Sent i går kveld ble jeg forresten litt alene for Marianne og Marco skulle hente Svein. Marianne fant ut at hun hadde glemt å legge vekk fjernkontrollene, men jeg var ikke så interessert i dem i går. Det var ikke lange kjøreturen de hadde, så jeg rakk aldri å finne på noen pøbelstreker.

I dag var det endelig storhandel på forsenteret igjen. Marco fikk ny stor sekk med mat, og så fikk vi noen nye leker og mange tyggebein. Har snart spist opp et allerede. Til middag fikk jeg litt mat av Marco, og litt valpefor. Jeg skal visst blande dette en liten stund nå. Spiste nå opp alt for sikkerhetsskyld.

Vi hentet Marianne på butikken i ettermiddag og hun klaget over at vi ikke luktet spesielt godt. Hva har hun imot deilig møkkete myrlukt? Det fant vi jo fort utav - for vi måtte hjem og bade. Marco hadde hatt seg en liten tur i vannet så han var ikke så veldig skitten. Jeg derimot skulle ikke ut i vannet på Timenes, så jeg var ikke så veldig ren.

Svein så fort hvor skitne vi var da vi kom hjem. Vi logret og slo halen i den hvite vegg på gangen. Svein sa da til Marianne at:"DINE hunder er skitne" - det var da en merkelig kommentar syntes jeg for jeg trodde at vi var hunden til Svein også. Hvertfall hadde vi vært det tidligere på dagen. Men i dusjen måtte vi og det tok lang tid før jeg fikk ut alt møkk og sand.

Til dessert fikk vi hvert vårt store grisøret. Jeg som var skikkelig våt gikk og la meg i sengen til Hallvard. Tror det må skiftes på den sengen før han kommer på besøk igjen.

2005-09-27

26. september 2005, dag 281

Svein skulle på jobb kl. 0430 i dag tidlig. Jeg gadd ikke lee på øyelokket for det ble for tidlig for en liten kropp. Marco derimot skulle gjerne hatt litt kos før Svein gikk. Han var ikke helt ferdig innkost etter å ha vvært borte noen dager. Jeg snorksov ved beina til Marianne.

Her i huset er det aldri frokost å få før Marianne står opp. Det er bare hun som gir oss mat. Greit for meg, så lenge jeg slipper å sulte. Frokosten går ned på høykant. Marianne babler noe om at jeg snart skal på voksenfor - men bare jeg får mat er alt greit. Marco sin mat smaker jo godt den også.

Svein kom tidligere hjem, men han måtte sove litt. Vi rakk en dotur før han sovna. Marianne kom litt senere og da ble det middag og dessert i dag. Hun skulle ha noen pannekaker og da må jeg og Marco få litt vi også. Vi er hundepannekakeeksperter - vi sluker dem omtrent hele, og så et digert saftig sleik rundt kjeften.

Så var det skoletid igjen. Vi satt Svein av hos en kamerat, og dro og hentent Kamilla og Pan. Marco var streng med Pan og ville ikke slippe ham inn i bilen. Marco ble flyttet til baksetet, mens jeg og Pan satt bak og vasket hverandre.

Vi var litt tidligere ute, så jeg og Marco fikk løpe litt rundt, og plaske i vannet. Marco måtte vente i bilen, da skolen skulle begynne. I dag hadde vi utstillingstrening. Det var veldig greit å få øvd litt før jeg skal på utstilling igjen. Jeg løp veldig bra i dag og fikk vist meg fint frem. Må fortsatt øve på å stå, for det blir ikke alltid helt bra.

Det er nesten helt mørkt når vi er ferdige, så da er det greit å komme seg i bilen. Vi kjørte Pan og Kamilla hjem, og så var det vår tur til å finne huset. Nå ligger vi å sløver og venter egentlig på at Steinar skal komme innom en tur.

2005-09-26

23. - 25. september 2005, dag 278 - 280

Vi fikk sånn hyggelig besøk midt på dagen i dag. Plutselig er det noen som låser opp døra og inn kommer Trine. Da måtte vi bare vise hvor glade vi er.

Hun hentet mat og halsbånd og reimer og så fikk vi være med ut i bilen. Jeg hadde ikke rukket å ødelegge noe hjemme en gang.

Vi dro hjem til Kenny og fikk leke masse. Ble utestengt på terrassen for Trine skulle gå tur med støvsugeren, men vi raste vilt og hemningsløst og enset ikke så mye.

Marianne var bortreist til Hovden og Svein skulle bare jobbe hele helgen. Ikke greit å være hjemme alene hund i så mange timer alene nei. Da fikk det heller være at Svein savnet oss litt da han kom hjem. Det var vist altfor stille og rolig.

Vi måtte være noen timer alene hjemme hos Trine også, men de timene brukte jeg på å tygge i stykker kurven til Kenny. Trine ble ikke spesielt overlykkelig - og hun ble skikkelig strenge tante altså. Jeg prøvde å gjøre det godt igjen ved å hoppe og sprette, men hun var litt vanskelig å overtale.

Vi prøvde å lure Trine til å stå litt tidligere opp i helgen. På lørdag var det kl. 0715 og på søndag 0630. Vi ble ganske brutalt nedstemt hver gang. Jeg ville så gjerne leke med Kenny, men han var litt småtrøtt så tidlig. Ikke var det noe kos å hente heller, så det var ordentlig synd på meg.

Jeg fikk aller nådigst en luftetur, før Trine krøp langt ned under dyna igjen - sukk, tenkt om jeg også kunne få lov til å ligge under den dyna....

Helgen er nå hvertfall blitt brukt til flittig lek med Kenny. Marco har vært kosegris og skulle helst ligge på fanget til Trine. Han fikk nå hvertfall litt fred fra meg, for akkurat nå var det mest interessant med Kenny. Han jo sånne fine ører å tygge på.

På søndag fikk jeg lurt meg til litt kattemat. Kattematen sto på kjøkkenbordet, men det stoppet da ikke meg. Jeg gjorde skålen så altfor ren, så da ble jeg grundig avslørt. Heldigvis for meg var det ingen som tok meg på fersk gjerning, så jeg slapp ganske greit unna. Kattemat smaker ikke så aller værst heller.

På søndag ble vi puttet i bilen igjen. Trine sa ingeting før vi plutselig nærmet oss kjente trakter. "Skal vi finne mamma" - sa Trine. Lite lurt for da ble det mye lyd. Marianne sa etterpå at hun hørte oss før hun så oss. Gjensynsgleden var så stor at Marianne skulle tro hun hadde vært borte i mange måneder. Vi sa pent adjø og takk for hundepass til Trine også, før vi stormet inn.

Samme runden hadde vi senere på kvelden da Svein kom hjem. Vi forsøkte å spise opp ham også. Da kunne vi finne roen litt, og det tok ikke lang tid før vi sovnet under bordet.

2005-09-25

19. - 22. september 2005, dag 274 - 277

På mandag koste jeg meg hjemme med å spise på ting. De har ikke helt lært at det absolutt ikke bør være noe på stuebordet. Dagens meny har bestått av salte pingviner (lakris) og stearinlys. Til desser har jeg flyttet rundt på en sur fotballsko.

Svein hadde rett og slett glemt lakrisboksen sin på bordet. Fristelsen ble for stor for oss som liker lakris, Marianne har nemlig en liten mistanke om at Marco også kanskje har spist noen etterhvert som jeg fikk åpnet boksen. Stearinlyset derimot kunne hun ikke skjønne skulle smake godt, men jeg har bare "frisert" det litt. Fjernet litt kanter og sånn....

Hundeskole på kvelden ble det også. Rundt i ring vi går. Kan dette nå, så jeg tusler ved siden av Marianne og venter på godbiter. Lærte noe nytt i dag da, vi skulle trene på stå og da kunne jeg plutselig stå og bli. Da må vi jo selvfølgelig trene på det hjemme også, men greit nok. Marianne har meldt meg på utstilling i Telemark i oktober. Det kolliderer med jaktkurset som skal være her hjemme, men vi får heller lære av Svein og Marco senere.

Tirsdag fikk vi være med fra morraen. Vi kjørte først Svein på skolen og så passet vi på bilen mens Marianne var på jobb. Vi fikk da hvertfall gå en liten tur midt på dagen og det var greit. Etter jobb var vi barnevakt for Magnus, og kjørte han på fotballkamp og orientering. Vi fikk løpe litt i skogen mens vi ventet på at han skulle bli ferdig.

Onsdag kom Marianne hjem sammen med Trine. Vi hoppet inn i bilen til Trine og dro hjem til henne hvor vi fant en lykkelig Kenny. Her var det full rulle hele kvelden. Masse leking og kosing. Vi skal være hos Trine til helgen også for Svein skal jobbe og Marianne skal på tur til Hovden.

I dag var ikke Marianne i form, og kom rett hjem fra jobb. Det ble ingen tur i skogen for å se på alle som løp i dag. Det ble masse fyring i ovnen, og kosing i sofaen. Vi er glade bare det er noen hjemme vi da. Marianne sier at hun merker at det er blitt kaldere ute, for jeg sniker meg til å ligge i sengen hele natten. Har endelig lært meg trikset nå med hvor jeg skal ligge for ikke å være i veien.

Marianne sjekker sengen også nå før hun legger seg. Jeg har begynt å putte vedkubber opp i sengen og i sofaen, men der ser de med en gang. Hva jeg skal med den vedkubben i senga? - vel det får være min lille hemmelighet.

2005-09-22

12. - 18. september 2005, dag 267 - 273

Det blir lange kjedelig dager hjemme for tiden. Det har jeg klaget over før, og det gjelder fortsatt. Her kommer det ikke folk hjem før ut på ettermiddagen, og da bør det helst skje noen hundeting synes jeg.

I dag var det skole, og dressurkurs dag. Det er visst veldig populært å øve på å gå fint i bånd, for det gjør vi jo hele tiden. Sitt, bli, innkalling er det også. I dag skulle det være litt apportering også, men siden jeg "kunne" det, så trengte jeg ikke øve akkurat der og da. Marianne snek til seg en dummy og så apporterte vi litt sammen.

Tirsdag kom Marianne og hentet oss midt på dagen. Vi skulle få være med på jobb, men først måtte vi vente noen timer i bilen. Marianne skulle jobbe overtid så da kunne vi være på kontoret sammen med henne.

Onsdagen var det jakttrening. Her fikk vi hente dummy, men måtte også trene på å sitte i ro og se på andre. Det er veldig vanskelig, og jeg har lett for å synge litt da. Det var Svein som måtte jobbe mest for å få tak i en dummy, for den hang fast i treet. Etter mye strev og latter datt den endelig ned.

På torsdag fikk jeg være med Marianne på løp. Jeg satt og så på at mange barn løp først, og så var jeg med når Marianne skulle registrere ut de voksne som skulle løpe. Jeg fikk også i dag stukket til meg litt godbiter fra folk som synes jeg er søt.

Fredagen ble bare kjedelig igjen, for da kom Marianne hjem fra jobb, og så dro hun på besøk senere på kvelden. Svein var først på jobb og så på skolen og så skulle han dømme kamp. Vi krevde masse oppmerksomhet da de endelig var i hus igjen.

På lørdag dro vi i samlet flokk til Hamresanden og Retrieverdag. Her kom det mange kjente og vi hadde noen små uhøytidelige konkurranser. Litt utstilling, natursti og apportering var noe av aktivitetene. Siden Svein skulle dømme kamp i Lyngdal i dag, så måtte vi dra litt tidlig, men jeg fikk nå hilse på min bror Casper. Da var jeg plutselig veldig tøff og brukte mye lyd og stemme. Marianne syntes jeg oppførte meg tåpelig.

Vi fikk være med til Lyngdal og slappet av mens Svein var ute og løp. Vi fikk være ute en del og leke og trene litt. Vi skulle ikke rett hjem etterpå, men på besøk til far. Her måtte vi igjen sitte og passe på bilen, men da sov vi.

Endelig på søndag skulle vi ingenting. Vel Svein hadde masse skolearbeid så han dro på skolen. Vi andre lå lenge i sengen og koste. Marianne brukte dagen til å rydde og sånn, for det var veeldig lenge siden det var gjort. Jeg holdt meg langt unna støvsugeren for den er ikke så gøy lengre. Vi hjalp heller til med å skitne til gulvene igjen vi.

2005-09-12

10. - 11. september 2005, dag 265 - 266

Etter en koselig og rolig morgen, ble vi puttet i bilen sammen med masse pikkpakk. Bestikkelser fikk vi også i form av mange tyggebein og lekene mine. Nok en gang skulle turen gå til Hønefoss.

Jeg og Marco er påmeldt på jaktprøve på Sokna, og det er en liten biltur unna. Synes jo akkurat vi kjørte denne veien. Vi finner oss til rette og skjønner at bak i bilen her er det ikke annet å gjøre enn å sløve. Vi krever noen nødvendige stopp underveie slik at vi kan få strekt litt på bena og gjerne lekt litt. Denne gangen var det hvertfall ikke noe mas om at vi ikke måtte skitne til pelsen.

Vi kom nå frem ut på ettermiddagen en gang, men så var det å finne et sted å bo. Svein hadde ikke bestilt noe overnatting på forhånd, men det fikk vi raskt ordnet. Vi fant et motell på Krøderen som passet oss veldig bra. Vi kunne også få lov til å bo inne på rommet og fikk endelig en velfortjent middag.

Da alle hadde spist, fikk vi ut og løpe og hoppe. Vi fosset rett ned til vannet og testet det. Jeg hentet tennisballen som Svein kastet på vann og gikk i veien for Marco. Svein var jo spent på hvordan jeg ville takle vannaporteringen på prøven. Er ikke alltid raskest til å komme meg uti.

Søndagen måtte vi opp tidlig. Marianne og Svein gikk for å spise frokost, mens vi ventet i bilen. Det ble litt overskudd fra frokosten så jeg og Marco fikk brødskive og ost og skinke. Er ikke noen grunn til at det skal være forskjell på hund og eier nei.

Det var et stykke å kjøre til prøven, men vi fant greit frem. Her var det masse andre hunder og mennesker, og jeg traff min søster Fanny og Rune. Fanny skulle også delta på prøven, mens Rune var med å arrangerte. Han hadde tatt med seg masse vilt.

Det ble mye venting denne dagen, og det ble mye sitting i bilen. Jeg startet i unghund klassen og endelig ble det min tur. Svein var spent, for han synes noe av prøven så vanskelig ut. Jeg klarte meg sånn tålig, selv om jeg ikke hadde helt peiling på hva jeg egentlig skulle gjøre. Jeg fant litt vilt her og der og tuslet inn til Svein med det. Men på vann skulle jeg hvertfall ikke. Nei vet du hva - det var for skummelt. Dessuten lå det noe ute på vannet som jeg ikke ville hente.

Etter mye og men, ga jeg meg og svømte ut mot måken. Her tok jeg en elegant sving unna måken, og dro på land. Da var min prøve over. Jeg fikk ikke noe premiering i dag kan man si.

Senere på dagen var det Marco sin tur, og han reddet familiens ære. Han vant nybegynner klassen og fikk en 2. premie.

Da var det blitt langt på dag, og vi måtte starte den lange kjøreturen hjem.

2005-09-10

9. september 2005, dag 264

Nå er det Marianne som drar tidlig om morraen. Vi spiser frokost halv syv eller syv. Hun har så mye å gjøre på jobb, at hun begynner en time tidligere. Vi tusler inn og legger oss igjen - vi er også trøtte, så vi gidder ikke plage Svein engang.

Vi hører veldig godt når Marianne og Svein kommer hjem. Vi kjenner igjen bilen på lyden, eller sykkelen til Marianne, da pleier vi å gi noen gledesbjeff ja.

I dag hørte vi også Marianne, men vi hørte at hun ikke kom alene. Da hun åpnet døren, så var også mor med. Vi hadde ikke tid til å hilse på Marianne, for vi var mer opptatt med å si hei til mor.

Mor er så glad for å se oss også, og da skal vi kose så mye helst begge to samtidig i sofaen. Mor ble så overfalt at hun ikke klarte å komme unna. Vi vasket og slikket og hadde mye å fortelle.

Det ble knotte-måltider igjen i dag, så jeg er så god som frisk. Vet at Marianne har noen fiskeboller på lur enda, så jeg får prøve å lure dem til meg. Det er så snadder

2005-09-09

8. september 2005, dag 263

Ja denne dagen begynte som alle andre. Vel Svein var hjemme til kl 1030 før vi ble ensom og forlatt. Lykken var derfor stor da Marianne kom hjem og vi fikk halsbånd på. Det betyr at det skal skje noe gøy.

Vi dro i skogen på ettermiddagen for det var nok et løp som skulle arrangeres. Vi rakk aldri rundt løypa selv for vi kom litt sent. Men løpe og leke fikk vi gjort. Marianne måtte gjøre noe fornuftig også innimellom, og da passet vi på bilen. Marianne var bare noen få meter unna, så vi sto bundet til bilen og så på folk.

Det er mange som synes vi er fine, for de kommer bort og hilser og koser på oss. Etter noen timer ble det mindre folk, og da kunne vi slippes igjen. Vi løp og vasset i bekken og lekte og fikk brukt litt krefter.

Dummyene lå i bilen, så fikk trent noen minutter før vi skulle dra. Gikk hvert vårt felt.

Vi måtte hente Svein på jobb, så vi dro til Kjevik. Kom litt tidlig og måtte vente en stund. Badet litt på Kjevikstranden og lekte. Stor glede da Svein endelig kom.

Hjemme vente mer fiskeboller og ris og jeg begynner å bli bedre. Nå er det snart knotter igjen.

2005-09-08

7. september 2005, dag 262

For å si det rett ut - jeg er dritt lei av å være hjemme hele dagen. Selv om jeg har Marco her, så kjeder jeg meg noe så ubeskrivelig.

Det begynner jo å gå utover noen småting her hjemme. Det er ikke så interessant med lekene mine, men Marianne har noen fiiine puter i sofaen. Den siste fjernkontroll har de vist gjemt, så det finner jeg ikke.

Bestemoren til Marianne er flink til å hekle, så hun har heklet pene hvite putetrekk til noen puter. Smakte alldeles fortryllende!

Nå suttet jeg bare på den, og tok den av puten og sånn og tygget bare bitte litt langs sømmen, kan nesten ikke sees......og så brukte jeg den som feiekost.

Uheldigvis for meg kom Marianne først hjem. Jeg har i tillegg endevendt søppelbøtta inne på data/soverommet og lagt søppel i seng, sofa og utover gang og stuegulv.

Jeg ble bryskt avvist da jeg ville ha kos. Hmmmm. Ikke nok med det, men etter noen timer hjemme, så dro Marianne igjen. Vi var nok en gang overlatt til huset. Jeg hadde hvertfall ikke gjort noe galt da de kom hjem litt senere. Vi fikk til og med en liten kveldstur.

2005-09-07

4. september 2005, dag 260

I dag skulle Hallvard og Vegard reise tidlig hjem til Bergen. Det passet egentlig bra inn i planen, for da rakk vi hundetreffet på Timenes.

En liten tur på flyplassen hvor vi delte vaffel med Marianne, så dro vi på treff. Her var det mange som trente til jaktprøven på Ringerike, men det var også en liten flatvalp som også ville forsøke apportering. Valpen var kjempeflink og hentet en kråke. Jeg skjønte at jeg ikke kunne være dårligere, og hentet kråken.

Marianne og Svein var fornøyd med min insats, så det ble med den ene gangen. Svein hadde lagt ut felt til meg, og jeg hentet inn tre dummyer. Etterpå gikk Marco resten av feltet, men han trengte litt hjelp for å finne siste dummy. Vi jobbet så bra sammen at Svein la ut et nytt felt hvor vi gikk sammen.

Jeg brydde meg ikke om Marco, men leitet etter dummyer jeg også. Det gikk veldig bra. Apportering på vann var heller ikke noe problem i dag.

2005-09-06

6. september 2005, dag 261

Uff i natt var det skikkelig krise. Jeg måtte ut og ingen hørte meg. Da var gode råd dyre, og jeg måtte pent gå på do foran verandadøren. Forsøkte å hyle enda litt høyere og da hørte Marianne meg.

Jeg har så vondt i magen og det er så vanskelig å komme på do. Blir bare en sånn ekkel graut. Vi sov en time igjen, før Svein slapp meg ut igjen.

Marianne hadde ikke lyst til å gå fra meg i dag, for hun regnet med at jeg trenge doturen i løpet av dagen. Men hva skal man gjøre når jobben kaller? Hun la ut tepper foran verandadøren og gikk. Jeg var glad for det teppe, for da kunne jeg gå på do, og så dekke det til med fliken av teppet.

Marianne syntes så synd på meg da hun kom hjem, for jeg hadde vært på do tre ganger inne, og kastet opp også. Det er kjedelig å være syk, for det blir så dårlig med mat da.

Svein hadde begynt tidlig på jobb i dag også, så han ville sove litt på ettermiddagen. Jeg og Marco fikk være med Marianne på stadioen og se på folk som løp, støtet kule og kastet spyd. Nå var jeg ikke i værre form en at jeg kunne herje litt med Marco.

Marianne satte seg på en stol der de støtet kule, og den sporten var veldig interessant å se på. Jeg var veldig klar til å hente den ballen som de kastet, men jeg satt fast i Marianne. Hun fikk seg en del ufrivillige rykk i det jeg ville prøve å stikke av.

Marianne sa at den "ballen" henter du bare en gang. Hva mente hun med det? Den så jo ikke så tung ut......

Hjemme igjen ventet det et fest måltid - fiskeboller og ris. Det gikk ned på høykant og passet magen min veldig bra. Jeg har hatt noen dårlige vaner i det siste. Tar en tur ut og spiser det andre dyr har lagt fra seg. Kan si at jeg ikke akkurat lukter blomster nei

2005-09-06

5. september 2005, dag 259

Svein har fått sånn fint merke i panna. Jeg synes det ser så rart ut for det er bare en rød strek. Svein skuler bort på meg og sier at det er min skyld. Merkelig det for jeg skulle jo bare kose - litt. Kan jo ikke for at tennene ble så ivrige at de skrapte bort i huden til Svein vel.

Forøvrig gikk Svein på jobb midt på natten igjen, han begynte kl 0430. Vi andre mener nå det er best å sove på den tiden.

Svein kom hjem fra jobb, hentet oss og så dro vi på besøk til Elin og Bonzo. Åhhh Bonzo hadde mange flere leker enn meg! Vi brukte dagen på å forberede oss på skolegang. Svein prøvde seg på ettermiddagen at han var for trøtt til å være med, men her var ingen nåde. Han og Marco trener litt lydighet, men bruker stort sett tiden til å prate med andre. Jeg derimot må trene og trene. Det er mye trening på sånn gå fint i bånd, og jeg er blitt flinkere. Det kan jo ha noe med at Marianne er blitt litt strenger også.

Vi skulle trene på sitt og bli. Det er jeg egentlig veldig god til. Instruktøren sa at hvis man klarte å få hunden til å sitt og bli i 1 og halvt - til to minutter, så var det veldig bra. Men det burde man trene på hjemme først. Vi skjønte ikke helt problemet. Jeg fikk beskjed om sitt og bli, mens Marianne gikk fra meg og stod ca 20 meter unna. Jeg satt i to minutter helt alene, mens det var masse andre hunder i nærheten. Marianne kom tilbake og jeg fikk godbit og masse skryt.

Kenny var også veldig flink til sitt og bli, så vi tok raskt en pause og gikk litt inn i skogen hvor vi fikk leke litt sammen.

Jeg blir litt trøtt etter 2 timers dressurkurs, så da mister jeg interessen. Min lille mage har også ikke vært helt bra i dag, og jeg ble skikkelig dårlig i kveld. Det var ikke pent det jeg klarte å legge fra meg.

Jeg drakk litt vann og så fikk jeg legge meg i bilen. Måtte ut mange ganger i løpet av kvelden.

2005-09-05

3. september 2005, dag 258

Etter nattens sene sengetid, var jeg glad for at Vegar var litt tidlig oppe får å se barne-tv. Da fikk jeg hvertfall komme ut og gjort noen nødvendige ærender.

Marianne dro for å handle og vi andre fant frokost og Svein begynte å snakke om tur. Det var ordentlig flott hundevær ute, og det krever skogtur.

Vi fem gutter dro avgårde, mens Marianne ble hjemme for å sloss med plenen. Det er lenge siden den er blitt klippet så det var litt høyt gress.

Vi hadde ikke skogen for oss selv som vi pleier, for det var andre folk ute og ville gå tur. Vi raser rundt som vanlig, og trenger ikke tenke mer på båndtvang på mange måneder.

Vi fikk nå mye skryt av fremmede i dag fordi vi er så lydige og gjør alt Svein sier. Underholdning sto vi også for da vi badet. Vi hoppet og svømte og hadde skikkelig hundedag. Trenger ikke tenke på pelsstell på en stund, for vi skal ikke på utstilling igjen med det første.

Vel hjemme trodde Svein at vi skulle være slitne, men med litt middag innabords, var det fortsatt full rulle. Vi ble ikke slitne før lang ut på kvelden, da sovnet vi under bordet.

2005-09-03

2. september 2005, dag 257

Det er altfor mye aktivitet i dette huset - eller kanskje jeg skal si utenfor huset. Disse eierene mine tillater seg til å ha hobbyer som ikke har med hunder å gjøre. Forkastelig.

Svein feks måtte helt plutselig ut å dømme fotballkamp. Hallvard og Vegard måtte være med, mens vi to svarte ble degradert til husvakt. Ikke nok med det, men Marianne forsvant til byen og skulle på fest!! fy for skam for en prioritering.

Her har hun akkurat så vidt kommet inn døren etter å ha vært borte, og så drar hun ut med masse fremmede folk. Dette vil jeg gjerne klage til noen om.

Men så ille er det jo heller ikke å være hund her. Alle kommer jo trygt hjem igjen, og vi fikk være med Svein å hente Marianne. Da var det derimot blitt langt på natt, men vi holdt oss våkne for å få samlet flokken igjen. Vi stupte i seng da vi var vel hjemme igjen ca sånn 0230 og snorksov vel og lenge.

2005-09-02

1. september 2005, dag 256

Ny tur til flyplassen for oss. Svein har vært hjemme hos oss i dag, for han skulle hente Hallvard og Vegard på flyplassen rundt kl ett.

Vi er ganske drevne på dette nå, og det er ikke problem å gå i svingdøren lengre. Som vanlig får vi mye oppmerksomhet fra alle som Svein jobber med. Vi avslører også raskt at Hallvard og Vegard er dem vi venter på. Vi blir så glad når de kommer.

Senere på ettermiddagen kjørte jammen Svein til flyplassen igjen - denne gangen alene. Da var det Marianne sin tur til å komme hjem. Det tok noen få sekunder fra hun åpnet døren til av vi skjønte at det var hun som var kommet hjem. Marco sang så glad var han. Da blir det også fullt kaos om hvem som kan få hilst mest og først og hele tiden.

Marianne lagde god mat til alle, og vi to gutter passet på dem mens de spiste. Veldig viktig at vi også får være med, selv om det bare er å ligge under spisebordet.

2005-09-01

31. august 2005, dag 255

Svein dro på skolen og lot oss passe huset. Tok livet litt mer med ro og lot tingene på være i fred. I ettermiddag dro vi til Lillesand på jakttrening. Tror du jammen ikke at min bror Casper også kom. Han hadde tatt turen fra Tvedestrand for å være med på trening.

Etter noen forsøk klarte Svein å lure meg ut i vannet. Da var jeg ikke redd lenger og gikk på vannet flere ganger. Siden Marianne ikke var med, så måtte Svein bytte på å trene meg og Marco. Jeg var ikke like tålmodig mens jeg ventet og sang "jeg vil også trene - sangen" pent var det ikke men jeg fikk nå trene igjen etter Marco var ferdig.

Marco var litt mer voksen og dannet, og satt pent og så på uten å gi en lyd.

Vi fikk en lang kjøretur før vi endelig kom hjem. Svein skulle hente noen frysebokser i Fevik som skal brukes til å oppbevare vilt i. Den ene frysen kjørte til Evje, mens den andre fortsatt står ute hjemme hos oss. Det var ingen pen og ren frys, og den luktet ikke spesielt godt heller.

Mennesker har noen kresne neser. Jeg var veldig nysgjerrig på lukta og var borte å sjekket flere ganger, men kunne ikke se noen dyr. Forklaringen fikk vi senere da det viste seg at Svein hadde glemt en kanin igjen på tilhengeren som frysen stod på.

2005-08-31

30. august 2005, dag 254

Svein kjørte Marianne til flyplassen tidlig i dag tidlig. Vi fikk ikke være med, for Svein dro rett på skolen etterpå. Ikke fikk vi være med Marianne heller for hun skulle på kurs i Oslo i tre dager.

Vi har hvilt og samlet krefter, og da må det jo gå utover noe her hjemme. Jeg kjeder meg og det hjelper ikke med tyggebein, leker eller at Marco er her.

Jeg hadde skjult mine sport godt, trodde jeg, men jammen ble jeg ikke avslørt. I dag har jeg demontert en ny fjernkontroll. Svein oppdaget det etterhvert, og jeg skjønte på telefonsamtalen han hadde med Marianne at hun ikke var helt fornøyd. Svein sa til meg at det var bra at det var han som kom hjem først.

Svein fikk nå tv og dvd spiller til å virke sånn under tvil, men må nok investere i en ny fjernkontroll. Nå ligger det ikke så mye ting igjen på bordet når vi er alene hjemme. Til og med saueskinnene er gjemt bort. Kjedelig å være alene hjemmehund så.

2005-08-30

29. august 2005, dag 253

Trøtt trøtt og trøtt. Det har dagen handlet om. Vi har ikke helt kommet oss verken to eller firbeinte etter helgens aktiviteter. Det ble ikke mye avslapping, men det var veldig gøy.

Mandag er skoledag, og vi tuslet ut til dressurkurs på Hamresanden. Jeg går sammen med Kenny og Pan og flere andre hunder. I dag har vi fortsatt meg å gå fint i bånd, trent på vendinger, sitt og bli og litt innkalling.

Jeg var så trøtt at jeg måtte legge meg ned litt underveis. Har fått masse godtbiter og de fortjener jeg jo for jeg er egentlig flink.

Marianne fikk pakket ut og ryddet litt da vi kom hjem, men tror du ikke hun er i gang med å pakke en ny koffert. Denne gangen er det bare hun som skal på tur, og vi tre gutter skal passe på huset hjemme. Egentlig greit at vi ikke skal ut å kjøre mange timer i bil igjen - greit med en bilpause.

2005-08-29

28. august 2005, dag 252

I dag er jeg 10 måneder. Har vokst veldig i helgen påstår Marianne. Hun synes plutselig jeg har fått sånn lange bein.

Klokka ringe fælt tidlig i dag. Utstillingen skulle begynne kl 0800 og det var jo nesten midt på natten, hvertfall på en søndag. Vi dro fra hotellet kvart på syv og jeg benyttet sjansen til å sove litt.

I dag var Marianne litt mer våken, så da klokken var 0800 var vi klare til å gå i ringen. Jeg var blitt børstet og vasket litt, halsbånd og nummer på plass for ikke å glemme alle godbitene som trengs.

Jeg sto og sto for dommeren, løp pent også. Marianne har litt problemer med å få strekt meg ut, så her må vi jo øve. Marianne hørte noen rare lyder fra sidelinjen og der sto Sissel som viste med hendene at jeg ikke fikk strekt meg godt nok ut. Det ordnet vi på med en gang. Noe riktig må jeg har gjort for jeg fikk nok en rød sløyfe og ble nr. 2.

Alle var kjempefornøyd og syntes det var morsomt. Marco fikk også i dag rød sløye, så Marianne og Svein var fornøyd med ustillingsresultatene på oss. Vi ble igjen en stund til for å se hvordan det gikk med andre i retrieverklubben. Bonzo var kjempeflink og fikk supre resultater, og Rossie fikk også rød sløyfe og ble plassert. En god helg for lekekompisene mine.

Vi pakket bilen og begynte på turen hjem. Vi stoppet i Hokksund og her fikk vi endelig bade. Turen hjem gikk greit og jeg og Marco sov stort sett hele veien. Vi var ordentlig slitne, og vi gikk rett og la oss da vi endelig kom hjem.

2005-08-28

27. august 2005, dag 251

Det var et hyggelig hotel vi var kommet til. Bare masse kjente mennesker. Elin kom med Bonzo og Odin, Cathrine og Rossie var her, og jammen dukket ikke Steinar, Kamilla, Rico og Pan opp også. Enda var det mange hunder der også som jeg ikke hadde hilst på før.

Vi bjeffet ikke så mye i løpet av natten, men litt lyd må en jo spandere. Det var deilig å bo på hotel, for her fikk vi være i sengen hele tiden. Jeg ville nå helst ligge under sengen jeg da, og det var akkurat passe plass til meg.

Vi var tidlig oppe og dro avgårde til utstilling. Vi måtte kjøre i 30 minutter før vi var fremme, og vi dro i samlet tropp. Jeg skjønte at folk var glad ikke politiet var ute så tidlig for jeg tror det ble kjørt litt for fort.

Her fikk vi dele telt sammen med, Rossie, Rico og Pan men det ble plass nok til alle. Flere søsken fikk jeg hilse på. Her kom Gizmo, Casper, Fanny og Stella. Vi er ikke fullt så like nå nei, men like fine er vi alle sammen.

Marianne var litt smådistre i dag også, hun har tydeligvis erfaring med at utstillinger aldri begynner på tiden. Vel i dag fikk hun seg en overraskelse, for på slaget 0900 skulle vi i ringen. Hun var ikke klar i det hele tatt, og det var vel egentlig ikke jeg heller da. Jeg fikk slengt på meg båndet, og hun fikk på plass nummeret mens vi fyker ut i ringen. Da finner Marianne ut at hun har glemt godbiter, og jeg vil jo ikke opp og stå uten bestikkelser.

Heldigvis kom Svein med snadder, og jeg reiste meg. Ellers gikk det greit. Jeg fikk en rød sløyfe og ble plassert som nr. 4. Det var vi alle fornøyd med.

Marco skulle i ringen litt senere og han fikk også en rød sløyfe, men ble ikke plassert. Vi ble en stund for å se på andre kjente som skulle stille ut, men til slutt tok trøttheten overhånd og vi dro tilbake til hotellet.

Her ble det litt mat, før vi alle fire sovnet. Vi skulle treffe Sissel og Rune og mine søsken senere på ettermiddagen. Her fikk vi snuse og leke litt forsiktig, for vi måte være i bånd. Vi kunne ikke være lenge, for Svein og Marianne hadde avtalt med resten av gjengen at de skulle ha middag på hotellet.

Jeg og Marco fikk ikke være med på middag, men måtte pent passe hotellrommet.

2005-08-27

26. august 2005, dag 250

Vi var litt bekymret da Marianne skulle dra i dag, men siden Svein fortsatt lå og sov følte vi det trygt å la henne dra.

Det var ikke mange timene før hun var hjemme i dag. Da begynte hun og Svein å bære ting ut i bilen. Vi pilte ut og satt oss klar bak bilen. Marianne tok hintet og slapp oss inn på plassen vår. Turen gikk først til forsenteret for jeg måtte ha en ny sekk med mat. Marianne sa at dette var den siste sekken med valpefor jeg skulle få, for nå er jeg snart så stor gutt at jeg kan få voksenfor.

Opp på vekta og jeg veier nå akkurat 30 kg. Marco holder vekten sin på 29,20 kg. Noen nye tyggebein og grisører ble det også.

Planen videre var at vi skulle kjøre mot Hønefoss, men siden Marianne rotet litt i dag, så måtte vi hjem og hente skålenen våre. De sto godt igjen på kjøkkenet, sammen med vannkannen. Det viste seg også at de hadde klart å glemme fotoapparatet denne gangen, skulle ikke tro de hadde vært på tur før.

Det var varmt å være i bilen, og vi hadde veldig lyst til å bade, men det fikk vi ikke lov til. Vi sovnet i bilen og det var like greit for vi skulle kjøre i mange timer.

Ut på kvelden nærmet vi oss mine hjemtrakter og vi skulle besøke Sissel og Rune. De fant vi på en campingplass sammen med Hedvig og Miro. Her var også min søster Fanny på besøk. Sissel og Rune klemte og kikket og studerte meg en lang stund. Sissel var borti meg med saksen også, men det var ikke mye stuss som måtte til. Jeg tror jeg passerte testen.

Etter et lite opphold her, dro vi videre til Klækken hotel. Her skulle vi bo i helgen. Vi var trøtte og slitne alle mann, og det var greit å få slappe litt av. Vi skulle jo tidlig opp på lørdag.

2005-08-26

25. august, dag 249

Har ikke skjedd noe som helst i dag. Jeg, Marco og Marianne hadde felles snorkestund i natt, så Svein valgte nabosoverommet. Derfor har vi fått god plass i senga og kunne plage Marianne litt i natt. Skal helst ligg inni, under, over gjennom henne. Nærmest mulig og mest mulig kos.

Ikke har vi ødelagt eller flyttet på ting heller. Som sagt så har de jo gjemt sauskinnene. Svein var først hjemme, men han forsvant for å dømme fotballkamp. Marianne hadde tatt turen i heia uten oss, men vi kan vel ikke være med hele tiden - eller er det akkurat det vi kan? Det må diskuteres litt, vi er jo være med gutter.

Marianne ble overfalt da hun endelig kom hjem. Vi hadde så mye å fortelle og klage litt på en kjedelig dag.

Det nærmere seg utstillingen, og det ble puttet ting i bagen vår og buret havnet i bilen. Det var grunn til å bli litt urolig, men det hjalp da Marianne satte seg i sofaen. Vi tror ikke det skjer noen mer i kveld, men vi får sove med et øye åpent i natt.

2005-08-25

24. august, dag 248

I dag har vi vært veldig mye alene hjemme synes vi. Hvordan skal vi få tiden til å gå? Vi har for tiden tilgang på hele leiligheten og kan egentlig legges oss hvor vi vil, men jeg er nå glad i kurven min på gangen. Den var litt hard og ukomfortabel å ligge i dag. Hvordan skal jeg få soveplassen min god og myk?

Hmmm tenke tenke, tygge tygge. Det lå spor etter meg fra stuen og ut i gangen. Det så ut som en middels slåsskamp. Heldigvis har jeg forsatt valpelisens, så reaksjonen til Marianne og Svein ble ikke så veldig avskrekkende. Hva skal de uansett gjøre ? de var jo ikke hjemme. På sofaen her hjemme har de liggende sauskinn. Det lukter veldig godt og er godt å mykt. Jeg har da tatt turen opp i sofaen, klart å få løs skinnet og dradd det med meg ut i gangen, og opp i kurven. Pent dandert og deilig mykt.

Opp med labben de som tror jeg fikk beholde skinnet i kurven?? Akkurat - et ganske nedslående resultat. Borte vekk ble det, og nå blir det gjemt bort når de går for dagen.

Jakttrening ble det sagt, og dermed begynte det å pøsregne. Det er sjelden jeg har sett Marianne og Svein så kliss våte uten at de bader. Det er jo den jaktprøven som de snakker om, jeg må vel kanskje trene litt.

Svein skulle ha meg til å apportere på vann, men den var ikke helt enkel. Det er fortsatt vanskelig å miste fotfeste. Men det gikk egentlig veldig bra. To dummyer måtte på vann før jeg fosset uti. Hentet mange dummyer på vann i dag. Det ble også trent med vilt, og jeg hentet kråke og etter litt om og men en måke. Det var ikke så veldig morsom med den dumme måka, men jeg klarte det sånn tålig.

Til slutt var det litt utadsendig sammen med Marianne, før vi pilte til bilen og hjem. Det var nå helst Marianne som pilte til bilen, jeg hadde det ganske ok der jeg var.

Vel var vi våte da vi kom hjem, men enda mer vann skulle vi få. Det var dusjetid. Hundeshampo smaker godt, så jeg vil helst vaske meg selv. Vi ble nå pene og rene, og fikk jo nesten vasket huset på den måten. Marianne klarte å få greid pelsen min slik at den ikke står til alle kanter, så nå er det nesten vanskelig å se forskjell på meg og Marco.

2005-08-24

23. august, dag 247

Jeg har tidliger fortalt om at jeg og Marianne har plantet ny hekk. Riktig pen er den blitt også. Innmari populær å tisse på, og alle på to bein insisterer å gå rett gjennom den. Marianne er rimelig lei av all tråkking til hund og folk, så hun har satt opp et "gjerde".

Dette gjerde består av pinner som står i bakken, og så har hun trukket tau mellom rundt og over disse. Opptimist som trodde det skulle hjelpe for noe. Svein kom jo hjem fra jobb, og da hadde ikke jeg tid til å løpe rundt noen steder, så jeg smatt gjennom hullet i gjerde og pilte ut til Svein. Dessverre for meg så Marianne hva jeg gjorde, så det var en fryktelig sint stemme som ropte på meg.

Tror du jeg lærte?? Nei helt riktig, gjorde akkurat det samme en liten stund etterpå. Uansett, det såkalte gjerde lever ennå og hekken får være sånn litt i fred av og til.

Jeg fikk være med Marianne på stadion i ettermiddag. De mener fortsatt at jeg har bar behov for sosial trening. Kan det være fordi jeg er redd min egen skygge for tiden? Hmmmm, det er mye som er veeldig skummelt nå og da er det best å bjeffe litt. Jeg er også veldig mye roligere når Marco ikke er med. Det var ikke kamp om å komme først ut av bilen engang, Marianne måtte nesten dra meg ut av den.

Det var gøy på stadion. Masse folk å se på og jammen ble det ikke litt ekstra kos også. Folk blir overrasket når Marianne sier at "det er valpen". Da synes alle at jeg er blitt veldig stor og fin gutt.

2005-08-23

22. august 2005, dag 246

Nå er hverdagen på full fart tilbake. Skjønner jo nå hvor deilig vi har hatt det når det har vært folk hjemme hos oss i mange uker. Marianne og Svein dro på jobb og skole i dag morges, og vi var hele dagen alene hjemme.

Jeg er fortsatt sliten etter Kenny leking, så jeg har ikke orket å gjøre noe galt, men bare sovet.

Ferien er over for min del også, for i dag skal jeg bli skolegutt igjen. Nytt dressurkurs venter på Hamresanden, og denne gangen skal også Kenny være med. Vi skal hente Trine og Kenny så kan vi kjøre i samme bil.

Skole var slitsomt. Jeg måtte legge meg ned litt på slutten, og var passe lei. Svein og Marco var også med, men de trente litt på egenhånd. Vi trente på å gå fint i bånd og sitte på plass. Jeg har sikkert sagt det før, men jeg gjør jo alt for en liten godbit.

Svein kastet dummy til meg etter kurset og jeg hadde litt krefter igjen til å hente dem. Kenny var også passe sliten, så nå er det heldigvis en uke til neste skoledag.

2005-08-22

12. - 21. august 2005 - dag 236 - 245

Jeg er absolutt helt utslitt! Fryktelig slitsomt å være på sånn hundeferie hos Kenny. Jeg sover og snorker og løper i søvne og er vist absolutt et syn der jeg ligger. Nå skal jo ikke Svein og Marianne si så mye da, for de er rimelig trøtte selv. Det samme er Marco som ligger og purker og sover han også. Vi har hoppet opp i senga til Marianne og Svein igjen, og koser oss.

Vi får ikke lov til å være i sengen hos Trine, men likevel klarte vi tre hunder å snike oss opp i sengen etter at Jan Erik var gått på jobb. Da Trine våknet var vi tre glade hunder som ville ha oppmerksomhet.

Hallvard og Vegard skal hjem til Bergen i dag, så vi må litt tidlig opp og pakke ferdig og spise litt. Jeg og Marco fikk lov til å være med på flyplassen for å si hadet. Det var mange som ville hilse på oss, for Svein jobber jo litt her nå, så han kjenner mye folk. Det var spesielt en passasjer som syntes vi var så fine, at Marianne var litt bekymret for at han skulle kidnappe oss.

Flyet med Hallvard og Vegard dro, og vi ruslet hjemover. Noen få butikkstopp ble det, men det var så varmt i bilen at det var litt ubehagelig. Marianne fjernet gitteret i bilen da de skulle til Danmark, så vi hadde fri tilgang til hele bilen. Det var jo ikke snakk om at jeg ville sitte bak, når jeg kunne overta sjåfør-setet.

Ikke bønn, men bak havnet jeg likevel. Lørdag og søndag var det arbeidsdager for Svein. På søndag begynte Marianne å romstere igjen. Hun er jo fortsatt ikke til å stole på, for hun begynte å pakke ting og tang - igjen. Nok en gang pakket hun også masse hundemat og dummyene våre havnet i en bag. Da satt jeg og Marco på hver vår side av bagen for å passe på. Trine og Kenny kom, og de hadde også pakket masse ting. Vi ble puttet bak i bilen til Kenny og endelig fikk vi vite at vi skulle på hyttetur en hel uke.

Det var deilig å være på hytta. Alle tre har lekt mye sammen og koset oss ute og inne i sofaen. På tirsdag måtte vi en tur til byen igjen, og da fikk vi være med å se på folk som deltok på løp. Marco ble igjen hjemme hos Svein for de skulle trene jakt på onsdag. Vi hentet Marco på torsdag morgen for da var vi en veldig kort tur til byen. Marco var veldig glad for å være med. Svein har jo jobbet og begynt på skolen igjen, så han var litt opptatt.

Jeg har voktet skogen og hytta og bjeffet på alt jeg har luktet og ting som jeg tror jeg har sett. Det er så gøy å kunne være ute hele dagen om man vil. Ikke noe mas og bare ordentlig hundeliv. Hver dag har vi trent jakt, og jeg har fått gått felt mange ganger.

Svein syntes min fremgang innen jakttrening hørtes så bra ut at han likegodt meldte meg på jaktprøve i september. Ups er det skummelt? Skal være flink gutt å trene mer.

På fredag hentet vi Jan Erik på Evje. Han ville besøke oss i helgen, for å jobbe litt. Han jobbet og vi så på, og sov litt innimellom. Jeg og Jan Erik måtte diskutere litt om hvor han skulle sove, for han ville gjerne ligge på min plass i sofaen. Vi kom til enighet - Jan Erik la seg en annet plass i sofaen, og jeg fikk bruke bena hans som hodepute og slåssplass med Kenny neste morgen.

Alt som er gøy tar jo slutt en gang - selv for en liten hund på 9 måneder. Jeg er like stor som Marco og Trine kaller meg bare for "tredve kilos valpen". Skikkelig ståpels har jeg også. Marianne har litt av en jobb å gjøre for å få meg presentabel til utstilling. Litt klipping er det blitt denne uka, men Marianne klager sånn på at jeg er så brun. Kan vel ikke jeg noe for vel.

Siste felt på myra er lagt og jeg har nå hentet tre dummyer. Ikke så jeg hvor Marianne la dem heller for jeg ventet i hytta. Fikk mye skryt ja. I tillegg så rakk vi å teste et blodspor. Litt skeptisk var jeg, men gikk hele sporet og fant snadder i enden av sporet. Hvor det dyret hadde gjemt seg vil jeg helst ikke vite. Hadde litt lav hale, men gjorde en god jobb.

Svein var hjemme å sov da vi kom. Han hadde begynt på jobb midt på natta og var ikke helt våken. Det kan man jo si gikk raskt over. 8 labber i senga og Svein ble nesten sjøsyk. Myyye kos å ta igjen. Har ikke sett Svein på en hel uke. Man kan også trygt si at resten av søndagen gikk bort i soving.

2005-08-21

7. - 11. august 2005 - dag 231 - 235

Marianne har hentet frem kofferten sin. Hmmmm her skjer det noe som vi ikke har kontroll over. Hun snakker med seg selv og driver å skriver huskelapper. Maser på Svein og Hallvard og Vegard. Løper frem og tilbake fra vaskemaskinen, og rydder både inne og ute. Vi skjønner nesten at det er best å holde seg litt unna.

Men det er nå lettere sagt enn gjort, for nå er det hundeting og tang som legges frem. Vi sitter som to lys på kjøkkenet for hun pakker masse hundemat.

Endelig får vi komme ut i bilen sammen med tingene våre. Det samme får marsvinene, så jeg og Marco må sitte i sete for marsvinene har tatt plassen vår. Det er tryggest å være i bilen, for da blir vi nå hvertfall ikke glemt. Det var ikke lange kjøreturen, for Trine møtte oss på veien. Lenge siden vi har sett Trine og Kenny for de har vært på hytta.

Nå fikk vi vite at vi skal på ferie til Trine i noen dager. Marianne og Svein skal til Danmark sammen med Hallvard og Vegard. Marco kan egentlig være med til Danmark for han har tatt sånn rabies-vaksine, men det har ikke jeg. Uansett mener Marianne og Svein at vi har det mye bedre hos Trine. Her kan jeg jo også herje med Kenny og snuse på pus.

Hos Trine har vi oppført oss nesten eksemplarisk. Det har vært fryktelig skummelt noen ganger for det var masse skyting med dynamitt ute i gata. Noen skal visst bygge hus og da bråker de helt forferdelig synes jeg. Det smalt og jeg hoppe og da måtte jeg si fra at dette ikke var noe gøy. Jeg kikket på Trine, men hun gadd ikke bry seg om smellet. Etter mange smell og noen dager, gadd ikke jeg heller å bry med. Trine sa at det ikke var farlig, så da får jeg vel tro på henne.

Trine sendt daglige rapporter om oss to svarte til Marianne. Det var stort sett bare skryt. Litt forsiktig kjeft får jeg av og til, men det er jo bare fordi at jeg ikke alltid har lyst til å høre etter. Gir meg ganske fort, for kjeft er ikke morsomt.

Morten pusekatt var kjempeskummel denne gangen. Han snuste på meg og da ble jeg fryktelig skeptisk og ville prøve å rømme litt. Holder meg på trygg avstand fra ham ja.

På torsdag fikk vi være med Trine ned til byen. Her stod vi på ferjekaia og så på danskebåten som kom inn. Ut av båten kom det masse biler, og plutselig var det noen kjente stemmer som ropte. Jeg skjønte ikke hvor de stemmene kom fra, men Marco så Svein og Marianne og ble helt vill. Vi måtte vente noen minutter før de kom til oss og da var det full rulle og kjempemye hilsing. Jeg har jo lurt på hvor de har gjemt seg disse dagene, og var litt redd for at de kanskje hadde glemt meg.

Jeg hadde nå hvertfall ikke glemt dem, og hoppet inn i bilen for å være sikker på at jeg fikk bli med hjem. Hadde nesten ikke tid til å si hadet til Trine og Kenny. Kenny var for trøtt til å si hadet også, for han har jeg nesten slitt helt ut.

2005-08-11

2.- 6. august 2005, dag 226 - 230

Nå har vi byttet litt på sånn ferie. Svein er hjemme og sløver lange dager sammen med oss gutter. Hallvard og Vegard har fått låne en sånn spilleboks, eh x-boks var det, så de vil helst sitte i ro foran tv og spille. Jeg er borte hos dem av og til for at å si at her er jeg faktisk.

Når vi endelig får leke og herje litt får vi bare beskjed av Svein at sånn leker man ikke inne. Vi synes jo det er kjempegøy å få hoppe i sofa og seng for å prøve å få tak i tauknuten. Ekstra moro er det når Hallvard og Vegard gjemmer seg under dyna og vi må prøve å komme under. Vel uansett når vi sniker oss til disse lekene, blir vi alltid kastet ut. Leking foregår visst ute i hagen.

Vi kan klare å leke ute også og løper og hopper og prøve å klatre i treet. Vegard har lært at han ikke skal slenge sine leker utover alt for da er de helt plutselig ødelagt. Frisbeen bærer preg av mange hundetenner. Å den er så god å bite i....

Det holde på å flytte inn noen nye folk i etasjen over og det er vanskelig å være en stille gutt med så mye ny tråkking og fremmede biler. Jeg forsøker å være en flink vakthund, og av og til tror jeg det virker for de setter seg i bilen å kjører avgårde. Men etter en stund er de jo tilbake igjen, og da må jeg igang igjen. Marianne og Svein forsøker å forklare at jeg må bli vant med disse lydene, men det tror jeg ikke noe på. Bjeff bjeff sier nå jeg.



2005-08-06

1. august 2005, dag 225

Marianne begynte på jobb igjen i dag. Hun skal bare jobbe en liten uke, før det er mer ferie og fri. Det tok litt tid før jeg våknet, for er ikke vant med at noen skal opp så tidlig igjen. Det var ikke værre enn at jeg klarte å spise litt frokost.

Jeg har hjulpet Marco ved å fjerne sokken han må gå med på bakpoten, og dradd av han flåtthalsbåndet - igjen. Marianne synes det er godt gjort at det fortsatt henger sammen.

Marianne kom litt tidligere hjem for å hente Marco. Svein og Hallvard ble også med, og turen gikk til dyrlegen. Jeg og Vegard var husvakt. Marco er slapp og daff pga kuttet i labben, han har heldigvis ikke fått kennelhoste for det ble sjekket. Dyrlegen klippet litt i poten og han fikk sprøyte og tabletter.

Jeg må ha sjarmert dyrlegekontoret litt for dyrlegen lurte på hvordan det gikk med meg. Heldigvis kunne Marianne og Svein si at jeg er i kjempeform og har ikke merket noe etter min innsats som maursluker.

Alle guttene utenom meg og Marco gikk ut på plenen for å spille fotball. Jeg grein og pep og bar meg, og forsøkte å se såååå søt ut, men jeg fikk ikke være med å spille. Etter å ha ventet vel og lenge, så fikk jeg sånn aller nådigst lov til å komme ut til Svein å lukte på ballen.

Jeg klarte ikke å bite over den, så jeg måtte bruke beina til å flytte den. Svein ble faktisk imponert over hvor flink jeg egentlig er til å spille. Kanskje jeg kan få være med neste gang........

2005-08-01

31. juli 2005, dag 224

Ballonger er snåle greier. Først er de bare veldig små og kjedelige. Så blir de blåst opp og ser kjempe gøye ut. Men når man skal leke litt med de så sier de bare Pang! og forvinner. Jeg fant ikke den ballongen igjen uansett hvor mye jeg leitet. Tror du Marianne og Svein hjalp til med og leite, neida de bare satt i sofaen og lo.

Vegard har hatt bursdag i dag og fikk en fjernstyrt bil av mor. Sånne fjernstyrete biler de er skumle de. Jeg fulgte etter den for å lukte litt og kanskje ehhhhh smake litt på den? Men plutselig var det den som fulgte etter meg. Jeg hoppet unna så best jeg kunne, og fant det tryggest å gjemme meg bak noen.

Etter bursdagsselskapet hvor jeg og Marco også fikk pølser og annet snadder pakket vi bilen med to hunder, to barn, mor og Marianne og Svein. Vi skulle en tur til Grimstad, for Svein skulle på en sånn fotballbane og vinke med flagg. Vi andre tok beina fatt og tuslet rundt og snuste og kikket på Grimstad by. Egentlig fort gjort.

Vi kjørte en tur etterpå og fant litt vann å bade i. Det gjorde ordentlig godt i en hundekropp. Jeg fikk vist mor at jeg kan svømme også.

Marco burde ikke ha badet, for han begynte å blø i kuttet sitt igjen. Han ble på ny plastrert etter alle kunstens regler. Vi kjørte tilbake for å hente Svein, så jeg fikk se litt av fotballkampen. Det så slitsomt ut å løpe opp og ned den derre hvite linjen. Tror han var plaget av fluer eller mygg også, for han viftet med et sånt flagg for å få dem bort.

2005-07-31

30. juli, dag 223

Marianne sov så dårlig i natt, og tuslet inn på sofaen for å sove litt der. Jeg fulgte etter og la meg godt til rette oppå henne og sovnet. Marianne syntes ikke det heller var noen kjempløsning for det hjalp ikke henne med å sovne. Utrolig hva man kan slippe unna med bare ved å være en søt liten(?!) valp!

Morra ble det etterhvert både her og der, og Vegard var den som klarte å slippe meg ut slik at jeg fikk komme på do. Det er bra noen kommer seg opp i skjebelig tid.

Marianne og Svein var rent overrasket over at Marco fortsatt hadde sokken sin på. Jeg hørte det, og i hemmlighet sørget jeg for at den ble fjernet. Er jo litt dum da for jeg bar den jo inn til Marianne og gav den til henne. Fikk litt hjelp av Marco med å få den av.

Såret i poten ser ikke godt ut, så han er blitt plastrer og polstret og nye sokker kjøpt inn. De diller og styrer med ham, så jeg må si fra innimellom at : - hallo det er jeg som er valpen her.

Besøk av mor har vi hatt og det er masse leking og kosing. Marco er litt tufs, og virker ikke helt i form. Marianne og Svein lurer litt på om det kan være kennelhoste for det har han hatt tidligere, og dette ligner. Det høres ikke morsomt ut og jeg håper at jeg slipper å få det.

I dag har vi også vasket bilen. Jeg har spist såpe og løpt foran vannslangen. Det gadd jeg ikke lenge, for det var så sterk stråle på at det nesten var ubehagelig å bli truffet. Bilen ble nå hverfall veldig pen og ren.

2005-07-30

29. juli 2005, dag 222

Nå er det gøy å være hund. Masse folk i huset som vi kan smake og slikke og kose på. Nå er det jo både Hallvard og Vegard + Svein og Marianne som har ferie. Hvertfall noen dager.

Dagen er blitt brukt til å klippe plenen, og alle vet jo hvordan det gjøres her. Marianne eller Svein rydder og vi bærer alt ut på plenen igjen. Resultatet ble nå hvertfall bra.

Endelig fikk vi kommet oss for å bade også. Vi måtte vente til ut på ettermiddagen for Marianne var så treig. Jeg var først uti vannet selv om jeg måtte overtales litt. Blir tøffere og tøffere for hver gang.

Hallvard og Vegard bruker sånn snorkel og dykkermaske, så når de forsvinner under vann så er jeg raskt på plass for å se hva de holder på med. Overraskelsen kan bli stor for to og firbeinte.

Det ble en brå slutt på badingen, for Marco kuttet seg på noe og blødde veldig fra poten. Marianne mente at han hadde funnet noe glass som lå og slang i gresset der og syntes ikke det var spesielt artig. Hun klemte og holdt hardt på poten, så det blødde ikke så mye etterhvert. Likevel hadde vi jo noen minutter å gå til bilen på grus, men det var jo bare å komme seg avgårde.

Vel på plass i bilen, fikk Marco vått håndkle på poten og så kjørte vi hjem hvor han ble vasket, renset og plastrer. Marianne hadde en gammel hundsokk som han fikk tredd på poten.

Jeg ble i grunnen bare oversett for nå var alle opptatt med Marco, men det vanket litt godbiter og kos på meg også utover kvelden.

2005-07-29

28. juli, dag 221

I dag fikk vi være med å kjøre Svein på jobb. Han jobber for tiden på Kjevik, og passer på at alle som reiser ikke har ting og tang i bagasjen som de ikke har lov til. Tror jeg hadde gjort meg bra til den jobben. Jeg kunne være med å snuse og hilse hele dagen.

På vei hjem kjørte vi ned til Hamresanden for å bade litt. Det blåser så mye i dag at vi har deler av stranden helt for oss selv. Full fart mot vannet og plask plask. Vi luktet godt og salt i bilen etterpå.

Hjemme har vi brukt dagen til å rydde eller som vanlig dilte i beina til Marianne. Vi har også fått valpe-tv på besøk ijgen. Vi passer på marsvinene til Trine mens de er på ferie. Har igrunnen fått snust meg ferdig her, så nå får de være i fred.

På ny tok vi turen til Kjevik - for å hente både Svein og Vegard. Vegard skulle komme med fly fra Bergen alene i kveld, og vi måtte vente en stund før det skulle lande. Den timen ble brukt til hundetrening. Heldigvis lå det noen dummyer i bilen, og det ble kastet og hentet en del.

Svein kom å overtok deler av treninga for Marianne er litt amatør innen dummy-trening. Hun lærer litt sammen med meg, så vi feiler og lykkes sammen. Svein ville prøve apportering på vann og Marco måtte vente i bilen.

Svein kastet dummyen på vann og jeg nølte ikke et sekund. Ut i vannet for jeg og hentet dummyen. Marianne var litt treig, så avleveringen ble ikke helt perfekt, men det var nå hvertfall ikke min skyld. Jeg hentet et par apporteringer til før jeg ble lei. Etterpå var det Marco sin tur, men da passet jeg bilen.

Vi fikk være med inn på Kjevik (som vanlig) å hente Vegard. Det er aldri noen tvil om hvem Vegard skal leveres til, for vi hunder avslører ham. Vi kjenner ham veldig godt igjen.



2005-07-28

27. juli 2005, dag 220

I dag måtte Svein på jobb igjen, men han har lovet at han snart skal ha ferie. Marianne er jo fortsatt hjemme hos oss, så vi kan være ute hele dagen.

Marianne og Svein har jo fått kjøpt masse nye busker som skal plantes. Marianne begynte med den jobben i dag. Frem med rive, spade og diverse småting som jeg gjerne kan bære på.

Jeg og Marco syntes ærligbetalt at det var alt for varm å jobbe i hagen, så vi holdt oss godt plassert i skyggen hvor vi kunne følge med Marianne. Hekken ble bra den, men den var da frykelig liten. Tror nok det tar lang tid før den vokser og skal "sperre" meg inne i hagen. Ikke er den helt ferdig heller, mangler fortsatt masse busker ja. Marianne la masse bark rundt plantene og da må jeg stjele litt for det er så godt å tygge på.

Vi skulle få være med å hente Svein på jobb, og da legger vi oss pent i bilen og er rolig. Bare så lenge vi får være med vi så er vi helt fornøyd.

2005-07-27

26. juli 2005, dag 219

I dag har Svein også fri, så da kan vi sove lenge alle sammen. Etter en rolig morgen/formiddag blir så vi to gutter etterlatt hjemme alene. Så mye for den fridagen.

De dro avgårde i bilen og ble borte noen stakkars timer. Full jubel da de kom hjem og jeg gikk selvfølgelig så mye som mulig i veien. De hadde vært å handlet ny hekk og jeg hoppet og spratt over denne stakkars hekken, så jeg fikk bare kjeft.

Vi var ute med Svein da plutselig Elin og Bonzo kommer på besøk. Svein hadde avtalt at vi skulle på skogtur i dag, og da ville jubelen ingen ende ta. Vi tre hundegutter gikk ganske pent i bånd bort til stien og etterpå var det full rulle. Det begynte å regne litt også, men det var godt å varmt så vi fant masse gjørmehull å hoppe i.

Ved Bærvannet hoppet både Marco og Bonzo uti, mens jeg stod på land og pysa. Pep og klaget, det jeg vasset langs kanten, men uti turte jeg ikke. Skummelt å miste bakkekontakten. Vi forflyttet oss noen få meter og ved hjelp av noen pinner på vann fikk jeg faktisk vist at jeg er en hund til å svømme. Her var det litt grunnere også så det var mye tryggere.

Turen fortsatte og ved neste stoppested var det bare bading for alle tre. Jeg svømte og svømte og hadde det helt topp. Måtte pipe litt sånn innimellom før jeg hev meg uti, men svømte langt avgårde og hentet pinner.

Det var to trøtt typer som kom hjem og fikk middag og så sov vi litt på plenen.

2005-07-26

25. juli 2005, dag 218

Endelig er det noen som har tatt seg ferie for å kun være sammen med oss to firbente. Marianne skal være hjemme denne uka og da skal vi bare kose og ta tingene slik de kommer.

Vi har vært sammen i hagen og sørget for at den har fått mye vann og det samme har vi to svarte. Det er skikkelig morsomt med sånn vannslange. Blir skikkelig godt avkjølt. Marianne surrer litt rundt inne for å få ryddet litt og fjernet noen andre husdyr - hybelkaninen. Hun ser på oss da hun plukker litt sånn hår her og der. Jeg vil helst spise de hårene men får ikke lov.

Det ser slitsomt ut å ha sånn ferie, for Marianne sovnet ute på terrassen i solen. Jeg syntes det så veldig behagelig ut, og la meg godt tilrette under stolen hennes i skyggen. Vi har ofte sånn felles siestaer vi.

2005-07-25

19. - 24. juli 2005, dag 212 - 217

Det er så kjedelig når det ikke skjer noe hundegøy nesten i det hele tatt. Jeg og Marco sviver rundt i hagen og er hundepassere for Hallvard. Her er jo alle andre på jobb.

Litt trening blir det innimellom for Marianne har lært litt av Svein hvordan vi kan trene. Det hjelper veldig på for en aktiv hundekropp. Ellers så krever jeg mye kos og oppmerksomhet. Får Marco kos så kommer jeg i full fart og vil gjerne overta. Ikke at det virker så veldig bra nei, for jeg får bare beskjed om å vente på tur. Men det er vanskelig det.

Jeg har fått meg en ny soveplass etter vi byttet soverom. Nå har jeg fått en grei god kald gulvplass ved enden av senga. Ikke gidder jeg bry meg heller om at Marianne faktisk må tråkke her for å komme til sengs, for da sover jeg. Hun får heller hoppe over mener jeg. Sniker meg opp i senga i løpet av natten, slik at jeg klar til masse kos når de våkner.

Vi har hatt noen dager nå hvor vi har måtte være mye på terrassen. Naboen holder på å legge stein, og vi vil så gjerne hjelpe til. Det ble litt mye mas og sånt, så da ble det terrasse-tjeneste istedenfor.

På lørdag og søndag begynte Svein så tidlig på jobb at det føltes nesten ut som om det var midt på natten. Jeg orket ikke leet på øret engang. Klokka var jo sånn litt før 0400 så det var midt i den beste hundesovetiden. Svein fikk sånn aller nådigst litt fred da han kom hjem, for han ville sove litt da. Ved enkelt å greit å lukke døren til soverommet var jo det fikset.

Trine og Kenny kom på besøk på lørdag, og da fikk vi leke og snuse litt sammen. Trine og Marianne hadde vært til dyrlegen tidligere på dagen med Steinulv. Steinulv var begynt å bite litt etter folk og oppførte seg ikke noe greit, så Trine bestemte at Steinulv hadde det best hvis han fikk lov til å slippe å være en ulykkelig hund lengre. Han var blitt omplassert to ganger og hadde stått mye alene ute i bånd dag og natt, og det hørtes ikke morsomt ut. Steinulv ble nå hvertfall avlivet og jeg gjorde mitt beste for å trøste tante Trine. Tror jeg klarte det litt også.

Jeg og Marco skal bo hos tante Trine noen dager i august for da skal disse eierene mine på ferietur til Danmark. Vi trenger ikke være med vi, så jeg skal heller herje med Kenny og snuse på katten.

2005-07-24

18. juli 2005, dag 211

Svein klippet plenen i dag, og jeg var kjempeflink til å hjelpe. Helst gikk jeg foran gressklipperen sånn for å vise Svein hvor han burde klippe. Og den ryddingen til Svein, hvorfor skal alle lekene ligge i en haug når jeg kan fordele de litt ut over plenen.

Litt ut på ettermiddagen var det ny badetur som stod på planen. Var ikke helt sikker på det derre svømme greiene enda, men når alle var i vannet så ville ikke jeg stå aleine på land nei. Tok like godt å svømte ut til Marianne som satt på en liten holme i vannet. Hmmmmm sånne holmer er litt kjiipe, det er jo vann på alle kanter. Ja, ja får svømme til land igjen nå da.

Glemte å fortelle noe som skjedde for noen dager siden. Da fikk vi griseører. Jeg så at posen med griseører var full og tenkte at her kan jeg vare smart og spare dette griseøret til senere en gang. Må bare finne et lurt sted å grave det ned. Der ja, alt i boks øhhh eller jord da. Tror Svein lurer litt på hvor jeg er for han roper sånn. Jammen i innerste %/¤#/ for en luring har satt opp gjerde her da. Trengte los for å komme meg ut igjen. Sånne ekspeditidisjoner med å grave ned griseører var vist ikke helt lov.

Når solen har gått ned og det ikke er så varmt lengre er det tid for å trene. Marianne setter ut to skåler en på hver side av meg og så peker hu på den skålen som har snop. Av og til så tester jeg den andre skålen, men Marianne vet av en eller annen grunn alltid hvor den snope biten ligger. Pøøh bare flaks tror jeg, men er vel best å ta den skålen hu peker på likevel da.

Etter en liten pause, der Marco og Svein trener med dummier, såer det min tur igjen. Denne gangen med dummier. Jeg skal sitte og bli, og bare så det er sakt er det ikke så enkelt for en valp når det flyr dummier over hele hagen. Svein skal jo hente alle selv, skal klage han inn til fagforeningen for Flat'ter. Ta jobben vår på den måten. Selv om himmelen er fulgt av flygende "Hepp Hepp'er" så sitter jeg fint, og til slutt får jeg hente noen jeg også.

2005-07-18

17. juli 2005, dag 210

Jeg har hatt en rar natt, for jeg har sovet hos dyrlegen. Fikk ikke lov til å komme opp i senga hennes engang. Service ja.

Hun har passet på meg i hele natt, og jeg har ikke hatt vondt eller noen problemer. Vann har jeg fått og alt ser bra ut. Dyrlegen ringte Marianne og sa jeg kunne få komme hjem. Vi møttes på dyrlege kontoret og gjensynsgleden var stor. Papirer ble fyllt ut, regninger betalt (Marianne og Svein sa noe sånt som takk og lov for hundeforsikring!) mens jeg lå på gulvet og sløva.

Vel på plass i bilen flatet jeg ut og hjem bar det. Overfalt Hallvard i sofaen og sa at jeg var hjemme og Marco ville gjerne leke litt ute. Har foreløpig fått litt mat, og Marianne har lovet at jeg skal få mer utover dagen. Skal visst på butikken å kjøpe fiskeboller også, så det håper jeg de husker.

Jeg er veldig trøtt og sliten, så nå mat var inntatt og hilsing unnagjort, sovnet jeg. Marianne sitter foran datamaskinen for å skrive i dagboken min, mens jeg ligger ved beinene hennes og snorker. Det er godt med litt trygghet og nærhet igjen.

I dag har jeg bodd hos Marianne og Svein i 200 dager, og det var godt å komme hjem og være frisk. Etter en liten sløve og bli frisk igjen formiddag var det ut på tur. Alle skulle på badetur. Turen gikk til Baneheia og Stampa og Marco var nå hvertfall klar for vannet. Han var først uti, Hallvard og Svein mobbet hverandre uti og Marianne passet på land. Jeg pyset og pyset og pep og plaget. Sang sånn "Jeg vil også bade, men tør ikke helt- Flat coated Blues".

Marianne lot seg overtale til å teste vannet og uti med henne også. Da var det ikke mye gøy å være ensom hund på land. Mest ensom i hele verden. De ropte og lokket, men ikke tale om at jeg vil miste fotfeste. Marianne tok turen tilbake til meg, og jammen dro hun meg med seg ut i vannet. Vurderte å bli sur, men kom plutselig på at jeg egentlig kunne svømme. Tok turen bort til Svein, og så Hallvard.

Kom meg på land igjen ja, og denne gangen skal ikke Marianne lure meg en gang til nei. Setter meg helt her oppe jeg så!. Men er litt kjiipt å være eneste land dyret når alle er i vannet. Kanksje hvis jeg leiter litt finner jeg en vei ut til de andre som går ann å gå. Prøve med labben der, hmmm ikke det nei. Der da, eller der eller, nei nå svømmer jeg heller. Øhhhh jeg svømmer, kult.

2005-07-17

16. juli 2005, dag 209

Tenk at en sånn fin dag skulle bli så pyton. Vi sov og slappet av alle sammen. Jeg og Marco har fått være mye ute som vanlig og alt lå til rette for en fin og rolig lørdag.

Svein, Hallvard og Marianne dro for å handle, og vi to gutter passet huset. Det var jo alt for varmt til å sitte i bilen. Ikke var det plass til oss heller så jeg da de kom hjem igjen. De hadde vært å kjøpt masse jord og blomster og krukker og litt forskjellig.

Marianne har jobbet litt i hagen og har oppdaget at vi har veeldig mye maur overalt. Nå begynner disse dyrene også å komme opp på terrassen, så hun vil gjerne ha dem bort. Tidligere har de satt ut maurbokser som har virket veldig bra. Men det var jo før jeg kom i hus.

Jeg er jo en fryktelig nysgjerrig liten valp som skal bort i alt. Marco gidder jo ikke bry seg om sånne maurbokser. Svein gjødslet og vannet hagen og forsøker å redde plenen litt der hvor to hunder spinner rundt og ødelegger gresset. Jeg hjalp litt til her og hjalp Marianne litt med å plante blomster og spise lecakuler. Knaste godt.

I kveld skulle de kose seg med grilling, og Marianne lagde masse godt tilbehør på kjøkkenet. Svein hadde satt ut maurboksen i hagen og hadde gjemt den godt - trodde ham.

Alt var klart til å fyre opp grillen da Marianne hører at jeg knaser på noe ute. Hun kommer ut og der ligger jo jeg da og tygger på maurboksen. Hva Marianne sa da tror jeg skal forbigå i sensurert form. Jeg skjønte jo at dette ikke var lurt, og tok med meg maurboksen inn i stua og ga den til Svein. Da var det plutselig to personer som ikke var blide.

De begynte å lese på pakningen til maurboksen, hentet telefonen og ringte dyrlegen. Der fikk vi beskjed om at vi måtte komme til henne med en gang, og vi raste avgårde. Hos dyrlegen fikk jeg sprøyte slik at jeg skulle kaste opp, og det var ikke mye gøy. All den gode maten jeg hadde spist kom opp igjen, og jeg ble sprøytet full av kull. Alle var svarte for jeg ville jo ikke svelge all kullet.

Jeg ble rimelig betuttet der jeg sto og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Var rimelig i dårlig form og syntes dette var pyton. Dyrlegen lyttet og kjente på meg og ringte til Giftmiddelsentralen for å høre mer om hva slags stoff jeg hadde fått i meg.

Etter en lang stund, så bestemte dyrlegen seg for at jeg skulle være med henne hjem. Marianne og Svein syntes jo også dette var tryggest, så jeg fikk være med på overnattingsbesøk. Marianne og Svein var ikke i særlig godt humør den kvelden, og den andre maurboksen gikk rett i søpla.

2005-07-16

4. juli - 15. juli - dag 197 - 208

Sånn sommerferie er jammen snåle ting. Sommer er det nå, det skjønner jeg også her jeg peser i varmen, men ferie?? Her er jo alle på jobb. Hva med meg og Marco, fortjener ikke vi ferie vi kanskje?

Marianne drar på jobb om morraen og Svein drar på formiddagen. Marianne kommer hjem og da får vi mat, mens Svein er borte til langt på kveld. Det sier seg selv at dette er blitt et ordentlig hundeliv. Heldigvis har vi fortsatt Hallvard her på besøk, så det er han vi bruker som trampoline når det blir for kjedelig.

Slik går dagene. Mor har vært litt på besøk hos oss og da leker vi og koser. Hallvard sørger for at hagen får godt med vann og at det da drypper litt på oss også. Det er egenlig veldig varmt, så det er godt å få kjølt ned den sorte pelsen.

Nabotispen Susy gjør Marco rimelig bananas for tiden. Han er til salgs igjen har jeg skjønt, men ikke hvorfor. De snakker om noe løpetid greier og Marco peser og piper og ser helt dum ut der han gjør seg til. Jeg skjønner ikke hva sånn løpetid er så jeg tar ting helt med ro. Marianne og Svein synes det er mer en nok med enn sånn stressa hund. Susy er på ferie akkurat nå, men Marco sitter nedenfor terrassen og venter og venter. Han har begynt å spise litt igjen nå, så det var de fornøyd med.

Jeg og Svein trener litt i hagen. Han legger godbiter i skåler på plenen og så skal jeg løpe til den skålen han sier. Jeg har en skål på hver side av meg, og gjør alt riktig. Gjør jo alt for en godbit da.

Det er ikke mye turer i skog og mark, så der er det tydelig ferie. Vi har heller innført vår gamle rutine med å gå kveldstur og da er det jo ikke så varmt heller. På sånne kveldsturer kan man finne mye rart. Vi har gått forbi en død fugl noen ganger nå, vi har vært å snust på den, men fått beskjed om å gå videre. Endelig fikk jeg sjansen for jeg så den først, og da plukket jeg den opp og gikk til Svein for å vise hvor flink jeg er. Svein takket og skrøt av meg, men hadde ikke mye lyst til å ta imot den fuglen. Han måtte jo det, men da var han rask til å kaste den bak et gjerde.

Marianne og Svein driver å roter her og flytter alle tingene våre. Er rett og slett blitt kastet ut av soverommet! Det har en helt naturlig forklaring har jeg oppdaget og det er at vi skal bytte soverom. Hallvard og Vegard har fått vårt rom, mens vi har flyttet inn i deres gamle. Det måtte pusses opp litt, hvertfall males og noen tepper skulle bort, men der ser nå veldig bra ut.

Jeg fikk ikke være med å male jeg, ble utestengt og kunne bare stå å se på. Det ser nå ut som de har klart seg uten min hjelp. Jeg hjalp til litt med å rydde da, for jeg tok med meg Bh til Marianne og lå og smattet på den ute i hagen.

Rommet er ikke helt ferdig, men vi har nå flyttet inn. Skal vist komme et nytt gulv der, men det tar vi senere på høsten. Marianne og Svein var lei av alt rotet og syntes ikke det var spesielt artig å sove i stua. Jeg var også fornøyd da jeg så kurven min kom på plass. Da hoppet jeg rett opp i senga og fikk kos.

På fredag kom (endelig?) regnet. Det gjorde godt for varme hundekropper. Svein, Hallvard, Marco og jeg fikk oss en ordentlig god lang skogstur. Det var så godt å få løpt og snust og herja ute i skogen igjen. Vi gikk så lang tur at vi kom nesten ned til byen, og da kom Marianne og hentet oss med bilen. Det var deilig å få lagt seg og sløve. Vi var fulle av gjørme og luktet ikke best, så det ble litt spyling med hageslangen før vi fikk komme inn.

På vekta har jeg også vært i dag. Den viser nå at jeg veier hele 28,20 kg og Marco 29,15 kg. Jeg tar ham snart igjen.

2005-07-15

29. juni - 3. juli - dag 192 - 196

Det er lenge siden noen her har giddet å oppdatere dagboken min altså. Bare for å klage litt ja. Marianne sier det er pga av den bærbare pc er blitt syk og er til reperasjon men jeg vet nå ikke. Vi har da andre pc som kan brukes. Vel er den opptatt hele tiden, men her må det prioriteres!

Jeg er til og med blitt 8 måneder uten at det er kommet frem i boka mi. Ikke så mye å skrive om det denne gangen heller, for jeg fikk ikke noen pakkesang så.

Egentlig må jeg kanskje innrømme at det ikke skjer så mye på hundefronten for tiden heller. Vi er hjemme og koser oss sammen med Hallvard og Svein mens Marianne er på jobb. Det har vært et knallvær og altfor varmt for sorte pelser. Derfor er det veldig morsomt når vannslangen kommer frem. Da er vi skikkelig gjennombløte på kun kort tid.

På onsdag var det jakt-komitee møte her hjemme hos oss og det luktet veldig godt fra kjøkkenet. Marianne lagde litt småtteri som folk kunne bite i og jeg og Marco var mer enn villig til å teste kvaliteten. Elin hadde med seg Odin og Bonzo så vi var mange hunder som voktet hagen. Vi fikk en tørrfisk på deling som alle syntes var nam nam.

Torsdag vurderte vi å tusle av gårde og bade men vi endte opp på terrassen i skyggen. Det ble bare hagebading i dag også.

Fredag var endelig Marianne ferdig på jobb og kunne slappe godt av hjemme hos oss. Vi grillet og koste oss mye ute. Det er en del knott ute og flyr, og vi er godt omsvermet når vi ligger på plenen. Marianne har smurt oss inn med litt myggmiddel av og til.

Lørdag var sove lenge dag og ingen vekkeklokke som maste. Jeg og Marco sov like lenge og koste oss masse i senga. Marianne var ute å handlet litt ekstra snadder siden det var lørdag, og vi tilbrakte dagen ute i hagen og på terrassen. Svein skulle ut å dømme en fotballkamp og vi syntes nesten synd på ham som måtte løpe i varmen. Det var egentlig meldt regn, men det hadde regnet glemt, for maken til flott være har vi nesten ikke sett.

På kvelden skulle disse tobeinte leke en lek på plenen. De satt opp masse porter, noen pinner og hadde hver sin kølle og ball. De skulle spille crocket - jeg og Marco skulle bare stikke av med ballene og gå i veien. Det tok en stund før vi ble enige hvordan spillet skulle være. Marianne måtte finne en ekstra ball slik at jeg hadde flere å tygge og bære på. De ble så sure når jeg ville tygge litt ekstra hardt på ballen.

På søndag begynte Svein å jobbe. Han skal jobbe på Kjevik i hele juli, så han blir veldig opptatt. Hallvard skal være her en stund til å passe på oss. Marianne skal heller ikke ha ferie akkurat nå, men vi skal nå klare oss.

I dag har vi vært på tur i Baneheia og vi hunder har badet i Stampa. Mor var med og lekte med oss, og vi sørget for at hun ble både våt og skitten. Etterpå dro vi hjem og lekte og koste mer med mor. Det begynte å regne noe veldig, så vi trakk oss inn i hus og fant endlig roen. Vi kjørte mor hjem og dro så til Kjevik for å hente Svein. Han var litt sliten etter en veldig lang dag på jobb. Vi får kose litt med ham i morgen tidlig vi, for han skal ikke på jobb før litt ut på dagen.

2005-06-29

28. juni, dag 191

I dag har vi vært på felles hundetur i skogen her. Elin kom hit sammen med Odin og Bonzo. Odin har en liten miniferie hos Elin før han skal tilbake til Stavanger. Vi tok med oss Hallvard og Svein og så dro vi på tur.

Svein hadde noen baktanker med turen, for han ville se om han kunne få lokket meg ut i vannet. Disse tre andre guttene hadde ikke noe problemer med det - og la på svøm. Jeg pysa sto i vannkanten og pep.

Hallvard hadde et lite minibad - hadde nesten hele foten nede i vannet. Svein derimot hoppet uti til hundene og forsøkte å ikke drukne. Det var jo tre hunder som gjerne ville hjelpe ham å svømme. Svein kom inn til meg og skjøv meg forsiktig ut i vannet. Jeg ville jo gjerne være sammen med de andre guttene, men det ser så skummelt ut.

Svein holdt meg under magen, så det var jo ingen fare. Likevel dro jeg strake veien mot land så fort jeg fikk muligheten.

Marianne var hjemme da vi kom og vi fikk god velfortjent middag. Etterpå hadde jeg og Marianne felles sløvestund på terrassen hvor vi begge sovnet i skyggen.

2005-06-28

27. juni, dag 190

Det virker som om sommeren er kommet - litt hvertfall - det er skikkelig hundevarmt. Heldigvis setter Svein på vannsprederen slik at vi har mye vann å leke med.

Marianne er på jobb og vi gutta er hjemme og sjefer i huset. Sløve dager med mye leking i hagen. Den lengste turen vi hadde i dag var ut til postkassa og tilbake. Plasker også rundt i båten min. Dukker snuten under og snøfter, men har ikke lagt meg i vannet enda. Mye gøyere med vannspreder.

2005-06-27

26. juni, dag 189

Mmmmm det er så deilig med kos om morraen. Jeg fikk en liten mistanke om at Marianne holdt på å våkne - hun var ikke klar over det selv engang - og da tok jeg sats og hoppet opp og bort til henne for å si god morgen. Jammen fikk jeg litt kos også. Jeg ligger da på ryggen og spreller med alle fire beina mens jeg lager mye lyder. mmmmmm

Vel vi kan vel ikke ligge i senga og kose hele dagen - eller kan vi det?? Kanskje jeg skal teste det ut senere. Hvertfall i dag var det så fint vær at jeg ville ut. Slipp meg frem det er sommer. Glemte at jeg holdt på å spise frokost, for måtte ut å smake litt på solen. Full fart tilbake til matskålen var jeg jo, for mat må jeg ha.

Marianne spiste frokost på terrassen og jeg satt pent og så på. De andre typene i huset sov enda, så det var det ikke noe mat å hente. Vi har brukt dagen på å rydde og ordne i hagen. Masse jord som skulle spaes ut for det skal plantes ny hekk. Vannsprederen ble satt på og den har jeg passet på i hele dag. Flyttet litt på den også til alles begeistring.

Det er veldig moro med alt vannet som kommer ut av vannslange også, så lenge de ikke spruter på meg, det er ikke morsomt. Gått i veien for naboen nesten hele dagen har jeg gjort også. Marianne måtte sperre oss inne på terrassen av og til slik at folk kunne få litt hundefri fra hundehjelpen.

På ettermiddagen fikk vi beskøk av Håkon og Enzo. Brødrene Marco og Enzo har visst glemt at de en gang var gode venner for de røyk rett i tottene på hverandre. Snakk om velkomst for en syk Enzo. Han hadde masse sting i leppa som jeg gjerne ville slikke på, men det var ikke så veldig populært. Enzo skulle også markere hvem som var sjef, så han løfta pent benet og tissa på meg!

Uhøflig besøk kaller jeg nå det da. Jeg har fått et nytt halsbånd på meg. Det skal vist sørge for at jeg ikke får så mye flått på meg. Har helt glemt at jeg har det på. Slike fine søndager vil vi gjerne ha flere av. Selv om det er varmt så har vi herjet og jeg kjølt meg ned i hundebassenget og i vannsprederen.

2005-06-26

25. juni, dag 188

Marianne dro alene ut for å handle. Svein sov og vi så på. Marianne kom hjem med masse poser som luktet veldig godt. Til og med en pose bare til meg og Marco. Oppi her var det nye tyggeknuter og mange tyggebein. Hun kom jo litt sent med det for jeg hadde allerede tygget i stykker en tom colaboks.

Marianne syntes det var en bragd at jeg ikke hadde kuttet meg!. Etter å ha sjekket at det ikke var flere poser til oss, gikk vi ut i hagen. Naboen driver å jobber i hagen og vi har gjort alt for å gå i veien for dem i dag.

Marianne har ryddet bort alt tøyet etter turen vår og vasket mange maskiner med tøy som hun hang ut på verandaen. Vi sørget for å komme borti noe av tøyet slik at det hele tiden falt ned. Klippet plenen har vi gjort sammen også, men det er lite spennende å holde på med.

Steinar & Co var innom en liten tur, og da fikk jeg herje litt med Pan. Vi har en liten plastikbåt som vi får masse vann i, og den likte Pan veldig godt. Han la seg opp i der og koste seg. Jeg stikker kanskje mine pene labber oppi et kort øyeblikk, så vi er veldig forskjellige når det gjelder vann.

Jeg er en ryddehund og bærer fortsatt alt jeg får tak i. Tomme bokser bære jeg inn til Svein. I kveld ryddet jeg også inn en kniv noen hadde mistet på terrassen. Det er jo viktig å hjelpe til. I går bar jeg inn feiekosten. Av en eller annen grunn er den litt kort i skaftet - Marianne sa at det var en valp som hadde tygget skaftet i stykker slik at det knakk - hmmmm lurer på hvilken valp det er..............

En liten stund var vi helt alene hjemme for Marianne og Svein skulle hente Hallvard på flyplassen. Overraskelsen var stor da de kom hjem og så at jeg ikke hadde smakt på noenting. Kjempekos med Hallvard. Vegard skulle ikke være med denne gangen og Hallvard skal være mange dager. Da skal jeg hente mye kos ja.

2005-06-25

24. juni, dag 187

Ny dag alene hjemme. Har vært en tur på nattbordet til Marianne hvor jeg fant en nesten tom beholder med nesespray. Trygt å si at innen Marianne kom hjem var den helt sikker tom. Hullete var den også.

Marianne sukket og syntes jeg oppfører meg lite fint. Alle lekene og tyggetingene ligger på gulvet å bare venter på meg, men........

Da Svein kom hjem var det på tide med ny kjøretur. Vi slapp heldigvis ut hos Trine, slik at vi ikke behøvde å være med Marianne og Svein. De skulle til Kvinesdal hvor Svein skal dømme kamp, og det syntes ikke vi hørtes veldig morsomt ut. Vi kan jo ikke akkurat ut på banen og leke med Svein vi da.

Vi var veldig fornøyd med å være hos Trine. Her lekte jeg og Kenny veldig, og Trine har en stor balje ute på plassen som jeg kan putte beina mine i. Hvis Trine hiver oppi en liten stein også, så dukker jeg og forsøker å finne den igjen.

Marianne og Svein kom sent å hentet oss, og da bar det hjem og kosetid på sofaen.

2005-06-24

23. juni, dag 186

Svein hadde store planer om å sove lenge og slappe av etter en lang kjøretur, men han måtte på kurs hele dagen. Siden Marianne også måtte på jobb, var det vår jobb å passe huset.

Marianne og Svein stoler ikke på meg lengre, og har nå sperret adgangen inn til stua. Teppe mitt med lekene mine på ligger over ledninger som kan være fristende for en liten valp å spise på. Det spiller ingen rolle for meg, for i dag har jeg begynt å spise opp dørmatta i stedenfor.

Det skjer jo ingenting her når alle er borte. Kun Marco å plage, men det er jo heller ikke morsomt. Da Marianne endelig kom hjem var Trine med. Vi skulle feire St.Hans hos Trine, Kenny og Steinulv. Vi hoppet i bilen og etter litt handling var det tid for leketid med Kenny.

Etterhvert kom Svein også så da koste de seg med god grillmat. Falt ingen godiser til oss, vi måtte nøye oss med lukta. Det ble litt seint før vi var hjemme og da var det sovetid.

2005-06-23

17. - 22. juni, dag 180 - 185

Endelig etter en lang fredag hjemme kom det folk. Da hadde jeg kjedet meg så mye at jeg hadde tygget litt på ting. En fjernkontroll har fått gjennomgå, og jeg var begynt å smake litt på saueskinnsteppe som henger over sofaen. Mange penner har jeg sørget for å masakrere. Man kan jo si at Marianne og Svein ikke var spesielt imponert.

Marianne begynte å bære ting ut i bilen, og vi la oss helt frivillig i bilen for å være på den sikre side. Det var blitt tid for avreise. Litt mat og bensin var på plass og så skulle vi hente en tilhenger som vi måtte ta med til Steinar. Steinar & co var nemlig allerede på Nordfjordeid, for de reiste noen dager før oss. Med tilhengeren godt plassert på bilen, begynte turen.

De første ti minutter brukte jeg på å bjeffe på hengeren. Jeg skjønte ikke hvorfor den drev å fulgte etter oss, men selv om jeg bjeffet forsvant den ikke. Vi kjørte og kjørte og kjørte, med noen hunde og menneskestopp underveis. Dette var den lengste bilturen jeg har vært med på, og jeg har fått noen turer etterhvert.

Etter 12 timer i bil var vi fremme. Da var kl. 0340 og alle var trøtte. Det var flott vær og lyst ute da vi pakket oss inn i campingvogna vi skulle sove i de to første dagene.

3 timer fikk vi sove, før vi dro til Nordfjordeid og hundeutstilling. Vi hadde fått låne et telt fra klubben og ellers hadde vi buret med oss. Vi hadde veldig lyst til å leke med Rico og Pan men vi måtte pent vente.

Jeg gjorde det veldig bra på utstillingen, og vi måtte vente mange timer pga av det. Nå skal det sies at så veldig mange valper var det nå ikke påmeldt, men litt konkurranse var det jo. Marco fikk også plassering og Marianne og Svein syntes det var gøy. Etter maaange laaange varme timer skulle jeg i ringen igjen. Da ble jeg nr. 2 og fikk masse ros og stor sløyfe.

Vi tuslet tilbake til Kjølsdalen og var på besøk hos bestemoren til Marianne. Vi fikk ikke hilse på for hun er redd for hunder, og vi måtte pent vente i bilen. Så var det opp til Sætra til de andre. Nå var det endelig tid for leking. Jeg og Pan har lekt kjempemye sammen og hengt i ørene til hverandre i mange timer.

Steinar & co måtte reise hjem på søndag formiddag og det ble veldig stille og dårlig med lekekompiser da de var reist. Marianne pakket alle tingene våre inn i hytta for nå skulle vi bruke den resten av miniferien vår.

Det går noen rare hunder på beite rundt hytte. Vel utenfor gjerde til hytta da. De kalles for sauer. Jeg forsøkte å bjeffe litt på dem også, men de kikket bare dumt tilbake på meg. Vi har stort sett vært ute og lekt og herjet. Masse kos om kvelden og sovet godt om natten. Det har vært noen sløve dager for to og firbente.

Marianne og Svein klaget litt på været for det var litt vått til tider og veldig tåkete, men det er jo bare bagateller for oss på fire bein. Onsdag var det tid for å reise hjem, og da slapp vi den teite hengeren bak. Steinar hadde tatt den med seg hjem.

Denne dagen dro vi på formiddagen. Vi la oss pent i bilen og ventet på første rastepause. Den kom på Strynefjellet og her var det masse snø vi kunne boltre oss i. Det var et skikkelig hundestopp ja. Jeg er blitt tøffere i vann også, vasser mye mer nå og blåser bobler. Svømme deriomot er foreløpig ikke helt aktuelt.

Det ble skikkelig finvær og det krever hyppige stopp og mye vann. Det tok 12 nye timer i bil før vi var vel hjemme igjen, og det var en trøtt gjeng som kom seg i hus.

2005-06-17

16. juni, dag 179

Det er så kjedelig når Marianne og Svein er så opptatt. Svein har jo vært på jobb hele denne uka, og vi som er så vant med at han er hjemme for å passe oss.

Marianne dro rett på løp etter jobb, og vi fikk ikke være med der i dag. Heldigvis så skulle Svein være hjemme i kveld, så vi kunne nå plage ham. Vi fikk være med å hente Marianne på kvelden og det var stor gjensynsglede som vanlig.

Marianne holder på å pakke litt hjemme. Det nærmer seg avreise til Nordfjordeid og ustilling. Det er best å passe på hva hun holder på med slik at hun ikke glemmer oss.

2005-06-16

15. juni, dag 178

I dag har det faktisk glemt å regne. Det var noe som het sol ute, og det er lenge siden sist. Jeg og Marianne har hatt felles dugnad i hagen i dag. Hun brukte bråkemaskinen som spiser gress, og alle lekene våre som hun hadde ryddet bort, sørget jeg for å legge i veien for henne.

Fant masse gamle røtter som var glimrende å flise opp overalt. Det tok lang tid å klippe gresset i dag og jeg diltet i hælene på Marianne stort sett hele tiden. Er ikke så veldig redd for den gressklipperen lengre.

Senere var det på jakttrening. Jeg har trent på sitt og bli mens det ble kastet dummyer, men jeg fikk ikke lov til å hente dem, det gjorde Marianne. Jeg sitter boms mens jeg venter på at jeg kanskje kan få lov til gjøre en jobb. Etterpå var det felt, og jeg søkte og fant. Fikk mye skryt.

Det var slutt på alt det gøye da vi kom hjem. Det er snart sånn utstilling, og da må vi jo være rene og pene. Opp i badekaret med oss og masse shampo i pelsen. Som (trøst?) premie fikk vi grisøre og kose oss med etterpå.

Har også fått ligge i sofaen og kose mens Svein har børstet meg. Nå er jeg ren og pen og skal forsøke å holde det frem til lørdag.

2005-06-15

14. juni, dag 177

Dette har absolutt vært en forferdelig kjedelig hundedag. Ingen Hallvard og Vegard her heller, for de reiste hjem til Bergen på mandagskvelden.

Her har det ikke skjedd noe gøy. Marianne og Svein har vært på jobb. Og da de kom hjem sovnet de før de klarte å gi oss litt hundekvalitetstid. Svein var forferdelig trøtt, så han sov nesten helt til han skulle på jobb neste dag.

Marianne kom hjem og gav oss middag. Jeg og Marco lekte litt i hagen, før det var en liten kosestund inne. Marianne sov litt og så gikk hun ut og kom ikke hjem før langt på kveld. Da fikk vi nå hvertfall gått en liten kveldstur.

Jeg viser at jeg kjeder meg. Jeg finner nemlig ting å bite i stykker. Det er ikke godt nok med tyggebein nei. Jeg fant en tom colaboks som jeg har demontert i små biter. Marianne syntes det ikke var morsomt, for hun var redd jeg kanskje hadde svelgt noen av disse små skarpe bitene. Noen bitemerker på sko er også funnet, men de kan jo ikke bevise at det var meg.

2005-06-14

13. juni, dag 176

I dag har jeg oppført meg superbra. Måtte jo det siden Hallvard og Vegard skulle passe på oss i dag. Svein skal jobbe litt denne uka, men han begynner så alt for tidlig. Hver dag denne uka skal han dra hjemmenfra kl. 0530. Det er så altfor tidlig for en liten valp.

Sånn aller nådigst stakk jeg snuten ut døren slik at jeg fikk tisset litt, men så var det full fart inn i sengen og opp til Marianne. Måtte jo si god morgen til henne også. Det kunne jeg bare glemme for det var det bare en kald skulder å hente. Skjønte jo godt det, og la meg til å sove igjen.

Det tok jo da ikke lang tid før Marianne begynte å romstere. Det var nemlig kommet enda et husdyr inn på soverommet - det satt en humle og surra i vinduet. Det bråkte så det ble en liten humlejakt før freden senket seg igjen. Etter en liten sovetime, var det endelig frokost, og ny luftetur.

Så var vi alene hjemme for Marianne dro på jobb. Guttene sov enda, og fikk ikke lov til å forstyrre dem riktig ennå. Vegard har sørget for lufting og kos og leking. Svein har hatt noen telefoner hjem for å sjekke at vi fortsatt var hjemme og at huset fremdeles sto. Hva tror han - alt var jo i skjønneste orden. Ikke noe problem av være hundevakt her nei.

2005-06-13

12. juni, dag 175

Vi hadde planer om å dra på søndagstreff i dag og Svein skulle trene masse med meg. Vi kom aldri så langt fordi vi alle hadde sovna. Det var skikkelig deillig å sløve sammen.

Svein tok med meg og Hallvard og Vegard på en liten treningstur i skogen her senere på dagen. Marco måtte være hjemme hos Marianne og det var ikke mest populært.

Vi er jo påmeldt på utstilling, og nå er Marianne fremme med saksen igjen. Marco ble klippet og stelt mens jeg fikk trene, og han så veldig pen ut. Jeg slapp ikke unna, så da jeg la meg for å slappe av litt, kom saksa i pelsen min også. Det var i grunnen helt ok å ligge sånn å kose, merket nesten ikke at det forsvant litt hår her og der.

Regner med at det blir mer stussing av pels utover i uka. Vi er vist lovet et lite bad i dusjen også, men det kan jeg jo gledelig stå over.

Ellers er vi ute å leker med Vegard. Han styrer og passer på oss og gir oss litt kjeft også hvis det trengs. Marianne og Svein skal begge på jobb i morra, så da er det Hallvard og Vegard som skal være barnevakt for oss. Det kan jo bli spennende.

2005-06-12

11. juni, dag 174

I dag var det Marianne som skulle opp fryktelig tidlig. Hun gikk hjemmefra før klokka var 0700. Jeg var så trøtt at jeg nesten ikke orket å mase da jeg skjønte hun var våken. Etter noen solide gjesp klarte jeg å komme meg på kjøkkenen slik at jeg fikk frokost. Snublet stille og rolig til sengs igjen etterpå.

Hallvar og Vegard var de neste som skulle opp og da var det litt mer fart i meg. De sørger for at jeg får komme ut og at jeg får litt kos. Svein sov litt til, men så ringte Marianne for å vekke ham.

Svein la pent telefonen fra seg ved siden av senga, og da fant jeg ut at jeg måtte smake litt på den. Svein merket ingenting så jeg tok med meg telefonen inn i stua. Vegard fant telefonene før jeg hadde smakt ferdig på den, men tennene mine hadde gjort inntrykk. Telefonen virker nå enda, men det er visst ikke takket være meg. Jeg syntes det smakte fortreffelig jeg da...

Svein skulle dømme fotballkamp og jeg og Marco var hjemme sammen med Hallvard og Vegard. Ut på ettermiddagen kom faktisk Marianne hjem også, så da var vi veldig glade. Vegard er mye ute i hagen og leker med oss, og vannslangen er helt topp.

2005-06-11

10.juni, dag 173

I dag fikk vi være med Svein på kjøretur. Han hadde mange plasser han skulle besøke, så litt venting i bilen ble det. Var veldig varmt for hunder å være i bil idag, men Svein luftet godt for oss.

Vi fikk en sjanse til å bade på Kjevik stranden, men det var mest Marco som benyttet seg av den muligheten. Jeg stakk aller nådigst mine pene labber ut i vannet, men jeg foretrekker å ha bakkekontakt. Etterpå fikk vi være med inn på flyplassen for å hente Hallvard og Vegard. Gjensynsgleden var som alltid stor.

Jeg fikk være med å hente Marianne på jobb, og da skulle vi først på butikken for tobeinte, og etterpå var det min tur på hundebutikken. Det var på vekta, og jeg veier nå 26.40 kg. En ny sekk med for fikk også bli med hjem.

Jeg driver jo å vokser litt ennå, så i dag fikk jeg endelig et helt nytt halsbånd til en stor fin flat-gutt. Det var nok med sånn valpehalsbånd nå altså. Grisører og tørr fisk og nye tyggebein og leker ble det også på oss. Vi har allerede begynt å ødelegge den ene leken.

Som sagt har det vært mye sol i dag, så Vegard har vannet hagen og lekt litt med vann. Det var ganske artig, og jeg har deltatt veldig i leken. Jeg og Marco har sånn liten grønn plastbåt ute på plattingen. Den fylte Vegard med masse vann, og jeg puttet to labber oppi. Gjorde vist noe riktig for jeg fikk mye skryt av Marianne.

Mor kom på besøk og da ble vi hoppende glade. Fikk kos og lek, og alt var rikig hundebra. Litt urettferidig at de satt ute å spiste og grillet uten av jeg og Marco fikk noe. Det luktet jo så godt....

2005-06-10

9. juni, dag 172

Jeg sliter fortsatt litt med soverytmen her i huset. Jeg vil veldig gjerne tidlig opp, men det er en sånn upopulær ting å gjøre.

Har vært litt roligere i dag, men bare litt. Svein er fortsatt hjemme hos oss og slapper av, så vi kan være mye ute.

I dag kom Marianne hjem med lastebil. Da var det best å løpe ut for å se hva hun skulle bruke den til. Vi har lenge spart på masse kvist og annet skrot, så i ettermiddag var det rydde tid. Jeg og Marco fikk ikke lov til å være med, de mente vi ville være i veien.

Først var vi tilskuere fra terrassen, men så ble vi forvist til å være huspassere mens Marianne og Svein dro på søpla. Etter en stund kom de tilbake, men da gadd de aldri komme inn å si hei til oss en gang. De bare lasset på lastebilen igjen og dra avgårde. Vi vurderte å bli fornærmet, men det var glemt da de endelig kom hjem og var ferdig med all den kjøringen.

De hadde mye jord på lastebilen, så den fikk vi lov til å hjelpe å grave i. De spadde den ned fra lastebilen og vi sto akkurat i veien under, slik at vi fikk litt jordbad. Etterpå kunne vi leke litt med vann, og vann fra hageslangen er helt ok. Smaker godt og så hermer jeg etter det Marco gjør slik at vi blir gode og våte

2005-06-09

8. juni, dag 171

Det at vi var tidlig oppe i helgen, har ødelagt hele soverytmen min. Nå begynner jeg å vekke Marianne sånn fra 0530 og utover. Hun nekter jo å stå opp, så jeg må jobbe litt. Hun blir bare sur og gretten, og ber meg dra plasser jeg aldri har hørt om før.

Jeg vinner jo litt likevel, for hun må jo opp etterhvert, men da vil jeg sove. Lar meg likevel lure opp for det er frokost å hente. Da Marianne har gått på jobb, begynner jeg å bearbeide Svein for å se om vi kan leke litt, men det ender jo bare med at vi sovner sammen.

Det har nesten vært sommer her i dag. Marianne var så rar da hun kom hjem, for hun la seg på puter på terassen, og ville sove litt i solen. Jeg trodde jo det var meg hun kalte for solen, så jeg sto godt oppå henne og ville ha kos. Nok en gang tok en liten valp feil.

Vi dro på jakttrening igjen. Marco måtte pent sitte å se på mens jeg fikk trene med de eldre hundene. Marianne og Svein vil prøve å stresse Marco ned litt, og det så ut som det virket. Jeg hentet dummyer og kom pent tilbake for å gi dem til Svein. Han forsøkte at jeg skulle hente dummy på vann - men vet du hva, det gidder jeg bare ikke.

Etter å ha underholdt myggen og knotten en stund, var det tid for å dra hjem. Da hadde Marco fått trene litt også, mens jeg sang flatcoated-klageblues til Marianne. Jeg ville så veldig gjerne trene mye mye mer.

2005-06-08

7. juni, dag 170

I dag har vi vært på tur i prøveområdet igjen. Det var litt smårydding som måtte gjøres. Det var ingen dummyer eller annet vilt som skulle hentes idag, kun tur.

I tillegg til at jeg hadde med Svein og Marco, så var også Elin og Bonzo med. Elin passer på mammaen til Bonzo denne uken, så det var 4 sorte hunder i fri utfoldelse i skogen.

Vi hentet Marianne på jobb etterpå og så var det hjem og spise middag og sove litt.

2005-06-07

6. juni, dag 169

I dag har Marco bursdag. Hele 3 år er han blitt. Det har ikke vært noe bursdagsselskap her, men vi har fått ekstra snadder på maten og Marianne hadde med en is til hver av oss da hun kom hjem.

Vi har vært hjemme og passet på Svein i dag. Det blir som regel bare kosing da, men det er helt i orden.

Jeg og Marianne har vært ute i ettermiddag og jobbet sammen i hagen. De fjernet hele hekken her for noen dager siden, så Marianne skulle rydde litt i jorden og fjerne alt ugress og røtter. Hun samler alt i en stor haug, og jeg klatrer opp på haugen og tar det tilbake igjen. Slik kan vi holde på ganske lenge.

Av og til tar jeg en pause, og da plager jeg Marco, men helst vil jeg være i veien for Marianne.

Etter mye aktivitet i helga, var det godt å slappe av litt. Vi trener litt igjen på å være flink til å stå, for her jobbes det mot utstilling på Nordfjordeid 18. juni.

Vi holder dessuten på å endre litt på mine matvaner. Nå skal Marianne ta fra meg kveldsmaten også. Hun vil at jeg bare skal spise frokost og middag. Like greit sikkert, for den lille kveldsmaten jeg får for tiden er overhode ikke noe å skryte av. Jeg kan vel ikke påstå at jeg sulter her, snarere tvert imot. De mobbet meg for de syntes jeg var litt god og rund.

Vel det er jo tross at de som sørger for at jeg får mat, så det er ikke min skyld hvis jeg har bitte litt ekstra valpefett. Jeg skal jo vokse og bli veldig stor, så da trenger jeg mat.

2005-06-06

5. juni, dag 168

En ny dag som startet tidlig. Nye sjanser for Marco i dag på jaktprøven. Jeg ble pent forvist til bilen, og sørget for at ingen stakk av med den.

Det var litt for fint vær i dag, og Marianne og Svein hadde ikke veldig lyst at vi skulle sitte i bilen alene. De fant litt skygge da de parkerte og det gikk helt greit. Svein måtte ro ut viltet til prøvene og Marianne skulle hjelpe til med feltet på AK og Ek.

Svein kom å hentet Marco og luftet meg litt samtidig. Marco var litt stressa, så Svein kastet litt dummyer med ham før prøven. Marco gjorde det mye bedre i dag, og fikk veldig mye skryt. Det er forsatt mer trening som trengs, og det er jo bra for meg, for da får jeg også lære mer og bli flinkere

Svein snakker om jaktprøve på Ringerike i september nå, hvor han har lyst til å stille meg på prøve. Vi får se hvor flink jeg kan bli i løpet av sommeren.

Vi kom tidliger hjem, så da var det god middag med brun saus og is til dessert. Etterpå var det felles sovestund for to og firbeinte.

Svein hadde glemt sekken igjen så den hadde Kai tatt med seg hjem. Derfor ble det en liten kjøretur på kvelden for å hente den. Da fikk vi en fin liten kveldstur langs Otra.

2005-06-05

4. juni, dag 167

Denne lørdagen skulle vi plutselig tidlig opp. Masse styr og dårlig tid, og vi sørget for å komme oss raskt i bilen slik at vi ikke ble glemt.

Endelig er det blitt jaktprøve-helg som Svein har stresset sånn med. Nå får jeg være med og endelig se hva som skal skje.

Vi var veldig tidlig, så jeg, Marco og Marianne slappet av i bilen, mens Svein måtte på båttur. Han skulle ro ut vilt til AK og EK prøvefelt. Plutselig var han bare borte vekk og vi måtte stole på Marianne.

Etter en stund fikk vi være med inn til prøvefeltet og måtte vente her. Vi skjønte at det var hunder som holdt på med gøye ting litt unna for vi hørte skudd og plask, og så fugler som fløy gjennom lufta. Jeg er nå hvertfall ikke skuddredd og det er visst bra.

Jeg er foreløpig for ung til å være med å konkurrere, men de skulle bare sett hvor flink jeg egentlig er. Vel, så lenge er det Marco som får starte. Vi ventet og ventet og ventet............

Da det endelig ble Marco sin tur, så måtte jeg ligge alene i bilen. Har egentlig tilbragt mye tid i bilen i dag jeg bare for å klage litt. Varmt har det til tider også vært. Marianne kom tilbake med Marco etter en liten stund, og hun var ikke veldig fornøyd med ham. Jeg fant det best å bare ligge pent å se på, for Marco fikk nesten litt kjeft, og det vil nå hvertfall ikke jeg ha.

Det viste seg at Marco hadde tullet noe veldig på prøven, og skulle sørge for at den stakkars kråka skulle knekkes. Ikke nok med at den var død nei, knekkes skulle den. Jeg har aldri sett Marco være slem med fuglene, så dette var rart. Stemningen var ikke helt på topp etter dette nei.

Det ble en lang dag med mye venting. Noe skikkelig regnvær ble det også, og da var det helt greit å ligge i bilen. Innimellom har jeg og Marco fått løpe og herje litt mens vi har ventet på at alle skulle bli ferdige.

2005-06-04

3. juni, dag 166

Ny våt dag er det idag også. Marco og Bonzo skal ha en siste økt med trening før helgen, og jeg får sånn aller nådigst være med på lasset.

I dag tok vi bare turen rett opp i skogen her hos oss. Litt vilt hadde vi også tatt med oss. Svein er veldig flink til å trene med meg, og det er så gøy å komme hjem til ham med det jeg henter i skogen. Mine avleveringer i dag har jeg gitt Svein rett i hånden.

Jeg måtte vente litt av og til slik at Bonzo og Marco fikk trene litt også, og da var det skikkelig "flat-coated-blues" lyd ja. Jeg vil også hente - heeeeeeele tiden så..

Da vi kom hjem var Marianne også hjemme. Vi koste og spiste og slappet av. Senere på kvelden kom Steinar for å hente gravemaskinene, så jeg hjalp til med å få den på lastebilen. I tilfelle Marianne var blitt våt på beina så hadde jeg hentet ut den ene skoen hennes. Den holdt jeg godt fast på helt til hun ville bære den selv.

2005-06-03

2. juni, dag 165

I dag har vi vært hjemme å passet på Svein. Han har mye å holde på med for tiden, for det er jo den jaktprøven som nærmer seg voldsomt. Svein er mye på farten her, men endelig er hvertfall viltet i "boks"

Det er vel helst ute av boksen viltet skal være for det skal jo tines nå har jeg skjønt. Vi fikk hvertfall være med Svein opp til prøveområdet i dag for å gjøre noen siste forberedelser. Masse leke og gåtur i skogen i mange timer ble det på oss. Ikke er det spesielt tørt vær heller for tiden.

Etter vår særdeles våte tur, så hentet vi Marianne på jobb og kjørte henne på løp. Vi skulle ikke være med i dag, men har jo fått vår dose tur for i dag, så det er middag og sove litt tid.

2005-06-02

1. juni, dag 164

I går gravde Marianne og Steinar et kjempestort hull i plenen, og så kjefter de på meg når jeg lager et bitte lite hull i plenen med potene min. Hmmmmmm. I dag kom rørleggeren han skulle ned i det hulet for å fikse en lekasje. Jeg hjalp han med å flytte saker og ting. Var vist ikke alle ting som skulle flyttes på nei.

Svein skulle merke opp stiene som skal brukes under jaktprøven til helgen, dermed ble det tur med Elin, Bonzo og Marco. Det ble en lang fin skogstur, med litt gjørmebading innlagt. Svein og Elin hang opp merkebånd i trærene. De merkebåndene er jammen skumle, best å bjeffe litt. Bonzo var ikke helt sikker på hvorfor jeg bjeffet, men han hjalp litt til med bjeffingen likevel.

På vei tilbake stoppet vi opp og trente litt. Svein kastet ut et felt til meg. Sendte meg ut for å hente og jeg leverte fint. Så skulle jeg vist hente en til, jeg valgte den som var lettest og det var jo den Svein hadde bak på ryggen. Etter en stund forstod jeg at Svein ville ha meg ut igjen. Løp ut og fant en valpe-dummy, jammen fant jeg ikke en på vei hjem oxå. Hmmmmmmm vanskelig, best å ta med begge samtidig.

Jeg er vist for liten til sånn jaktprøve enda, men Svein sier at kanskje blir det til høsten. Er nå ikke helt sikker på om jeg husker alt som skal gjøres på en sånn prøve. Jeg holdt vist nesten på å røske armen til Svein av når han kastet ut feltet, for jeg kunne jo hente de med en gang.

Hjemme igjen var det mer hagearbeid som måtte gjøres. Marianne kaster ting vekk som helt utmerket kan brukes, for eksempel til å ligge å tygges på i hagen

2005-06-01

31. mai, dag 163

Det står en skummel gul brummende sak ute i hagen. Vel den brummer ikke akkurat nå, men skummel er den nå. Vi har fått en aldri så liten vannlekasje i huset, så det måtte graves. Jeg syntes jo det var gøy med vann i kjelleren, men fikk jo bare kjeft hvis jeg ville leke med det.

Marianne mente jo at jeg og Marco fint kunne klare gravejobben, men jeg vil heller bruke labbene til å grave opp der Svein har sådd ny plen. Steinar kom med en liten gravemaskin her i dag. Den var ikke skummel så lenge Steinar satt i den og styrte, men nå som det er mørkt er den forferdelig skummel.

Jeg bjeffer alt jeg kan på den, men den nekter å flytte på seg nå. Marianne fulgte meg pent ut i hagen nå, men det var ikke noe hjelp å hente der.

Vi har det ganske greit for tiden siden Svein har skolefri. Kos og sløving og leking består våre dager av. Marco får jo litt trening for det er ikke mange dager til jaktprøven. Jeg får ikke lov til å være med på denne konkurransen riktig ennå, men jeg tror jeg skal være moralsk støtte hvertfall.

Marianne har brukt litt av kvelden på å rydde opp sytøyet sitt. Det var visst en spesiell valp her i huset som hadde vært litt uheldig og smakt på noen tråder og mønster og sånt. En ting var jo greit med det, og det er at jeg vet helt sikkert nå at jeg ikke kan sy. Den hobbyen får Marianne ha i fred.

2005-05-31

30. mai, dag 162

I dag var det siste kveld på dressurskurset og jeg er ferdig utlært. Har til og med fått kursbevis som beviser det. Det med ferdig utlært er det vel delte meninger om, men jeg var veldig flink i dag, og det var kjempegøy å trene.

Endelig var det fint vær og varmt på Hamresanden. Det var ikke alle øvelsen som gikk helt etter boka, for jeg ble forstyrret da jeg og Marianne trente. Det var da like greit å ta en pause, og jeg fikk også ut å løpe i vannet sammen med de andre hundene.

Steinar var med i dag, så det var litt kos å hente. Jeg hadde en liten pause i bilen, og samlet litt krefter. Det tar på med sitt og bli og dekk. I dag gikk vi også fri ved fot, og gikk sikksakk mellom de andre hundene. Vi var bare 4 hunder på min gruppe i dag, og vi er blitt så flink til dekk og bli, at vi hadde fellesdekk. Instuktøren vår var veldig imponert.

Marco og Svein holder på med forberedelser til jaktprøve til helgen, og har vært i skogen i mange timer. Det var ikke moro da de gikk og lot meg være hjemme alene sammen med Marianne. Måtte klaget litt da. Ble litt skeptisk da jeg så at Marianne også skulle gå, men jeg skulle jo heldigvis være med.

Marianne måtte vanne litt i hagen i dag, og da hjalp jeg til med å bære vannslangen. Blir vist kliss klass av slik jobb. Som vanlig på en mandagskveld er det to trøtte typer som deler plassen under stuebordet. På mandagen fremover nå tror jeg vi skal ta livet helt med ro.

2005-05-30

29. mai, dag 161

Jeg er på god vei til å bli en ordentlig sløvgris. Jeg har lært nå at her i helgene skal man ta livet med ro, og ikke fyke opp tidlig på morraen. Frokost får jeg jo uansett, så det gjør ikke noe å vente litt.

Det var jakttrening i dag også. Viltet hadde fått lov til å hvile og det ble kun trent med dummyer. Jeg fikk en liten treningsøkt sammen med Marianne og så måtte jeg se på at de andre trente. Svein hentet meg slik at jeg fikk forsøke felt igjen. Han forsøkte også om jeg ville hente dummy på vann, men jeg lot meg ikke lure. Jeg sto godt med 4 ben plantet på land ja.

Marco hentet dummyer på vann uten problem, men jeg drøyer den øvelsen en stund til jeg. Vi fant litt søledammer og div lekkert på vei tilbake til bilen, så vi luktet myr. Marianne lurte på om hun måtte hive oss i dusjen da vi kom hjem, og hun ble fort overbevist.

Marco logret pent med halen inne, og satte skikkelige søleflekker på dører og dørkarmer. Da var det ikke håp, men rett i dusjen det bar. Først Marco og så meg. Vi var så møkkete at Marianne brukte lang tid på å skylle og skylle. Vi ble mye penere etterpå og så luktet vi så mye bedre.

Trine kom på besøk til oss. Det er lenge siden vi har truffet henne, så hun måtte kose veldig med oss. Vi sovnet etter en stund, og jeg ble mobbet for snorkinga mi. Sover jeg så sover jeg, viktig at si fra at jeg fortsatt er tilstede.

Jeg ser at noen av mine søsken har vært på utstilling i helgen, og har virkelig gjort det bra. Gratulerer til dere alle.

2005-05-29

28. mai, dag 160

7. måneder i dag. Marianne og Svein synes det er litt rart og nesten trist å se hvor stor jeg er blitt. Er nesten like stor som Marco. Marianne sier at hun vil ha valpen sin - og da kommer jeg i full fart for å si at her er valpen hennes.

Har fått litt godbiter i dag, skulle bare mangle med all den jobben jeg har gjort for dem. De grillet i dag også, og da fikk jeg litt rester. Biff-rester ble det i annledning dagen.

Jeg er og blir en bæregutt. Jeg blir nesten mobba også for Svein og Marianne bare ler av meg. Kan jo ikke noe for at de legger fra seg ting over alt slik at jeg må rydde opp. Her i huset finnes det nesten ikke et par sko som står på samme sted. Hvis de er virkelig heldige, må de ut i hagen for å hente den andre skoen.

I dag har Marianne jobbet i hagen og laget nytt bed. Jeg har da sørget for å fjerne alle tingene hun brukte. Jeg flyttet tangen, hanskene, ryddet opp plasten hun hadde brukt, og saksen. Da har vi sånn gøy lek på plenen etterpå hvor hun gjerne vil ha tingene tilbake.

Svein har plantet litt ny plen her og der, for det er visst en valp her i huset som har laget masse hull i plenen. Jeg trodde selv det var en muldvarp, men aller peker på meg som syndebukken. Hva - skal jeg kanskje vurdere å bli fornærmet??

Svein satt fra seg esken med plenfrø flere ganger, og da hentet jeg den og sørget for å søle ut plenfrø overalt!! Du skal se alt blir sååå mye bedre.

Jeg har nå hvertfall jobbet mye i dag, og jeg har fått lov til å ligge på fanget og kose hos Marianne i kveld. Deiillig!!!!!!!!

2005-05-28

27. mai, dag 159

Dette ble en stille og rolig dag hjemme sammen med Svein. Etter at han endelig er ferdig med skole og eksamen, kan han slappe av litt. Jeg er blitt fortalt at han skal begynne og jobbe senere, men frem til den tid skal hvertfall jeg sørge for å få nok kos.

Marianne har ikke sånn luksus ennå. Hun må pent møte på jobb hver dag, og vi er alltid like glad når hun kommer hjem. Vi kjenner godt igjen billyden, men vi må pent vente for å løpe ut for å si hei til Svein sier vi for lov. Marco vinner alltid det kappløpet men jeg henger godt på.

Jeg blir stadig tøffere og vi må hver bryne oss på hverandre i hagen. Jeg taper hver gang. Har ikke sjans mot Marco gutten. Marianne og Svein mobber meg litt for tiden, for jeg er blitt så fæl til å reklamere. Jeg viser at jeg "eier og har" der jeg sitter.

Marianne var veldig aktiv da hun kom hjem for hun startet den derre gress-spiseren igjen. Den bråker fælt, og skal gå alle plasser hvor jeg ligger på plenen å kikker på. Svein ville også bråke, men han skulle bruke en sånn vinkelsliper. Den var litt skummel for den spurtet litt gnister og sånt, var best å holde seg laaang unna.

Svein forsvant for å dømme kamp, og vi sørget for at Marianne var hjemme for å passe på oss. Da Svein var vel hjemme drev de å hentet ut en grill. Jeg skjønte raskt at det som var på grillen var noe som kunne passe godt i en hundemage. Det luktet urettferdig godt, men jeg fikk altså ingen ting...........

2005-05-27

26. mai, dag 158

I dag kunne vi være hjemme å kose med Svein. Han skulle på skolen noen timer, men han gikk sent. Da han kom hjem, var det turtøy på og ut i bilen.

Det er ikke mye som minner om at vi nærmer oss sommer og varme. Det regner og regner, og vi er konstant våte. Slik var det også i dag. Vel plassert i bilen, var det tid for å hente Marianne på jobb. Ny torsdag betyr nytt løp. Selv i dette våte været kom det mange som ville løpe.

Svein ble nesten med rundt løypa i dag, men han var ikke helt frisk, så han ventet heller på oss i bilen. Løypa i dag var 5,5 km og vi startet friskt. Jeg og Marco må pent finne oss i å gå i bånd siden det er så mye folk som er med. Det var skikkelig sølete og glatt, så Marianne var ikke så glad da vi skulle hjelpe til med å trekke. Mer takknemlig var hun da vi skulle opp noen skikkelige bakker.

Svein hentet oss da vi var ferdig, og vi hoppet i bilen og dro hjem. Marianne måtte være igjen for å hjelpe til med løpet, mens vi kunne bare slappe av. Svein er ikke helt vant med å være hjemme med hos på ettermiddagen, for det sviktet fælt med middagsserveringen.

Jeg måtte pipe og klynke meg til middag. Men plutselig skjønte Svein hva jeg mente. Da ble alt så mye bedre. Marianne kom etterhvert hjem og hoppet i badekaret. Jeg var våken badevakt i dag og satt og så på vannet og såpeskummet, og måtte smake litt på boblene også.

Bare vent til jeg blir stor nok til å hoppe oppi selv.....

2005-05-26

25. mai, dag 157

Du kan tro vi var glade da endelig Svein og Marianne kom hjem etter jobb/skole. Vi hopper og spretter og glemmer helt at vi egentlig må ut på do. Det kan vi først gjøre når vi har fått masse kos.

Jeg hadde ommøblert litt til de kom hjem. Hadde flyttet madrassen fra buret og ut på gangen. Måtte jo snuse rent buret etter at jeg fikk godbiter der i dag tidlig. Hadde til og med klart å flytte buret litt ut på gulvet. Marianne la bare madrassen pent på plass igjen og var godt fornøyd med vår huspass.

Etter middag og felles kosing, var det nok en gang tid for jakttrening. Vi er bare så glade for å være med, at vi legger oss pent i bilen. Blir veldig ivrige når vi kjenner igjen parkeringsplassen for da vet vi jo hva som venter.

I dag var det igjen trening med vilt. Jeg og Marianne gikk for å selv og trente med dummyer. Avleverte rett i hånden i dag, og fikk masse ros. Jeg og Marco byttet plass hos Svein og så fikk jeg hente kråke samt forsøke meg på kanin. Den kaninen var så stor at jeg hadde problemer med å få løftet den. Etter mye oppmuntring fra Svein fikk jeg det til og var veldig stolt.

Marco henter vilt nå som aldri før. Han gikk felt og kom inn med kanin og kråke. Jeg fikk hente en kråke i feltet, men ellers var det mye venting mens de andre hundene jobbet. Fant meg et vannhull som jeg lekte i, var blitt veldig så tøff der jeg vasset rundt.

Marianne og Svein klaget litt over at vi ikke lukter så godt, men hva forventer de i regnværet og etter trening på myr.

2005-05-25

24. mai, dag 156

Har vært husvakt i dag, mens folk er på skole og jobb. Det går bra å være hjemme sammen med Marco. Ikke har jeg ødelagt noe og ikke har jeg gått på do inne på veeeeldig lenge.

Jeg har hjulpet Marianne med å jobbe i hagen i ettermiddag. Hun skulle spa masse i jorden, og det var jo en kjempfin jobb for en hund. Hadde noen pauser av og til for å plage Marco. Vi har testet litt krefter i dag, men jeg tror nok Marco fortsatt er sjefen her ja.

Jeg har tatt mine arbeidsoppgaver veldig alvorlig i dag. Inne har jeg flyttet rundt på klesplagg som jeg mener ligger på feil plasser. Svein syntes nå jeg var litt tvilsom siden jeg kom bærende med BH-en til Marianne. Jeg har også flyttet masse sko og sokker ut i hagen, og sørget for at Marianne har måtte lete etter arbeidshanskene over hele hagen.

Hun hadde en bøtte som hun kastet rusk og rask oppi. Da den plutselig sto på plenen helt alene sørget jeg for å flytte den også litt ja. Vanskelig å bære bøtter, men med litt trening raste jeg rundt på plenen men bøtta i munnen. Ekstra moro ble det da Marianne forsøkte å få tak i den, men hun gav fort opp og tok seg en pause.

Jeg bar bøtten opp trappa til terrassen og avleverte den pent til Svein. Fikk ikke lov til stikke av med den igjen. Hagearbeid er også slitsomt, så etter litt god kveldsmat så meldte jeg meg som badevakt. Marianne hoppet opp i badekaret, og jeg la meg på gulvet for å passe på. Sovnet fra hele badevakt jobben jeg da, for det var så deilig godt og varmt på gulvet.

2005-05-24

23. mai, dag 155

I dag har Svein bursdag så han har fått ekstra mange hundekoser. Ellers må jeg si at det var dårlig med selskap her - håper det blir bedre når jeg har bursdag langt utpå høsten.

Etter å ha vært hjemme for å passe og kose med Svein var det tid for mandagsskole. Det regnet noe helt forferdelig, men det stoppet ikke disse eierene våre. Svein var med og hadde en liten treningsøkt sammen med Bonzo og Elin. Jeg derimot måtte på ordentlig skole.

Det er mye av de samme øvelsene hver gang, gå fint i bånd, kontakttrening, dekk, sitt osv. Jeg er veldig flink til sitt og bli. Jeg sitter og sitter og sitter og Marianne kan gjøre mye rart mens jeg ser på. Selv om Svein prøvde å distrahere veldig, så ble jeg sittende.

Jeg er blitt litt flinkere med dekk, i dag klarte jeg til og med å bli liggende mens Marianne gikk fra meg. I pausen forstyrret jeg Bonzo og Marco som hentet dummyer. Jeg fikk hente dummyer et par ganger og avleverte fint. Ville helst fortsatt med denne treningen, men skolen kallet.

Det blir fort lenge med denne skolen, og jeg blir så sliten. Gjennomvåt var jeg også. Marianne lot meg slutte litt tidligere og fikk komme i bilen for å slappe av.

2005-05-23

22. mai, dag 154

Etter en noe rolig lørdag, var det full fart igjen i dag. Det begynner å nærme seg jaktprøve her, så det trenes for fullt med vilt.

Klokka et møttes vi til felles dyst. I tillegg kom det to nye rekrutter. To søte små 10 uker gamle valper kom i dag for å se hva vi holder på med. Plutselig var ikke jeg minst - men det har jeg jo ikke vært på en stund heller. Alle forteller hvor stor gutt jeg har blitt.

Først fløy det kråker gjennom luften og alle andre en meg fikk hente. Urettferdig var det, men det ble min tur til slutt. Kanskje klagingen min hjalp. Hentet kråkene og leverte de fint til Svein. Men tror dere Svein klarte å ta vare på de fuglene han fikk, neida han mistet de på et sted som het Felt. Så da måtte jeg jo ut i det felt'et og finne de igjen. Den måken hadde jammen lange vinger, kan jo nesten ikke se hvor jeg løper.

Det var to trøtte gutter som sov godt i bilen på vei hjem. Likegreit at vi hadde fått mye trening, for vi skulle være alene hjemme en liten stund. Marianne og Svein skulle på fotballkamp. Vi får bare håpe at de fortsatt er venner når de kommer hjem, for de heier på vært sitt lag :)

2005-05-22

21. mai, dag 153

Jeg er blitt en ordentlig sovegris. Begynner å lære at det slappes av lenge i helgene. Det ble sent på fredagen før vi kom i seng, så vi begynte lørdagen litt sent.

Jeg og Marco var ved Marianne for å se på et sykkeløp. De hadde syklet fra Evje til Kristiansand, og jeg er veldig glad for at vi kan bruke bilen når vi skal til og fra Evje. Det er altfor langt på sykkel ja. Vi fikk sjarmert oss til litt pølser og masse oppmerksomhet. Alt som vanlig når vi er med.

Hjemme fikk jeg hjelpe til med å bære ut et bord som skal stå på terrassen. Det ble så fint vær at Marianne kunne sitte ute på terrassen i solen og se på at vi passet hagen.

Kommer varmen så kommer også masse flygene greier. Vi fikk en flue på besøk og jeg brukte masse tid på kvelden til å forsøke å fange den. Klatrer helt opp i sofaen og bort i vinduskarmen, men den dumme flua bare fløy sin vei.

Jakten gikk dårlig, så det er bra jeg får annen mat ellers hadde jeg sulta i hjel.

2005-05-21

20. mai, dag 152

Nok en feriedag for noen. Svein måtte tidlig avgårde for det var eksamen i dag. Vi ble hjemme hos Marianne og passet på at hun fikk sovet godt og lenge - eller kanskje ikke. Vi har våre faste ritualer her som MÅ følges. Vekking, dotur og frokost er det viktigste.

Svein kom omsider hjem og hadde bestått eksamen med glans. Han hadde fått en A. Det eneste han fikk hjemme var armene full av hunder. Marianne drev å gjorde rent så vi hjalp til så godt vi kunne.

En alene hjemme seanse med Marco ble det i dag også, Ikke så veldig lenge heldigvis. Fikk være med Marianne ut da de kom hjem for hun skulle plante noen blomster. Det regner noe voldsomt her men det plaget ikke henne - heller ikke oss for den saks skyld.

Svein skulle ha noen folk på besøk i kveld, så det var litt greit at huset ikke bare inneholdt hundehår. Derfor var det frem med støvsuger og diverse. Uansett hvor jeg var så var jeg i veien. Ikke enkelt dette når alle tingene mine blir flyttet rundt.

Svein hadde en liten fotballkamp også før folk kunne komme. Derfor ble det egentlig litt sent, men vi var nå glade for det. Masse folk betyr ekstra kos. Og det har jeg sørget for å holde vedlike. Kvelden er fortsatt ung som det heter, så mer kos er det nok å hente.

2005-05-20

19. mai, dag 151

I dag ble det litt alene tid hjemme for Marianne skulle trene. Senere fikk jeg og Marco være med henne for torsdager her i huset - da er det løp. Marianne hjelper til å arrangere mosjonsløp hver torsdag, og i dag skulle jeg og Marco få være med å gå rundt løype på 4,2 km.

Vi begynte med et bad, dvs Marco badet, og jeg så på. Er ikke blitt ordentlig vannhund ennå, men det kommer nok. Jeg prøver alltid å slikke Marco tørr, så resultatet blir jo at det ser ut som om jeg har badet.

Turen gikk fint den, selv om Marianne klager på at vi drar sånn. Det er jo ulempen med at jeg og Marco begge vil være først. Litt tåpelig siden vi går i samme bånd.

Vi fikk slappe av i bilen til far etterpå, og han var så snill å kjøre oss alle hjem. Marianne har sånn storrydding her, så vi har rømt stua og lagt oss i kurvene våre. Kunne jo være at hun plutselig ryddet oss og unna.

Jeg og Marco er blitt påmeldt på ny utstilling. Det er utstilling 18. juni i Sogn og Fjordane, Nordfjord. Foreløpig er det ikke helt sikkert at vi kan reise, for Svein må egentlig jobbe, men vi får se hva som kan fikses. Bestemoren til Marianne bor her, så da kan vi komme på besøk noen dager.

2005-05-19

18. mai, dag 150

Marianne har tatt seg noen feriedager og er hjemme med oss. Hun har en del å holde på med, så det er best å passe på at hun ikke stikker av. Svein skal ha eksamen på fredag, så han er travelt opptatt.

Marianne tok ut en rar maskin i hagen. Hun sto og dro i en snor, men ingenting skjedde. Jeg fant ut at jeg måtte snuse litt på dette rare greiene og prøvde å bidra med mitt. Plutselig begynnte dingsen å bromme og jeg hoppet mange meter bortover plenen. Marianne kalte denne rare greia for gressklipper. Hmf skal si den bråkte ja.

Jeg syntes denne maskinen var litt rar, for det spiste opp gresset. Ble nå hvertfall mye kortere. Jeg satt i hagen å så på og flyttet meg når jeg syntes den ble for nærgående. Var egentlig mye mer moro å leke med Marco.

I kveld var det jakttrening og jeg fikk være med å trene sammen med de store flinke hundene. Hentet dummyer og kråke og måke. Fikk en liten privat treningsøkt med Svein og en kråke, og Svein var veldig fornøyd med meg.

Jeg ble fort sliten, og jeg og Marianne gikk til bilen for å vente mens Svein og Marco trente ferdig. De hadde vist mye trening igjen og vi ventet og ventet. Heldigvis kom Elin og Bonzo så vi fikk noen å snakke med.

Hjemme var det to trøtte gutter som sovnet ganske raskt.

2005-05-18

17. mai, dag 149

17. mai er vi så glad i .............. Har ikke lært å bjeffe til den sangen ennå. Dette er vist en spesiell dag og mange folk er ute å går i tog og vinker med flagg og sånn. Jeg har til og med fått en 17.mai sløyfe men den ble aldri brukt.

Vi kom oss nå hjem fra Bergen i løpet av natten. Nå ble det ikke så fryktelig sent for disse eierene mine holdt nok god fart over fjellet. Men likevel ting som skulle gjøres og finne litt ro - så da ble det sent i seng.

Sent i seng betyr sent opp og det gjaldt meg og Marco også. Vi har ikke gjort mye fornuftig i dag. Ryddet litt i bilen, og fått inviet alle kurvene våre som har vært alene i maange dager. Spist god mat og slappet av.

2005-05-17

13. - 16. mai, dag 145 - 148

Å gjeeesp. Dette var merkelig. Her ligger vi å sover vår dypeste søvn, ja til og med valpesøvn, så begynner Marianne å romstere rundt. Er det ingen som har fortalt henne at klokka bare er 0300?

Det er jo best å se hva hun holder på med for hun har tatt på tøy og sko, og driver å flytter ting ut i bilen. Er best å holde seg i nærheten av bilen også ja for der ser jeg hundeteppene og lekene mine. Ja endelig der fikk vi lov til å hoppe inn. Jammen kommer ikke Svein også tuslende ut og det er fortsatt midt på natta.

Etter en liten bytur for å fylle bensin, begynner vi en langt kjøretur mot Bergen. Her har ikke jeg vært før, så jeg lurer på hva Bergen er for noe. Jeg og Marco benytter anledningen til å sove, og jammen ser vi ikke at Svein også har sovnet der fremme. Vi får håpe at Marianne klarer å holde seg mere våken enn det vi er.

Kjøreturen går kjempebra den. Av og til dukker jeg opp og sitter å ser ut av bakvinduet. Bjeffet litt også hvis jeg finner det nødvendig. Ingen har skjønt hva og hvorfor jeg bjeffer, men det vet jeg best selv. Noen ganger er det noen dumme dyr som skal passere veien i nærheten av bilen, og da bjeffer jo nesten Marianne også.

Vi kjører og kjører, og får heldigvis noen hundestopp underveis. Marianne stoppet på Haukelifjell og her var det snø som jeg kunne leke med. Neste stopp var på en ferje kai, hvor vi kunne være lenge ute. Fikk frokost her. Smakte alldeles fortreffelig.

Vel fremme i Bergen skal vi bo på campinghytte. Vi puttet alle tingene våre inn på hytta, før vi skulle i bil igjen. Vi fikk en sighseeing i Bergen sentrum. Ikke syntes jeg det var spennende, men det viktigste er jo å få være med.

Litt senere skjedde det endelig noe gøy. Vi skulle ikke være alene på campinghytta, men sammen med Hallvard og Vegard. Jeg fikk komme på besøk der de bor i Bergen, og jeg og Marco var heldigvis savnet av guttene.

Det er litt slitsomt å bo på campingplass for det er så mye jeg må passe på. Masse fremmede folk som tusler rundt her uten lov (av meg) Piper litt og bjeffer da, men får jo bare kjeft. Vanskelig dette. Hallvard og Vegard har med seg fotball og den skulle jeg gjerne hatt tennene i. Har klart å komme meg bort til den ballen og da glemmer jeg alt som heter "Nero - kom hit" - øøøh hvem hva og hvor er det hen?? Blir fullstendig døv sier Marianne.

Vi har også vært på besøk hos pappaen til Svein flere ganger. Han har en lite gutt som heter Christopher som syntes det var både skummelt og moro med hunder. Han fikk lov til å gå tur med Marco rundt huset. Jeg måtte se på men fikk noen runder sammen med Vegard jeg da.

Dagen er blitt til mandag og vi skal til Kristiansand igjen. Hallvard og Vegard er levert hos sin mamma og klokka er 1820 da vi kjører fra Bergen. Det er visst 16. mai - hva det nå måtte bety - og turen hjem er begynt. Marianne og Svein er veldig fornøyd med at det ikke er trafikk på veien. Vi trenger ikke kjøre i kø, og det går radig unna. Vi fikk være ute på ferja, og la oss pent i bilen igjen etterpå. Over fjellet fikk vi ut og leke i snøen, og siden var vi bare rolige i bilen.

Men så var det de andre dyrene her i skogen da. De kan jo ikke klare å holde seg i skogen, men skal absolutt ut å sjekke bilene som fyker forbi. Vi fikk en bråstopp da en hare løp rett i bilen. Den spratt videre og var ganske omtåket. Vi bjeffet og hylte og ville gjerne hjelpe til, men måtte pent sitte i bilen. Svein var på harejakt, men haren rømte fra ham. Hvordan det gikk med den stakkars haren er ikke godt å si. Jeg trodde det var fugler Svein manglet til jaktprøven og ikke svære harepuser.

2005-05-16

12. mai, dag 144

Endelig en fornuftig hundedag. Ikke det at det har skjedd så mye, men endelig var Svein hjemme hos oss hele dagen. Og godt var det for Marianne kom ikke hjem før laangt ut på kvelden.

Vi har stort sett vært i hagen og gjort akkurat hva vi vil. Marianne og Svein hadde kjøpt en kompostbinge som Marianne har gjort et lite forsøk på å sette sammen, men uansett hva og hvordan fikk hun det bare ikke til. Jeg og Marco fant ut at det var best å holde seg litt unna, for hun var ikke spesielt fornøyd.

Svein derimot, han klarte jammen trikset, og vips var den ferdig montert. Jeg prøvde å hjelpe til litt, og det var kanskje derfor det gikk så myyye bedre. Marianne var hvertfall fornøyd da hun så det ferdige resultat.

Hun kom hjem med en annen bil i kveld. Det var bilen som Steinar hadde hatt, og som Rico og Pan "eide". Vel nå har visst vi overtatt denne bilen, så nå får jeg og Marco sette våre lukter i den. Mye bedre plass her enn i den lille golfen ja.

2005-05-12

11. mai, dag 143

I dag fikk jeg være med på jobb igjen. Her var alt som vanlig, jeg snorker under pulten, eller sørger for at det er papir utover hele gulvet.

I lunsjen var det luftetur, og jeg måtte sitte utenfor en butikk mens Marianne handlet litt. Hun var ikke langt unna, for det var et svært glassvindu hvor vi kunne se hverandre. Jeg fikk beskjed om sitt og bli, og der ble jeg - det selv om det gikk folk forbi. Noe har jeg da lært.

Et lite stopp på forsentere ble det på vei hjem. Jeg veier nå 24,20 kg, og fikk en stor ny sekk med for. De kjøpte tyggebein, grisøre og ny reim til meg. Har lånt Marco sin men fikk endelig min egen.

Svein forsvant raskt igjen for han skulle ut å dømme fotballkamp. Derfor ble det ingen jakttrening på Marco i ettermiddag.

Av Marianne fikk vi vært vårt grisøret, og Marco fikk lov til å spise sitt ute i hagen. Jeg skal jo bare grave det ned, så jeg måtte være inne. Marianne hørte noen rare lyder på soverommet, og da hun sjekket så hun at jeg forsøkte å gjemme grisøret i nattbordet hennes. Prøvde veldig å få lagt på et blad over.

Jeg var fornøyd med gjemmestedet, men etter en stund var det tryggest å hente det frem. Da fikk jeg lov til å ut, og forsvant lenge og vel. Marianne maste om at jeg måtte komme inn, og jeg måtte gi meg etterhvert. Hadde fortsatt grisøret, men jeg hadde byttet farge på snuten til brun, og grisøret bar litt preg av å ha vært i jorden. Til slutt spiste jeg det rett og slett opp. Det ble altfor slitsomt å forsøke å gjemme det.

2005-05-11

10.mai, dag 142

I dag har det vært en lang kjedelig hundedag. Vi har absolutt vært alene hjemme hele dagen. Til pass for Marianne og Svein så hadde de passe dårlig samvittighet da de endelig kom hjem.

Jeg og Marco fikk være med Marianne på stadioen i ettermiddag. Her fikk vi se på folk som drev å løp litt. De skjøt med startpistol i dag også, men det gidder ikke vi bry oss om.

Etterpå tok vi turen til mor. Alle var veldig glad for å treffes igjen, for det har vært noen dager siden sist. Marianne skulle farge håret på mor, og jeg forsøkte å smake, men det var ikke lov nei. En liten kjøretur og luftetur ble det på kirkegården. Her skulle det plantes blomster til noen som Marianne kjente for mange år siden. Jeg hjalp til med å spa litt.

Resten av kvelden var det kos og stell og litt leking med Marco.

2005-05-10

9. mai, dag 141

Etter å ha hatt folk og hunder rundt beina hele helgen, ble det boms slutt på det sosiale. Svein har vært borte i hele natt, så vi har snoket oss opp i senga og sørget for at Svein sin side av senga ikke sto tom. Derfor var det nedtur da Marianne dro på jobb og lot oss være helt alene hjemme

Jammen stakk da ikke Svein innom i tolv tiden. Det var på tide han viste seg her slik at vi fikk masse kos. Svein påstod at han var litt trøtt, så han gikk raskt å la seg.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Den skolen som Svein går på er jeg glad for at jeg slipper. Her må elevene være på skolen hele natta for å jobbe. Jeg vil heller gå på skole på dagen/ettermiddagen slik at jeg kan sniksove i senga om natten. Jeg og Marianne tuslet på dressurkurs og det var jammen slitsomt nok.

I dag har jeg fått til dekk og bli. Ikke for så lenge om gangen, men bare akkurat sånn at jeg kunne vise at jeg klarte det. Var mange øvelser i dag, så jeg ble lei etter en stund. Det var deilig å kunne legge seg i bilen og sove.

Beklager mamma Frida at ikke jeg hadde oppdatert resultatene etter gårdsdagen. Jeg må ha litt skrivehjelp her, og de er ikke alltid like raske disse eierene min. Det er så vanskelig å treffe tastenen med mine pene labber.

Vi skal fortsette med utstillingstrening her, og jeg trenger å bli flinkere til å stå. Jeg har jo egentlig ganske bra med hals, så Marianne må bare lære hvordan hun skal få vist meg best mulig frem. Det er ikke planlagt noen utstillinger før i august, men det kan jo endre seg.

2005-05-09

8. mai, dag 140

I dag våknet jeg på et helt fremmed rom. Trine kom for å slippe oss ut, men det var den trappa da. Trine måtte bære meg ned, for jeg det turte ikke gå selv.

Trine skulle også på utstilling på Hamrasanden med Kenny, så da kunne vi sitte på. Kenny ble nr. 4 i dag også. Vi traff Svein der og fikk hilset ordentlig på ham. Han hadde jo vært borte lenge. Marianne og Svein hadde tatt lærdom av den trange plassen vi hadde i buret sammen så de lagde en liten hundegård til oss.

Et stor telt hadde de lånt også så vi hadde det veldig greit. De hadde kjøpt en kompostbinge som var festet i buret, så det var ordentlig god lekeplass.

Brødrene min kom, og endelig skulle vi i ringen. Hilste pent på dommeren og han klemte og kjente overalt. Vi løp veldig fint, og sto sånn tålig greit. Jeg ble litt liten mot 2 av de andre hundene som stilte. De var eldre og større. Det var dessuten Echo som vant, så at han hadde hull i leppa etter Marco's tenner gjorde heldigvis ingenting.

Gustav ble nr. 3, jeg nr. 4 og Casper nr. 5. Min og Casper sin kritikk var nesten helt like. Vi hadde de samme "feilene" begge to. Marianne var jo ikke helt enig i kritikken, men det får så heller være. Må jo få sjansen til å vokse litt før vi forsøker igjen.

Marco var veldig flink og fikk 1 ak. 5. vk. Han stilte faktisk i samme klasse som min halvbror - Miro.

Nå var det hvertfall slutt på å passe pelsen, så vi kunne endelig herje og rulle og tulle som vi ville da vi kom hjem.

2005-05-08

7. mai, dag 139

I dag skulle jeg være tilskuer da Marco skulle på hundeutstilling. Det var veeldig mange hunder i alle varianter, så det var mye å se på.

Jeg fikk ikke delta for jeg er for ung til å være med her. Marianne og Svein hadde tatt med buret, og jeg lå og sov godt inne der og drømte. Lagde ikke så mange klagelyder for de var nesten i nærheten hele tiden, eller så var Marco i buret sammen med meg. Det er litt trangt inni her. Marco er altfor stor til å dele med meg.

Mens jeg lå der og slappet av kom det en bror på besøk. Han var også ute i hallen for kikke litt på utstilling. Vi forsøkte å hilse på hverandre, men det var så mye rart rundt oss, at det egentlig ble litt knurring i steden for.

Marco fikk 1 Ak, og alle var fornøyd. Kenny debuterte på utstilling i dag og han ble nr. 4 i cocker spaniel klassen.

Svein er fortsatt veldig opptatt med skolearbeid, så vi måtte dra da Marco var ferdig. Jeg og Marco og Marianne tok turen til Trine & Co, og tilbragte kvelden og natta her. Vi hunder skulle få lov til å være på rommet til Marianne den natta, men jeg turte ikke gå opp trappene alene. Har aldri fått lov til å bruke den trappen, så da turte jeg ikke gå selv. Helt greit at Marianne løftet meg opp, for da fikk jeg god hundekos resten av natta.

2005-05-07

6. mai, dag 138

I dag fikk vi begge gutter lov til å være med på jobb igjen. Det var så mange som ville bruke denne fredagen til å ha fri, så da var det fritt fram for oss til å styre kontoret.

Vi hadde meg mange leker og klarte fint å underholde hverandre. Arbeidsoppgavene våre som bæregutter har vi også gjort. En felles bytur fikk vi før lunsj. Måtte vente litt utenfor en butikk, men det gikk veldig bra. Marianne kunne følge med på oss hele tiden, og vi satt stort sett greit.

Hjemme fikk vi utløp for alle våre oppsparte krefter. Vi har sovet godt på jobb i dag, og snorket i kor. Måtte jo få løpt litt også. Har trent litt utstilling i dag også. Har til og med løpt litt i hagen i bånd. Var veldig klar over at Marianne hadde snop i lomma ja.

Saks og kam ligger fremme hele tiden, så det er fort gjort å fjerne tuster som "plutselig" dukker opp. I går syntes jeg det var veldig artig å følge med på Marco som måtte bade. Ikke fullt så artig var det når jeg selv måtte i dusjen. Det gikk nå på et vis, og jeg ble veldig pen og ren.

Fikk ligge på fanget til Marianne med et stor håndkle rundt meg for å få lagt ned pelsen bak. Den står litt alle veier. Sov godt her jeg. Vi er vel klare for utstilling tror jeg. I morgen skal jeg bare være tilskuer for da er det NKK-utstilling med Marco. Jeg er for liten til å få lov til å stilles her.

En koselig hilsen fra mamma Frida har jeg også fått i dag, så jeg takker for alle poter som krysses.

2005-05-06

5. mai, dag 137

Svein har totalt misforstått sånn fridager. Han forsvant til Jan Helge omtrent før jeg hadde fått øynene helt opp. Bare skolejobbing. Jeg skal aldri begynne på sånn skole for det virker bare stress.

Vi har nå hatt Marianne hjemme så vi har fått være mye ute i hagen. Litt husarbeid har jeg hjulpet til med også. Hver gang Marianne la fra seg støvkluten hentet jeg den og stakk!! Veldig artig lek.

Endelig har alle lekene og tyggebeinene kommet tilrette igjen. Marianne gadd endelig å flytte på sofaen slik at vi fant dem. Nå er de foreløpig samlet i kurven, men jeg regner med at de snart er trygt bevart under sofaen. Kan ikke skjønne hvordan de bare kan forsvinne på den måten.

Det nærmer seg utstilling. Det var igjen fram med saks og kam, men jeg likte ikke at Marianne skulle forsøke å stusse litt på halen min. Der har jeg ikke tenkt å gi meg med det første. Stakkars Marco havnet i dusjen og fikk masse shampo. Han var ikke veldig fornøyd der han sto. Jeg forsøkte å hjelp til med å slikke ham ren, men det mente Marianne ville ta for lang tid.

Jeg er den største pingla i nabolaget. Bjeffer på alt og alle og helt de usynelige. Hører jeg fremmede lyder, eller fugler som bråker da sier jeg høyt og tydelig fra. Gikk forbi en statue i byen på tirsdag og jeg bjeffet og knurret og rygget bakover for å være sikker på at den ikke fulgte etter. Vant den kampen hvertfall.

2005-05-05

4. mai, dag 136

I dag ble det en lang hundedag hjemme. Alle er bare opptatt med sånn jobb, skole og kurs, så hvem går vel det utover? Jo oss to stakkars uskyldige med totalt åtte bein. Svein hadde litt dårlig samvittighet, så han var innom i 5 minutter for å lufte oss.

Gleden var ekstra stor da Marianne endelig kom hjem. Vi har nå vært veldig flinke, ikke vært på do inne og ikke tygget på noe.

Svein tok en liten fri fra eksamens og oppgave lesing/løsing og tok med seg Marco på trening. Jeg og Marianne ble hjemme for å slappe helt av. Vi hadde til og med en liten felles siesta på sofaen sammen.

Svein forsvant fort igjen da han kom hjem. Det var forsatt mye skolearbeid som måtte gjøres, og han dro til Jan Helge. Vi andre så på tv og koste. Vi fikk en god lang kveldstur av Marianne, så jeg fikk løp litt fra meg, og lekt med Marco.

2005-05-04

3. mai, dag 135

Nå er Marianne begynt å jobbe fulle lange dager. Heldigivis fikk jeg lov å være med henne, ellers hadde jeg måtte hatt en fryktelig lang dag hjemme.

Å være sånn på jobbe er blitt ganske rutine etter hvert. Jeg sover mye og så har vi som regel en liten luftings i byen rett før lunsj. I dag var jeg med i banken. Satt pent og så på mens Marianne snakket med bankdama. Ikke noe problem å være bankhund heller.

Marianne jobber på tinghuset her i byen, og i dag da vi skulle hjem traff vi en artsfrende. Det var en voksen flat som bjeffet på meg da vi skulle gå til bile. Det var så skummelt at jeg måtte svare. Jeg fikk lov til å hilse på denne hunsen som heter Fant. Han er en skikkelig arbeidshund han, for han jobber i politet. Han var en ekte narkotikahund, og så stoooor. Jeg la meg flat på rygg, og jammen tisset jeg ikke litt også. Vi fikk lekt og snust litt før han måtte ut å jobbe og vi skulle jo hjem.

Hjemme ventet Marco stakkar. Vi fikk middag, og så skulle vi være med Marianne ut for å arrangere nok et løp. Marianne skulle ta tiden på masse folk som hadde løpt veldig langt, og da sto vi i bånd ved siden av henne og var heiagjeng.

Det var ikke mangel på oppmerksomhet. Vi fikk all den kosen som vi trengte og fikk hilse på mange folk



2005-05-03

2. mai, dag 134

I dag skjedde det noen forandringer. Marco skulle slippe å være alene hjemme til en forandring. Marianne skulle nemlig ha med oss begge gutter på jobb.

Hun var litt spent på hvordan det skulle gå, for det var jo ikke umulig at vi hadde lyst til å rive ned kontoret hvis det passet oss i leken.

Ingen fare skjedd, vi er nesten litt fornærma på Marianne for at hun hadde dårlige tanker om oss, for vi har vært to prakteksemplarer. Vi har jo hver våre arbeidsoppgaver også. Marco bar back-up kassetten som skulle byttes og jeg bar safenøkkelen. Vi var jo bare helt suverene til å jobbe. Ligget under pulten til Marianne og snorket i kor har vi også gjort.

Det var koselig å være på jobb sammen med Marco, men det blir nok ingen vane. Normalt er det jo mange flere folk tilstede enn det var i dag, og da blir det litt kaos med to hunder. Men vi har nå hvertfall gjort oss fortjent til dagens lønn.

Vi måtte passe bilen en liten time siden Marianne skulle trene, men da var vi fortsatt slitne så vi sov godt. Jeg og Marianne skulle på dressurkurs, og Svein skulle til Jan Helge for å jobbe med skoleprosjekt. Marco fikk være husvakt.

Dressurkurset går veldig bra. Jeg har begynt å få taket på den derre "dekken" så i dag kunne jeg imponere instruktøren. Ellers går det mye i samme øvelser, og for å teste meg litt, tar Marianne av meg båndet. Det er jo mange andre hunder der, men jeg går ikke fra Marianne likevel. Det er jo tross alt hun som har godbitene.

Litt ekspertråd er det blitt hentet inn i dag også, på hvordan og hvor mye jeg skal stelles og klippes før søndag. Det blir nå en tur i badet, og enda litt klipping langs halsen, og stuss av halen. Trene på å stå går sånn tålig greit.

2005-05-02

1. mai, dag 133

Vi begynte tidlig som vanlig på en søndag. Noe som Marianne satte veldig pris på siden hun hadde sovet fryktelig dårlig i natt. Det ble ingen trening og hundetreff på meg i dag. Det var bare Svein og Marco som dro avgårde.

Jeg fikk litt trening ved å hente dummyer hjemme i hagen, og så fikk jeg ha Marianne helt for meg selv. Hun var fremme med saksa litt igjen idag, men det gikk forholdsvis bra, har fortsatt to ører. Vi har trent litt utstilling også, så alle godbiter var vel fortjent.

Enzo var innom en liten tur i ettermiddag, men da var det så mye lyd i hundene av jeg rett og slett tisset på terrassen. Jeg er veldig flink til å krype når det trengs. Marco har hatt en litt dårlig dag, for han ble litt uvenner med Echo. Stakkars Echo, han hadde først fått seg en på snuten av ei tispe, og så kommer Marco i dag og gir ham hull i leppa.

Vel stiller Echo i samme klasse med meg på utstillingen til søndag, men det får da være måte på Marco. Vel en liten tur til dyrlegen for å lappe sammen Echo ble det, så vi krysser labbene for at han kommer seg raskt.

2005-05-01

30. april, dag 132

En rolig og lite aktiv kose dag ble dette. Vi var hjemme med Marianne mens Svein hadde noe skoleprosjekter som måtte gjøres. Han har jo ikke skjønt noe han, helger er jo skole og jobbfri trodde jeg.

Vi har stor sett holdt oss i beina til Marianne. Måtte jo være sikker på at hun ikke forsvant fra oss hun også. Det var nesten krise da hun gikk i hagen alene, mens vi måtte være igjen på terrassen. Det har regnet litt i dag, så hun ville gjødsle plenen, og vi fikk ikke lov til å hjelpe til.

På grunn av dette, ble det heller ikke så mye leking i hagen. Vi vil jo helst rulle rundt litt når vi leker, men Marianne har ingen behov for å "gjødsle" pelsene våre. De er pene nok som det er sier hun.

Ja appropo pels. I dag er det en uke til utstilling, så det var frem med kam og saks, og jammen skulle ikke hun stusse litt på meg også. Først var det Marco, for han er visst roligere enn meg?? Han ble klippet og fikk godbiter som bestikkelser. Så ble det min tur, og jeg ville absolutt ikke hilse på den saksa. Men tror du det hjalp? Nei måtte gi meg for overmakta og godbitene. Fikk ganske pene ører også, men det vil jeg ikke si til Marianne for da klipper hun kanskje meg en gang også.

Et kort besøk ble det av Rico og Pan, sammen med Steinar. Marco og Rico skulle plutselig vise krefer i dag, så det ble en bråkete velkomst. Ikke vet jeg hvem som vant, tror det ble uavgjort. Jeg syntes det var tryggest å søke dekning. Fikk lære et triks av Pan også. Han sto med forlabbene opp på kjøkkenbenken og fikk akkurat tak i pizzastykkene som lå der. Det så snadder ut. Men tror også at jeg lærte at det ikke var lov, for han fikk mye kjeft ja - tatt på fersk gjerning tror jeg det ble sagt.



2005-04-30

29. april, dag 131

Ååå en super kjedelig hundedag. Med Svein på kurs og Marianne som måtte i en begravelse, ble det maange lange timer hjemme. Jeg skulle egentlig vært hos mor på overnatting fra torsdag til fredag, slik at hun kunne passe meg i dag, men hun er jo blitt syk.

. Heldigvis har Marianne en snill bror, så Steinar stakk innom for å luftet oss litt. Han måtte stikke av fra sin jobb for å se til oss, og det syntes vi var helt topp. Litt leking med Rico og Pan ble det tid til også. Vi var litt vrange alle sammen for alle ville forskjellige ting, så Steinar har drevet å bært rundt på 4 flatter for å få alle på plass der vi hører hjemme.

Marco nektet å være mer alene hjemme, så han satt seg i bilen til Steinar og nektet å flyttet seg. Han måtte løftes ut. Rico hadde funnet masse barneleker i naboens hage og ville ikke gi dem fra seg, så han måtte bæres inn i bilen. Huff, blir jo rent sliten av å se på.....

Vel disse eierene våre kom jo hjem etterhvert og heldigivis tidligere enn planlagt. Slitne var de også, det ble en lat ettermiddag. Vi har fått vår dose av kos og mat, så vi får være fornøyde med dette foreløpig.

2005-04-29

28. april, dag 130

JIPPI - 6 MÅNEDER!!!

Skal si tiden flyr for små valper. Er ikke så veldig liten lengre heller. Av og til har folk problemer med å se forskjell på meg og Marco.

I dag har vi passet huset veldig lenge. Aldri vært alene så lenge før. Mor var ikke helt frisk, så hun kunne ikke passe meg i dag. Og siden alle var opptatt med sitt, måtte vi være alene hjemme. Marianne kom innom en tur på ettermiddagen, men så forsvant hun igjen. Heldivis kom Svein hjem ikke så lenge etter.

Etter en stund dukket Marianne opp igjen, og da var det endelig vår tur. Vi fikk på halsbånd, og fikk være med å kjøre lastebil. Satt som en sjef i forsetet der. Vi skulle en tur i Baneheia og se på alle som drev å løp i dag også. Vi rakk ikke rundt løypa, så det får vi gjøre en annen gang.

Marianne hadde noen arbeidsoppgaver som måtte gjøres, og da ble jeg og Marco stående i bånd ved siden av henne. Noen drev å stekte vaffler i dag, og det kom oss hunder tilgode. Alle prøvevafflene fikk jeg og Marco dele. Så da ble det litt nesten-bursdagsgotteri på meg likevel.



2005-04-28

27. april, dag 129

I dag fikk Marianne lov til å låne bilen på jobb. Svein skulle jobbe litt hjemme før han skal skulle til Jan Helge. Han forsøkte å ta bussen, men endte opp med å labbe. Snakk om - gå tur her uten oss!

Vi var hjemme og var suverene husvakter. Marianne kom hjem og det var endelig kosetid. Fikk leke i hagen, helt til vi knakk en rododendron-plante. Da var ikke Marianne mye blide på oss. Å fy og fy. Vi flyttet oss til en annen del av hagen og fortsatte herjingen.

Svein var lat og gadd ikke gå hjem igjen, så vi måtte kjøre å hente ham. Et lite stopp hjemme før vi dro på jakttrening. Dette var veldig rar trening, for jeg fikk bare se på. De andre trente lenge, mens jeg og Marianne satt og sløvet. Jeg ville veldig gjerne hente noen av dummyene som falt, for jeg så veldig godt hvor de havnet, men fikk ikke lov.

Ble litt sliten av denne form for trening også. Snålt.

2005-04-27

26. april, dag 128

I dag har jeg blitt fraktet rundt fra sted til sted. Siden Svein skulle på skolen, ble jeg kjørt på jobb til Marianne. Her rakk jeg å få med meg lunsjen, før Svein skulle hjem igjen. Han trengte ikke jobbe så mye på skolen i dag, og skulle heller jobbe hos en kompis. Vel uansett, han hentet meg og kjørte meg hjem til Marco. Her ble vi helt alene til Marianne bestemte seg for å komme hjem.

Det blir litt vanskelig å reise med Marianne hjem for hun bruker sykkel. Jeg er altfor liten til å bruke springeren foreløpig, så jeg får heller benytte meg av kjøretjenesten.

I ettermiddag så skulle Marianne bort på stadioen for å ta tiden på noen som ville ut å løpe. Jeg fikk lov å være med, mens Marco og Svein dro for å trene litt sammen med Bonzo.

På stadioen har jeg ikke vært før, men det var masse folk som jeg kunne kose med. Ble lettere fornærmet på Marianne da jeg ikke fikk den oppmerksomheten jeg mener passer for en liten valp. Hun tok seg den frihet å la andre passe meg mens hun jobbet litt. Jeg hylte og pep, men fikk bare kjeft. Hun kalte meg for "mammadalt". Skjønner ikke hva det betyr jeg.......

Alt var så mye bedre da hun holdt båndet mitt ja. Disse folkene som ikke hadde noe annet å gjøre enn å løpe rundt og rundt en bane ble starte med et smell. Starteren brukte en startpistol og det kan jeg fortelle deg bråker noe alldeles hundeforferderlig altså. Jeg hoppet nesten ut av mitt gode skinn første gang det sa pang, men så gadd jeg ikke bry meg mer om de smellene som kom senere.

Rico og Pan har vært en tur på besøk her i kveld, og jeg og Pan leker veldig fint. Ikke tørr vi lage lyder heller for da kommer bare de store guttene bort og skal ordne opp. Vi tar livet med ro vi små.

Den store "flott"-sesongen er i gang. Merkelig ord på noe som ikke er flott i det hele tatt. Etter den lille turen i skogen i går, feide Marianne 6-7 flott rett av hodet på Marco. Jeg hadde bare 1 som drev å kravlet rundt. Ufyselige små kryp har jeg skjønt. Vi skal visst til dyrlegen en dag nå og få tak i flotthalsbånd og ormetabletter. Det er vist veldig greit å ha sier disse eierene mine.

2005-04-26

25. april, dag 127

Endelig endelig er siste tann borte vekk. Den stygge hjørnetannen som bare har hengt og slengt, og som alle skal bort å pelle på er borte. Litt sårt ennå, men det kan jo bare bli bedre.

I dag hadde jeg jobben som vekkerklokke igjen. Etter å ha fått alle opp og ut på skole og jobb, var min jobb gjort, og jeg kunne (endelig) legge meg til å sove. Sløvet godt under pulten til Marianne ja. Er vist en aldri så liten stor snorker. Viktig det, så de vet hvor jeg er.

På jobb går jeg under kallenavnet: "papirdødaren" Det er ikke mye papir i div søppelbøtter som slipper unna meg. Da må Marianne frem med feiekost og brett, og så kan vi sloss litt om det også.

En aldri så liten bytur ble det i dag også. Er blitt veldig flink til å tusle i gågata og gjennom parken. Vil fortsatt veldig gjerne hilse på folk, men får ikke lov til det. Går stort sett veldig pent i bånd og kikker på alt det rare.

Marianne skulle egentlig på trening rett etter jobb, men det var så fint vær at vi kjørte hjem, hentet Marco og tok en tur i skogen. Veldig bra for oss for da fikk alle trening, leking og kos istedenfor å passe hus og bil. Da turen var ferdig kjørte vi for å hente Svein. Jeg sov som en stein i bilen, og hadde nesten ikke tid til å si hei.

I ettermiddag var det skolekveld. Gjorde litt forskjellige øvelser, og endelig har jeg fått til den dekken som de maser om av og til. La meg nesten pent ned da jeg skjønte det var godbiter å hente. Marianne veldig fornøyd og jeg veldig stolt.

2005-04-25

24. april, dag 126

Heldigvis var det ikke fullt så mye og lenge sløving her i huset i dag morges. Vel.. var jo ikke så positivt at de var tidlig oppe, for de gikk fra meg heeelt alene hjemme. Til og med Marco forsvant.

De skulle ned på jobben til Marianne en liten tur, men fikk jeg være med? Nei ikke i dag. Gikk å la meg og laget ikke noe mer styr ut av det. Fikk litt godbiter som bestikkelse før de dro.

Fikk kos og brødskive da de kom hjem. Men så forsvant Marco og Svein på jakttrening uten meg. Jeg og Marianne skulle være hjemme å gjøre litt hagearbeid. Jeg tok henne på ordet, og hjalp til med å rake plenen. Far kom for å hjelpe til, og han la kvister og greiner utover hele plenen. Jeg hadde så mye å tygge på at jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne.

Marianne ryddet vekk kvister og greiner og jeg hentet dem tilbake. Ble enige etterhvert da. Fikk masse kos av far, og passet på hanskene hans. Han fikk under tvil lov til å få dem tilbake.

Etter mange timer kom endelig Svein og Marco hjem. Da fikk jeg også litt trening. Jeg fikk forsøke meg på både kråke og kanin i hagen. Etter noen kast fra Svein ble jeg veldig interessert i kaninen men hadde ikke lyst til å plukke den opp. Svein kastet den da inn i en stor busk i hagen. Da brukte jeg lang til på å finne den, men jeg vant og bar kaninen ut. Til stor jubel hos Svein.

Måtte ha en liten snuserunde i hagen etter at disse dyrene var pakket bort. Var litt rar trening i dag syntes jeg.

Har funnet ut at jeg må oppføre meg pent her, ellers får man ikke komme inn i huset. Ikke vet jeg hva Marco hadde gjort for noe galt i går kveld, for plutselig var han borte. Vi hadde være ute på en liten kveldstur, og jeg stupte rett i kurven. Marianne satt foran tv'en og Svein holdt på med pc-ting. Marianne ville legge seg og oppdaget at Marco var borte vekk. Etter litt leting, åpnet hun utgangsdøren og der sto han helt alene. De hadde rett og slett glemt å slippe ham inn etter kveldsturen.

Marco hadde ikke gitt fra seg noen lyd heller. Men han var veldig glad for å slippe inn og han fikk masse kos. Noen hadde dårlig samvittighet - lurer på hvem det kan være :)

2005-04-24

23. april, dag 125

Det er ikke bare oss hunder som har hatt en slitsom uke. I dag var det vekkerklokke fri, og jeg tenkte at jeg fikk vel respektere det for en gangs skyld. Nesten - måtte ha en liten luftetur rundt kl 0800 og prøvde å sjarmere meg til frokost - men det gikk ikke.

De siste dagene her har jeg vært litt slepphendt med å gå på do ute. Så fort frokost er spist skal jeg på do, og er ikke døren ut åpen da så er det gjort. Har ikke tid til å vente på at Marianne skal kle seg engang. Har ikke lært meg å lage så mye lyd for å si fra, så det har gått litt galt. Var vel denne tanken som gjorde at jeg måtte vente med mat til vi var litt mer våkne.

Vi sov veldiiiig lenge ja. Frokost ble til lunsj, men det var greit. Marianne har drevet å vasket terrassen her i dag. Hun hadde en slange som det kom vann utav. Har ikke sett sånn før, og var litt nysgjerrig. Fant ut at det var både kaldt og vått, men det smakte bra.

Så har vi klippet litt hekk og ryddet i hagen. Var veldig behjelpelig med å dra alle kvistene utover plenen. Uansett hva jeg gjør så er de jo ikke fornøyd med min innsats. Vel vel bagateller. Må jo gjøre noe for å bidra jeg også.

2005-04-23

22. april, dag 124

Endelig ble det en slappe av dag for en lite valp. Det er ikke mange dager her i uken som har gått at vi har bare vært hjemme for å sove. Planen var egentlig at jeg skulle ned til Marianne på jobb, men Svein dro så sent hjemmenfra at vi heller kunne passe huset.

Da disse eierene våre kom hjem, så var det bare Marco som var velkomskomitee. Svein ble litt bekymret noen sekunder siden han ikke fant meg og det skjønte jeg jo. Ga fra meg aldri så lite pip, og da ble endelig badedøra åpnet. Jeg var jo blitt innesperret på badet igjen jeg da. Tror kanskje at Marco gjør det med vilje. Uansett var det veldig greit å slippe ut derfra.

Prøvde å hevne meg på Marco ute i hagen, men det går jo ikke. Blir han sånn passe lei av meg, smiler han jo bare med hele kroppen.

Jeg har en tann igjen. Den er fryktelig løs så jeg gleder meg til den er borte vekk.

2005-04-22

21. april, dag 123

Svein kjørte meg til mor i dag. Hun hadde veldig lyst til å passe på meg og hun sto klar til å dra på tur i skogen med en gang.

Etter å ha vært her noen timer kom Marianne og Marco og hentet meg. Alltid fornøyd med å treffe Marco igjen jeg da. Litt kos til mor hadde vi også tid til. Vel uansett - i bilen med oss og opp i skogen igjen.

Hver torsdag nå er det løp som Marianne er med å arrangerer. Det kommer masse folk som er med på å løpe eller gå noe som heter Terrengkarusellen. Her er også en liten plass for hunder å være med, så i dag var det en løype på 3,8 km som skulle forseres.

Vi tuslet villig av gårde. Selskap hadde vi også i dag. Vi trakk og dro og trodde at vi kunne vinne løpet på denne måten. Det vi ikke viste var at vi tyvstartet litt så det var jo ingen vits å stresse rundt. En liten badepause for Marco ble det også. Jeg stakk mine 4 labber uti vannet, men det er jo tryggest å holde seg på landjorden. Marco deriomot storkoste seg i vannet.

Men det var jo på løp vi var og ikke svømmekonkurranse. I gang med oss det bar, og vi kom ganske greit gjennom løypa. Da var jeg så trøtt at jeg fikk lov til å ligge å sove i bilen til far. Først fikk jeg vann og mat, så sov jeg lenge. Marianne hadde noen arbeidsoppgaver som hun skulle gjøre, men siden hun hadde god hjelp av Marco, overlot jeg den jobben i trygge hender - eh labber.

Etter en god og lang hvil i bilen, fikk vi rast litt igjen før vi dro for å hente Svein. Han drev å jobbet med skolearbeid hos Jan Helge og var rimelig sliten i toppen. Alle vel hjemme og mer sløving er igang.

2005-04-21

20. april, dag 122

I dag var det "være hjemme å passe huset dag" - Kjedelig!! Da endelig Marianne kom hjem så ble vi luftet og matet, før hun gikk å la seg. Hun var ikke helt i form, men det kunne jo ikke jeg ta særlig hensyn til. Brukte henne som klatrestativ og sørget for at hun ikke trenger å vaske seg på flere dager.

En liten biltur ble det for å hente Svein, så da vi kom hjem igjen fikk Marianne være i fred og vi overfalt Svein istedenfor.

Nok med den sløvingen, her er det kun hunder som har enerett på denne "aktiviteten". Noe skulle hvertfall skje, for Svein tok på seg "gøye-buksen". Marco har god kontroll på den buksa for da skjer det noen gøye hundeting.

I dag var det onsdag og jakttrening. 5 hunder var det på trening, men jeg måtte trene alene sammen med Marianne. De er så avanserte disse store hundene. Likevel fikk jeg meg en skikkelig arbeidsøkt. Marianne la også en dummy i vannkanten for å se om jeg ville hente den, men jeg takket pent nei. Var litt skummelt ja.

Er i en litt pyse periode igjen nå. Skulle gå forbi masse sykler her om dagen og fant ut at det var veldig best å bjeffe på dem alle sammen for å si at nå kommer jeg. Spesielt bjeffet jeg på noen store scotere som stod parkert. Skulle også passere et skilt som noen hadde hengt en søppelsekk over, og det var bare så vidt Marianne fikk meg forbi. Heldigvis hadde hun godbiter i lomma, så jeg kunne krype forsiktig forbi.

Må jo skjønne at det ikke må settes opp sånne skumle ting - er jo bare en liten valp som ikke har helt kontroll på den store verden.

2005-04-20

19. april, dag 121

Hvis jeg var en liten trøtting i går, så var det ingenting imot hvordan jeg har sløvet i dag. Jeg var med på jobb, men sov under pulten til Marianne fra kl. 0830 til 1115. Det var ingenting som kunne vekke meg der nei.

Det ble liv i meg da det begynte å risle i matpapir rundtforbi. Da våknet først snuten min og så fulgte resten av kroppen etter. Litt bortkastet var det jo for jeg fikk jo ingenting å spise.

Det var ingen store aktivitet på oss gutter i dag. Marianne forsvant ut i skogen på egenhånd denne gangen og Svein skulle dømme fotballkamp. Vi sløvet hjemme, og hadde masse krefter å bruke da Marianne kom hjem.

Vi raste rundt i hagen og koste oss der.

Nå er jeg påmeldt på utstilling igjen. Nrk Agder arrangere utstilling på Hamresanden her 8. mai og da skal jeg og Marco i ringen igjen. Marco skal også på NKK utstilling 7. mai, men der kan ikke jeg stille. Jeg og Casper satser på å sjarmere sammen på søndagen vi da.

2005-04-19

18. april, dag 120

Jeg har vært en skikkelig trøtt type i dag. Det er nesten sånn at de jeg bor hos sliter meg ut. Var med Marianne på jobb i dag og har stort sett sovet under pulten.

Marianne fløy litt frem og tilbake og satt ikke bare rolig ved pulten å jobbet. Til slutt måtte jeg si til henne at jeg var så trøtt og at hun måtte sette seg ned så jeg kunne få fred og ro. Pep og grein så godt jeg kunne. Hadde noen små lufteturer ut som seg hør og bør, men ellers rolig.

Fikk sovet meg opp noen krefter som jeg brukte på Marco da vi var hjemme. Var innom forsenteret igjen, og på vekta. Veier nå 22,20 kg. Spiser som en hest, men fins overhode ikke tykk. Er en laaang smal flat ja. Vi er fortsatt på jakt etter små dummyer, men det tar sin tid før de kommer i butikken. Ny reim må jeg også få, men kresen som Marianne er, har de selvfølgelig ikke den fargen hun skal ha.

Mandag er skoledag så det var bare å pakke seg i bilen igjen. Trener fortsatt på å gå fint i bånd. Voldsomt til masing om det der. Går jo veldig fint i bånd så lenge det ikke er andre til stede. Har trent sitt og bli og på å stå. Hadde en liten pause i bilen underveis, men så var det igang igjen. Ble litt lei etterhvert så jeg ville heller bruke tiden på å fange flygende blader. Mye mer interessant.

Marianne skjønte at nok var nok, så vi gav oss. Tuslet bort til Svein og Marco som hadde noen dummyer i hånda. Fikk trene litt med dem. Marianne kastet dummy og Svein sendte meg ut for å hente. Er litt egen og vil gjerne beholde dummyen selv, men Svein vinner gang på gang.

Vi hadde litt krefter til å løpe rundt i hagen da vi kom hjem, men da kveldsmaten var vel fortært, var det sovetid.

2005-04-18

17. april, dag 119

Dette har vært en utrolig slitsom og aktiv helg. Jeg har sovet som en stein i hele natt. Svein la meg i kurven i går kveld, men jeg har sneket meg opp i senga i løpet av morraen. Hadde en luftings kl. 0745, men tror du jeg fikk noe frokost?? Måtte vente helt til halv tolv ja.

Da var det ut på tur igjen. Alle sammen i bilen, og avgårde var det. Vi skulle gå litt blodspor og så trene litt sammen med andre i klubben. Steinar og Kamilla ventet på oss sammen med Rico og Pan. Svein og Steinar hadde lagt ut sporet i går kveld, så alt var klart.

Jeg og Marianne begynte å gå vårt spor. Svein hadde satt seg i enden av sporet og lagt ut en skank. Jeg var litt skeptisk men begynte å spore veldig bra. Plutselig oppdaget jeg noen som satt i skogen der og da ble jeg redd og begynte å bjeffe. Marianne jobbet med meg og fikk nesa mi ned i bakken igjen, og plutselig var jeg i gang igjen. Kikket opp og skjønte jo at det var Svein som var skumle mannen. Jeg fant skanken og nølte ikke i det hele tatt med å plukke den opp. Masse skryt og ros takk!

Etterpå gikk Marco et annet spor mens Hallvard passet på meg. Marco var kjempeflink og gikk rett på både skank og Svein.

Da tok vi en liten pause og ventet på at flere i klubben skulle komme. Det var mange hunder i dag i det utrolig fine hundeværet. De store hundene gikk for å trene med dummyer, mens jeg og Marianne trente for oss selv. Svein hadde vist Marianne hvordan vi skulle trene i dag, så vi satt i gang. Jeg er blitt så flink til sitt og bli, så jeg satt pent mens Marianne la ut en dummy. Nølte ikke da jeg fikk lov til å hente den.

Vi måtte ha en liten pause og slappe av litt, men så ville heldigvis Marianne trene litt mer med meg. Nå var det innkalling med fløyte. Har skjønt det litt, så vi hadde ingen problemer. Full fart inn og rundt bak beina til Marianne før jeg satt meg fint. Da fikk jeg godbiter. Nam

Mitt første bad har jeg også hatt i dag. Alle de store hundene badet, og da datt jeg likegodt uti jeg også. Var egentlig tryggest på land, men måtte jo finne ut hva alle holdt på med. Har lekt med Miro i dag også.

Hallvard og Vegard skulle reise hjem i dag, så det ble ikke lange hvilen vi fikk hjemme før vi skulle avgårde igjen. Begynner å få taket på sånn flyplass og disse svingdørene. Marco forsøkte å vokte flyplassen litt, men det fikk han egentlig ikke lov til.

Vi hadde et lite stopp innom Rico og Pan igjen etterpå, for der var det besøk og mange flere å hilse på. Alle fire hunder har hatt en aktiv dag, så etter den obligatoriske herjing og leking sovnet vi alle mann.

2005-04-17

16. april, dag 118

I dag tok vi turen til skoleplassen min. Vi skulle på utstillingskurs som retriever klubben arrangerte. Det var masse biler på plass da vi kom, men det som var ekstra morsomt var at broren min Casper var kommet fra Tvedestrand for å være med på kurset.

Vi hadde så lyst til å rase rundt og leke, men det fikk vi ikke lov til. Hadde masse brødreaktivitet å ta igjen. Eierene våre forsøkte desperat å få oss til å roe oss litt slik at de kunne prøve å sammenligne litt. Konklusjonen var jo at vi ligner masse på hverandre.

Vi måtte vente en liten stund i bilen før vi fikk lov til å være med. Først var det litt informasjon om utstilling og hvordan det fungerer og enda mye mer. Så ble vi hentet ut av bilen og delt opp i grupper. Jeg skulle være på gruppe med de minste hundene, så Marco og Svein måtte klare seg på egenhånd

Marianne lo litt av Svein og Marco for de var ikke vant med å trene utstilling nei. Der i gården er det jo bare jakttrening som gjelder. Men det var jo litt vanskelig for Marianne å trene med Marco samtidig som hun skulle løpe med med.

Det ble mye løping i ring og oppstilling. Marianne hadde litt snadder i lomma så jeg var jo velvilligheten selv. Vi fikk mye skryt av de som så på oss. De sa at jeg beveget meg fint, og at jeg var flink til å stå. God kontakt har jeg og Marianne også.

Det ble veldig slitsomt etterhvert så jeg mistet litt interesse og begynte å snuse i bakken i stedenfor. Det var bare en liten øvelse igjen, så fikk jeg komme i bilen for å sove og slappe av litt.

Etter en stund kom alle tilbake til bilen, og da fikk jeg og Marco være litt ute. Casper kom også, så da fikk vi endelig hilse og leke og herje. Casper er nok bitte litte grann større en meg, men jeg tror at vi veier like mye. Casper skal også på utstilling på Hamresanden i mai, så da blir det spennende å se hva dommeren synes om oss to søte brødre.

De forsøkte å ta bilder av oss, men det var ikke bare enkelt. Det ble knipset ganske bra, så kanskje Svein finner noen bilder som kan legges på siden her.

Jeg hentet inn masse krefter på soveturen på vei hjem, så jeg og Marco var i hagen med Vegard og lekte etterpå. Senere skulle vi på besøk til Rico og Pan, så her har det også vært mye leking. Nå er vi endelig hjemme igjen og nå har jeg sovnet under bordet, og våkner nok ikke så veldig mye mer i kveld.

2005-04-16

15. april, dag 117

I dag var vi hjemme sammen med Hallvard og Vegard. Svein måtte en liten tur på skolen, men vi var jo bare glad og førnøyd med å ha selskap.

Da Svein kom hjem tok han oss med opp i skogen. Marianne var sløv og sovnet på sofaen. Det var jo ingen hjemme, så jeg tror det ble for stille for henne.

I skogen ble det apporteringsarbeid. Først var Marco i aksjon, det er ornkli kjedlig å sitte og vente. Jeg vista hvor alle sammen landet, så det så! Men til slutt var det min tur. Jeg synes det var best å stoppe noen meter fra Svein med Dummy'en i munnen. Da løp Svein inn i skogen, jeg løp etter, og når Svein stoppet stoppet jeg noen meter unna.

Da skiftet Svein treningsmåte. Han fant en Dummy til. Den kastet han når jeg leverte den jeg hadde til han. Da ble det plutselig mye gøyere å levere fra med dummyen.

2005-04-15

14. april, dag 116

Etter en litt aktiv dag i går, var dagen i dag heller stille og rolig. Morgenen i dag begynte med at Marianne måtte tørke opp en stor haug som jeg hadde lagt fra meg på gulvet. Tepper måtte i vaskemaskinen og jeg kom endelig ut.

Ikke enkelt dette do greiene når ingen slipper meg ut. De hørte ikke masingen min i natt, så da tar vi nest beste løsning.

Alene hjemme har vi også vært i dag. Heldigvis kom Svein og Jan Helge hjem og fikk luftet oss. Ja Marianne var vel også med, men hun gav oss bare mat før hun forsvant igjen i mange timer. Svein og Jan Helge var opptatt at dataen, de har så mange oppgaver som skal løses.

Vi var stor velkomskomite da Marianne endelig kom hjem igjen. Dessuten fikk jeg kveldsmaten min av henne. Hallvard og Vegard kom på besøk igjen og skal være til søndag. Vi fikk være med i bilen da vi skulle hente dem, men vi slapp å være med inn på flyplassen

Vi var i grunne så sent ute at vi aldri rakk å være med inn på flyplassen. Vi ventet utenfor bilen og sørget for at hele flyplassen hørte at det var to hunder som var i bånd. Vi kjente fort igjen Hallvard og Vegard og måtte smake dem inn igjen. Jeg og Vegard var like trøtte for vi sovnet begge i bilen på vei hjem

2005-04-14

13. april, dag 115

I dag var det jakttrening med klubben igjen. Og i dag fikk jeg lov å trene sammen med alle de andre stoooore hundene. Vi satt ved siden av hverandre alle sammen på en lang rekke. Jeg satt ved siden av Marianne. Svein kastet dummy'er, og Marianne hentet de. Har vel nevnt det før at det er litt bortkastet å gjøre det selv, når man har en perfekt retriever i familien. Ja, meg altså.

Heldigvis fikk jeg hentet noen, av og til hentet jeg og av og til hentet Marianne. Når Marianne hentet dummy'ene satt jeg fint å ventet, tror dere Marianne gjorde det når jeg hentet. Neida, hu begynte å gå inn i skogen og forsvant nesten for meg. Bra jeg er fire raske bein, kan jo ikke stikke av sånn.

Ene gangen ble det litt skummelt. Jeg hadde hentet en dummy og var på vei til Marianne med den. Da fant en av de store hundene ut at det var kjedelig å sitte og vente til sin tur. Han tok turen bort til meg, men jeg klarte å lure med meg dummy'en bort til Marianne til slutt.

Jeg ble litt sliten av all sittingen og jobbingen, så vi tok en liten junior pause mens de andre jobbet. Etter at alle hadde tatt pause forsvant alle inn skogen for å finne noen Dymmy'er de hadde mistet i ett eller annet felt. Marianne og jeg trente litt på fremadsending.

2005-04-13

12. april, dag 114

En stille og rolig hundedag. Vi var alene hjemme en stund, men så kom Svein hjem og han hadde med seg en kamerat. Han er litt allergisk for hunder, men vi kan jo ikke la sånne bagateller hindre oss i å hilse hjertelig.

De skulle gjøre en del skolearbeid hjemme og det passe jo oss bra, for da kunne vi løpe inn og ut som vi ville. Svein har til og med hatt tid til å trene litt med meg. Vi trente på sitt og bli, samtidig som Svein kastet en ball. Da ble det plutselig vanskelig å sitte helt rolig. Jeg forsøkte å stikke av, men jeg har sånn lang hale som Svein fikk tak i så da var ikke ballen så interessant lengre.

Jeg skjønte etterhvert hva øvelsen gikk ut på, så det var ikke mange ganger Svein måtte stoppe meg.

Senere på kvelden kom Enzo (bror til Marco) på besøk. Marianne skulle klippe Enzo litt.... litt og litt, skrelle Enzo tror jeg er mer riktig. Han og Marco driver å forsker litt på hvem som er sjef, så da var det best å søke tilflukt i sofaen. Det ble skummelt. Fant ut at jeg kunne tilbringe et par timer på fanget til Håkon mens Enzo bokstavelig talt satt i saksen.

Enzo ble veldig fin. Men Håkon ville gjerne at jeg skulle være med ham hjem for jeg var så rolig og kosete, og passet akkurat på fanget. Syntes nå det var tryggest å være hjemme her jeg da.

På retriever siden til Agder nå er det bildekonkurranse. De som ville kunne sende inn vinterbilder av sin hund, og jeg og Marco er representert i konkurransen. Mon tro om vi kommer til å få noen stemmer?

2005-04-12

11. april, dag 113

Jeg har sørget for vekkeklokketjenesten igjen i dag. Marianne slo av klokka si og da begynte jeg å pipe. Det er frokost tid når klokka er 0700, bare så dere vet det. Spesielt siden jeg måtte vente til langt på dag før jeg fikk mat nå i helgen.

Jeg fikk mat og Marianne forsvant på jobb. Men Svein var jo hjemme, kanskje jeg kan forsøke samme metoden på ham? Ikke det nei, men vi gir oss ikke. Leke med Marco oppå Svein er gøy.

Likevel var Svein så snill at han kjørte meg til Marianne. Vel hvem som kjørte hvem er ikke godt å si, for vi måtte kjøre Svein på skolen og så tilbake til jobb. Her har jeg som vanlig sovet under pulten. Marianne skulle trene litt på ettermiddagen, så da ventet jeg i bilen. Jeg sov da også. Vi hentet Svein og jeg sov igjen.

< Vel hjemme hadde jeg spart opp masse krefter til å herje med Marco. Marianne kastet ut mange godbiter på plenen så vi måtte bruke nesa til å søke litt. Et lite stopp på vei hjem i dag også. Ny tur på forsenteret og opp på vekta. Nå veier jeg 21.56 kg. De kjøpte en ekstra kurv til oss som vi skal ha på gangen. Foreløpig har vi bare snust og smakt på den

Mandag er skoledag. Var på dressurkurs i to timer og det går veldig greit. Jeg får mye skryt og oppfører meg ikke så veldig dumt. En del andre hunder fra klubben trener også litt ute på Hamresanden på mandagene. I dag har jeg fått hilse på storebroren min - Miro. Vi to har samme mamma, Frida. Miro hilste så voldsomt at jeg måtte bare legge meg flat ut og ligge helt i ro. Han var mye større en meg ja. Tror nok jeg treffer ham en del fremover.

2005-04-11

8.- 10. april, dag 110 - 112

På fredag trente jeg på å være hjemme alene, vel var jo sammen med Marco da. Marianne dro tidlig på jobb og Svein var som vanlig på skolen.

Det gikk veldig bra hjemme og vi gjorde ikke mye galt. Marianne kom tidlig hjem og da var Trine med. Jeg hadde skjønt at Marianne hadde pakket litt småtterier kvelden i forveien, og det viste seg at det var hyttetur på gang igjen. Det som var rart denne gangen var at verken Svein eller Marco skulle være med.

Full fart ut til bilen og der satt Kenny og Steinulv og ventet. Vi byttet litt plass i bilen vi hunder, og plutselig var det jeg som satt i buret. Skjønte ikke helt hvordan det gikk til, så da klaget jeg litt. Jeg hadde jo planen klar. Sitte bak i bilen og benytte en hver anledning til å hoppe frem i setet. Det var vel kanskje det Trine viste.

Kjøreturen gikk veldig bra. Vi hadde nok en gang klart å pakke alt for mye, så det måtte to bæreturer for å få alt ned til hytta. Steinulv måtte stå i bånd for Trine var redd at han ville finne på å stikke av. Jeg og Kenny hjalp til alt vi kunne.

Lørdag var det en bitteliten kjøretur. Som vanlig måtte det handles litt ekstra. Marianne hadde jo planer om å trene litt med dummy, men det ble jo litt vanskelig siden hun hadde glemt dem hjemme. Vi fant en liten apporteringsleke på en butikk, så jeg fikk trent, og det gikk kjempebra. Vi trente også litt på sitt og bli og innkalling med fløyte.

I tillegg denne helga skulle jeg forsøke noe helt nytt. Marianne og Trine ville trene blodspor med meg og Kenny. Først la de et spor som jeg skulle gå. Jeg fikk sele og line og begynte veldig så bra. Men plutselig ble det fryktelig skummelt. Jeg fikk halen mellom bein, bjeffet og kikket etter dette dyret som hadde sølt så mye blod. Marianne fikk meg inn til slutten av sporet etter mye om og men, og der ventet det masse godbiter.

Etterpå var det Kenny sin tur, men da fikk jeg vente inne på hytta. Kenny fulgte jo sitt spor som om han ikke har gjort noe annet. Han var ikke mye redd nei. Marianne og Trine hadde enda et spor på lur som var veldig kort, og etter noen timer forsøkte jeg igjen. Denne gangen var det full klaff. Gikk som en prins og fikk ikke tid til å bli redd. Og så all den kosen og rosen da!!

Da var det slutt på masse hundeaktivitet på en lørdag, og alle kunne slappe av. Søndagen var en skikkelig sløve dag. Vi viste jo at vi måtte pakke og reise hjem, men vi drøyde det så lenge som mulig. Jeg og Marianne var ute å trente litt med lekedummyen, men bare etter to perfekte fremadsendinger gav vi oss. Da hadde jeg gjort det så bra at det var best å slutte. Testet et lite blodspor senere og det gikk sånn passe bra. Det er litt skummelt ja. Marco og Svein var på prøvelederkonferanse/workingtest-kurs og Marco var med som "demo-hund". Disse to innviet jo lørdagen med å ta årets første bad. Marco surret rundt på isen, mens Svein var opptatt med noe. Plutselig gikk Marco gjennom isen og klarte ikke å komme opp for egen hånd. Svein måtte derfor teste isen, som selvfølgelig ikke var sterk nok. Uansett så fikk Svein brutt opp isen slik at han fikk tak i Marco og dradd ham på land. Årets første bad kunne vel vært litt mindre dramatisk, men alt gikk jo bra. Til og med mobiltelefon og lommebok overlevde badet

Jeg har mistet enda to tenner. Nå er det bare en ekstra hjørnetann igjen og den er litt løs. Kan sikkert takke ørene til Kenny for at de er mistet. Det var moro å komme hjem til Marco, og jeg spanderte til og med litt kos på Svein. Siden var det bare å sove, for hyttetur er slitsomt.

2005-04-10

7. april, dag 109

Ny dag på jobb, men den ble ikke like lang i dag. Etter å ha brukt formiddagen til å sove og snorke, vekket Marianne meg litt før kl. 11. Da var mor kommet til byen for å hente meg slik at vi kunne kose oss litt.

Været var ikke spesielt mye bedre i dag, så vi labbet hjem med en gang. Brukte litt tid da for vi fant jo noen omveier på vei hjem.

Da Marianne og Svein kom å hente meg klaget mor på at jeg ikke lukte spesielt godt. Marianne snuste på meg og var igrunnen veldig enig.

Jeg hadde rullet meg i noe lekkert jeg fant i skogen, og syntes selv at jeg luktet ganske fortreffelig. Ikke akkurat blomster, men noe helt annet. Resultatet ble jo at Svein og Marianne nesten ikke ville ha meg i bilen, snufs.. Vel hjemme ba jeg pent om middag, men jeg fikk shampo og bad i steden. Var ikke mest lykkelig da, men de andre her i huset ble veldig fornøyde.

Middag fikk jeg etterpå. Men dagens traumatiske opplevelser var ikke over for en liten valp nei. Folk her i huset har jo aldri tid til å sitte i ro så veldig lenge. Alltid er det noe som skal gjøres. Og det gikk ut over meg. De gjorde seg klare til å gå alle sammen, ja til og med Marco ble sendt ut av døren. Men hva tror du skjedde da jeg også ville ut?? Nei du skal passe huset var svaret. I 4 lange timer har jeg vært alene hjemme. Kanskje dette får det dette hundevernombudet til å si fra at dette ikke går ann.

Marianne var veldig spent da hun kom hjem, men velkomsten var en lang gjesp og en god strekk før jeg hev med på Marco. Huset ser ganske likt ut som da de dro. Fikk litt kveldsmat og så var alt så bra så.

Jeg er nok ikke like tøff som jeg var i begynnelsen da jeg flyttet inn. Da hjalp jeg jo til med å støvsuge og å vaske gulver. I dag gjemte jeg meg og prøvde å grave meg ut døra for å komme unna dette brummende dyret. Satt på terrassen å så at støvsugeren spiste opp alle mine oppsparte fliser på stueteppet, og at vann og såpe tok bort alle mine gode egenproduserte dufter. Vel jeg får jo bare begynne på nytt da!

2005-04-07

6. april, dag 108

Har hatt en fryktelig lang dag på jobb i dag. Marianne er litt sånn sykemeldt for tiden, så hun jobber ikke hele dagen, det har derfor passet så greit å være med de timene. Men i dag var vi på jobb nesten hele dagen. Skjønte jo da at jeg bare måtte legge meg til å sove for å få tiden til å gå.

Vi fikk besøk av en mann på jobb i dag. Han var rørlegger og skulle fikse noe med en oppvaskmaskin. Jeg hjalp ham masse. Han satt jo mye gulvet og det var akkurat i hundehøyde. Til slutt måtte Marianne rett og slett binde meg i pulten sin ved hjelp av reima. Da måtte jeg nesten klage litt høylytt.

Det regnet masse her i dag. Heldigvis er vi hunder vanntettte. Svein og Marianne er heldigvis ikke redd for vannet de heller. Det var ikke godt å si hvor alt vannet kom i fra, for det regnet like mye oppover som nedover. I dag skulle vi til et sted som het Grostøl. Marco hadde tydeligvis vært der før, for han kjente igjen veien.

Merkelig nok var det flere som skulle på Grostøl i regnværet, så vi slo følge ut i skogen. Der var det noe de kaller jakttrening.

I dag skulle vi trene på å hente sånne Dummy'er. Marianne tok med meg ut i skogen, la fra seg Dummy'en sånn at jeg så den. Så gikk vi noen meter tilbake. Og så satt jeg, til Marianne sa at jeg kunne hente den. Første gangen var jeg litt usikker på om Marianne eller Svein skulle ha dummy'en. Men sånn som Marianne hoppet og flakset med armene og ropte på meg så kunne det jo kanskje være hun som ville ha den.

Neste øvelse var mye mer kjedelig. Da skulle jeg sitte og bli, mens Marianne selv skulle hente Dummy'en som Svein la ned. Hva er vitsen med å ha en retriever i familien når de skal hente alt selv!!



2005-04-06

5. april, dag 107

Jeg har påtatt meg en jobb om morgenen her. Når vekkeklokka til Marianne ringer, har hun en lei tendens til å bli liggende enda en liten stund. Jeg har da påtatt meg jobben som reservevekkeklokke. Jeg setter meg i fotenden på senga eller foran døren og begynner å pipe. Veldig effektivt.

Det tar ikke lange tiden før hun må gi seg da. Ikke det at hun er takknemlig for denne jobben heller, men slike bagateller kan vel ikke en sulten valp ta hensyn til.

I dag ble det jobb allerede fra morraen av. Fint var jo det for da kunne jeg gjøre ferdig prosjektet mitt på jobb, nemlig å rive ferdig pappkartongene. Fant en ny kartong i dag også, man da fikk jeg boms nei. Det var vist noen datadeler i den kartongen som skulle stå i fred. Men hva tror de når den står på gulvet?? Vel har ikke rørt den (enda)

Vel hjemme ble jeg og Marco etterlatt inne mens Marianne skulle være litt i hagen alene. Hun ville benytte seg av regnvært og kalke plenen. Jeg og Marco har ikke fått lov til å herje mye i hagen etter det nei. Tror ikke vi hadde blitt spesielt fine i pelsen heller da.

Jeg og Jan Erik hadde et lite uhell her om kvelden. Jeg skulle fange en stein som han sparket til, og løp da i veien for ham. Han holdt på å gå på trynet, men klarte å stokke beina tidsnok, dessverre tråkket han veldig hardt på min lille labb, så jeg halter faktisk litt enda.

En bitte liten alene hjemme seanse har jeg også vært gjennom i dag. Jeg lå veldig pent i sofaen da de kom hjem, men siden Marianne kikket så rart på meg, fant jeg ut at det var best å hoppe ned fra sofaen og gå å hilse på Svein.

Tennene mine vokser, og jeg har fått dobbelt sett med hjørnetenner. Marianne har begynt å rigle litt på de gamle tennene mine for å se om det kan hjelpe litt på at de løsner. Det ser litt fullt ut i munnen min liksom.

2005-04-05

4. april, dag 106

Ny dag og nye muligheter. Vet at det venter et dressurkurs på meg i løpet av dagen. Er rimelig sliten etter all aktiviteten i helga, så jeg har sovet mye kan du tro.

Marianne stakk av gårde uten meg i dag morges, men hun kom hjem noen timer senere for å hente meg. På jobb sørget jeg først for å tømme alle papirkurvene for ting som var spesielt interessante, og demontere litt papp før jeg sovnet. Har vært litt bæregutt innimellom og ellers forsøkt å tigge til meg mat fra matpakkene som ble fraktet forbi nesa mi. Uten hell.

Men sove sove og sove var hovedprogrammet. Hadde en liten klage da Marianne forsvant for meg. Da hylte jeg veldig høyt. Tenk at hun gikk på toalettet uten meg!

Da vi endelig skulle gå, så ble jeg puttet ensom og forlatt i bilen. Marianne skulle trene litt og jeg fikk lov til å passe bilen imens. Det gikk veldig greit. Hadde litt leker og et av teppene mine, men jeg sov likegodt litt her også.

Før vi var helt ferdige med dagen, så hentet vi Svein på skolen. Marco var veldig lykkelig da vi endelig kom hjem. Etter å ha smakt på Marco og spist middag, tror du ikke jeg sovna igjen. De lurte litt på om jeg våknet til vi skulle på hundeskolen, men jeg sjanglet ut til bilen og sov til Hamresanden.

Skal si det ble fart i meg da jeg så alle disse andre hundene. Oi oi her var det mye å leke med, men fikk jeg lov til det?? - selvfølgelig ikke. Var ikke her for å leke men for å lære. Ja ja vi får nå se hvordan dette utarter seg etterhvert.

Først var det mye snakking, så skulle jeg få sjekket tennene. Siden trente vi kontakttrening, gå pent i bånd, sitt og innkalling. Jeg er en liten dreven hund etterhvert som begynner å få dreis på disse øvelsene, og instruktøren mente jeg var kommet langt til å være 5 måneder. Men fortsatt mener altså Marianne av vi skal trene og trene og trene.

2005-04-04

3. april, dag 105

Jeg har fått meg ny hobby hjemme og det er å leke muldvarp. Sørger for å lage mange fine huller i plenen eller snublefeller i singelen. Ingen av disse hobbyene mine blir godt mottatt av disse rare eierene mine.

Har jo skjønt nå etterhvert at jeg bor hos noen trøtte folk i helga. Svein hadde avtalt med Elin og Bonzo at vi skulle i skogen i dag og trene litt. Vi har flytte oss til et litt mer hundevennelig område på søndagene nå, hvor vi kan trene litt uten å være i veien for mange andre. Det er vist innført noen som heter båndtvang så det er ikke så enkelt å trene overalt. Så idag innviet vi vårt nye trenings- og kose sted.

Elin var på plass en liten halvtime før oss, men det var jo bare lurt, for da hadde hun sørget for fyr på bålet for oss. Svein viste Marianne hvordan hun og jeg skulle trene litt med dummyer. Svein med Marco og Elin med Bonzo gikk et stykke unna for å trene litt de også. De hundene er litt flinkere og større en meg, så det er best å ikke gå i veien.

Jeg og Marianne trente kjempebra og det var så gøy. Etter et par forsøk skjønte jeg veldig godt hva jeg skulle gjøre. Full fart ut, hente dummy og så full fart tilbake og levere den til Marianne. Så er det sitte pent og bli, før øvelsen gjøres på nytt. Vi holdt ikke på så veldig lenge da.

Flere hunder med sine eiere kom etterhvert og da ble det mest leking. Etter et par timer tuslet vi til bilen, og da var jeg så trøtt at jeg snorksov i bilen på vei hjem.

Jeg trodde vi skulle være hjemme å sløve etterpå, men da ville Marianne på besøk til Trine. Rakk litt middag og en liten hvil før vi dro. Lekte med Kenny og Steinulv i dag også, men måtte slappe litt av og sove litt av og til. Det er vel best å prøve å bli litt uthvilt for i morgen skal jeg begynne på dressurkurs igjen.

2005-04-03

2. april, dag 104

Jeg har sørget for å holde Trine og Jan Erik en del våken i natt. Hadde liksom ingen plass å sove. Hjemme er jeg jo bortskjemt med at jeg av og til kan sove litt i senga, men jeg foretrekker jo egentlig kurven min, men den var jo ikke med på overnattingsbesøket.

Først lang ut på ettermiddagen kom Marianne og Svein for å hente meg. De hadde hatt hundefri på fredagskvelden og deler av lørdagen. De skyldte på noe festligheter, men ikke vet jeg. Marco hadde overnattet hos mor og hadde vært på lang tur. Han var også med for å hente meg.

Jeg ble så glad for å se Marco at jeg nesten ikke hadde tid til å si hei til dem. Men de fikk sin lille kos de også etterhvert.

Vel hjemme var det bare å slappe av. Jeg hadde jo vært aktiv mye denne natta også, og hadde jo herjet mye med Kenny og Steinulv, så det var godt å legge seg i kurven sin. Marco var jo også litt trøtt for han hadde vært på lange turer.

2005-04-02

1. april, dag 103

I natt skjedde det noe rart. Marianne satt veldig lenge oppe og vi syntes det var så rart at hun ikke skulle legge seg. Da klokka var 0215 kledde hun på seg, fant frem sko og nøkler og gikk mot døren. Da var vi rask på beina og ville være med.

Snille som vi er skulle vi hente Svein som hadde tatt seg en liten luftetur på byen. Vi fant ham i byen og etter en liten stund kom vi endelig hjem i igjen. Etter den obligatoriske kosen stupte vi seng og kurv. Kan ikke ha så mange forstyrrelser i nattesøvnen vår.

Det ble ingen jobb på med denne dagen, fordi Svein var hjemme hos oss, eller var det omvendt? Han sov og vi pøblet. Marianne måtte klare seg uten min hjelp denne dagen

Etter Marianne var kommet hjem dro vi på butikken og handlet litt. Vi hadde et lite stopp på forsenteret for å kjøpe masse hundemat, og jeg veier nå 19.80 kg. Marco ligger rett under 30 kg, så det er ikke så mye forandring i hans vekt.

Senere kom Trine på besøk, og da var det på tide med rundvask. Alle skulle være med Trine, men jeg ble puttet i buret. Det var greit så lenge Marco var i bilen, men han ble puttet ned til Mor og skulle være på besøk der. Da var det tryggest å begynne å hyle

Det gikk litt over, men jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre da Marianne og Svein også forsvant. Vel heldigvis var jo Trine der enda så det gikk bra.

Jeg skulle være med henne hjem på overnatting. Vi får jo se om det blir noen søvn på oss.

2005-04-01

31.mars, dag 102

I dag kjørte jeg og Marianne til jobb. Her skulle jeg være noen timer før mor hentet meg. Det er en liten stund siden jeg var på jobb, og de syntes jeg hadde vokst veldig mye i påska.

Da mor kom å hentet meg tok vi turen ned til sjøen og sørget for at fuglene fikk mat. Vi var lenge på tur, før vi tok turen hjem.

Senere hentet Marianne og Svein meg hos mor. Da tok vi turen opp i skogen og skulle hjelpe til å arrangere mosjonsløp. Her fikk jeg sjarmert mange flere. Svein tok turen videre for han skulle treffe noen på skolen, mens jeg og Marco ble satt i bånd og måtte hjelpe Marianne.

Vi sto i skogen ved noe som de kalte måltelt og så på mange som drev å løp. Marianne tok tiden på dem, og vi hoppet og bjeffet litt - så vi gjorde en god jobb som heiagjeng. Da det nærmet seg tur for å dra hjem fikk vi løpe rundt og herje litt, så vi var veldig gode og våte da vi ble puttet i bilen.

Vel hjemme sovnet vi etter en lang dags aktivitet.

2005-03-31

30. mars, dag 101

Nok en sløve hjemme med Marianne dag. Hun var litt mer våken, så på formiddagen fikk vi gå en aldri så liten tur. Gikk nesten helt til byen. Jukset litt, for vi hadde bil det siste stykket. Svein hadde satt fra seg bilen et rart sted, og så snek vi oss inn i den og kjørte avgårde uten Svein. Marianne måtte hente ham noen timer senere men det var jo bare greit.

Turen i dag foregikk i bånd og på asfalt langs hovedveien. Jeg er så vant med biler at det ikke gjorde noen ting. Fikk en liten bytur i bil etterpå, og da måtte jeg og Marco vente i bilen i et parkeringshus. Det gikk over all forventning. Det var så mye å se på at jeg likegodt hoppet fram i forsetet. Da vi skulle på butikken etterpå var jeg lei av bil og ville gjerne være med inn. Fikk ikke lov til det.

Marianne og Svein dro fra oss og var borte i mange timer. De var på årsmøte i retrieverklubben. Vi oppførte oss eksemplariske så det var fortsatt rent og pent og ikke opptygget da de kom hjem igjen. Da var det tid for kveldsmat og å få masse kos. Jeg sovnet på fanget til Marianne. Hadde noen timer med kos å ta igjen.

Jeg holder fortsatt på å få tenner. Nå er det hjørnetennene som brøyter seg vei, så akkurat nå har jeg dobbelt sett. Ser litt rart ut sier de, men vi håper at de gamle tennene snart løsner helt og forsvinner.

2005-03-30

29. mars, dag 100

Okey da, så er ikke påskeferien helt over for alle her i huset. Marianne har innvilget seg et par ekstra fridager. Svein derimot dro kl 0800 i dag morges og kom ikke hjem før sent i kveld. Det er forskjell på folk.

Ikke det at det er har skjedd så mye fornuftig her i huset. Marianne må være skikkelig trøtt for hun har sovet mye i dag. Det ble så kjedelig etter vært at jeg begynte å herpe på dørmatta. Kan jo ikke bare plage Marco. Uansett, da sto hvertfall Marianne opp. Senere sløvet hun i badekaret, men det fikk jeg også satt en stopper for ved å synge litt "flat-coated blues" for henne. Jeg hadde et ærend ute som hastet litt kan man si.

Nå er vi kommet til dag 100. Det høres veldig mye ut. Tenk at jeg har vært her så lenge. Egentlig føles det som om jeg har vært her enda lengre. Det sier hvertfall Marianne og Svein.

Litt småtterier har vi gjort sammen idag. Vi har hakket på litt is som ligger rundt i hagen, kuttet ned masse stikkebusker og ellers ryddet litt. Jeg har da som vanlig vært meget behjelpelig. Det holdt på å koste dyrt, og jeg har lært meg å holde meg unna spader, hvertfall så lenge Marianne holder dem. Dunk så hadde hun klapset spaden i ansiktet mitt. Hvem tror du fikk skylden?? Jo selvfølgelig - meg. Må ikke være så nysgjerrig var svaret.

Det var et realt arbeidsuhell, for jeg kom snikende på Marianne bakfra. Vondt gjorde det likevel, og jeg holdt meg unna den etterpå. Stikkebuskene fant jeg raskt ut at stakk, så den jobben gikk for over. Litt trening av diverse slag har vi gjort, men ellers bare koset og sovet.



2005-03-29

28. mars, dag 99

I dag er jeg 5 måneder. Men tror du det er blitt behørig feiret?? Neida. Nå har jeg jo nesten småbursdager 1 gang i måneden, men enda har jeg ikke fått kake. Skal kanskje være glad for at jeg fortsatt får mat..?

Nei store gutter klager ikke. Litt ekstra godbiter blir det uansett. Marianne har bakt boller og rundstykker i dag, og jeg og Marco har vært smakskonsulenter.

Hallvard og Vegard måtte reise hjem til Bergen i dag. Det begynner å bli slutt på denne herre påskeferien. Lurer på hva som skal skje fremover nå da. Marianne skal vel kanskje på sånn jobb igjen og Svein tilbake til skolen. Vi får vente å se. Uansett, vi firbeinte fikk nok en gang lov til å være med turen til Kjevik. Vi satt ganske fint å så på alle folkene som skulle reise. Mens vi ventet på at flyet skulle lette fikk vi boltre oss på Kjevik-stranda. Vel det var mest Marco da, for han turde å ta turen ut i vannet. Men jeg hadde noen skikkelige torpedoangrep på ham da han kom på land.

Det var litt skummelt å være på flyplassen i dag, for det var en dame som jobbet i innsjekkingen som lurte på om vi skulle sendes med flyet.. Heldigvis sa Marianne nei til det, og vi var veldig glade for at hun holdt oss godt fast i båndet. Nå var det på tide å få flyttet litt på seg, så det ikke skjedde noen feil. Vi vil være med hjem istedenfor vi da.

Vi stoppet hjemme hos Rico og Pan etterpå. Her var mor på besøk, så vi fikk bruke litt krefter og vise igjen hvor tøffe gutter vi er. Det var godt å komme hjem å få litt middag før jeg sovnet.

Litt småtrening inne har det blitt. Sitt og stå, og noen andre småtriks har Marianne funnet ut at er greit å øve på. Trine og Jan Erik kom og hentet valp-tv, så nå er det bare oss hunder og eiere som er hjemme i huset. Det er blitt veldig stiller her. Trine lurte fælt på hva de forer meg med for jeg er blitt sååååå stoooor. Ble så glad da jeg så Jan Erik også at jeg gav han en skikkelig kilevink i nesa. Tror det gikk bra, men det er vanskelig å kontrollere alle glade bevegelser.

2005-03-28

27.mars, dag 98

En fin dag å være ute i hagen på. Det å komme inn i hus fra søla i hagen er derimot ikke Marianne så veldig fornøyd med. Det ligger fortsatt litt is og snø i hagen, så vi var med Marianne ute for å hjelpe å fjerne noe. Hun hakket på isen og vi tygde. Grei fordeling.

I dag tok vi turen til Sukkevann for å treffe noen tobeinte, men mest for å være sammen med firbeinte. Det var ikke mange andre folk der i solskinnet i dag, så vi kunne løpe rundt som vi ville. Litt trening ble det også. Marco fikk hente mange dummyer, og da klagde jeg noe veldig for jeg ville også hente.

Marianne tok en dummy og så gikk vi for å trene. Det var kjempegøy. Var veldig fornøyd da jeg også fikk jobbe litt. Ellers har det stort sett vært leking sammen med Pan og Odin.

Etterpå hentet vi mor. Så jeg har fått min dose av kos i dag også. Jeg var ikke helt ferdig med å hente ting da vi kom hjem, så jeg har sørget for å hente masse av tøyet til Vegard inn i stua. Han hadde ikke lukket kofferten sin skikkelig, så jeg ommøblerte litt for ham.

Det har vært en stille og rolig påskedag. Får brukt tilstrekkelig med krefter på Marco, så når kvelden kommer ligger jeg flat ut. Til alles store begeistring neste morgen. De klager fortsatt på at jeg skal opp så tidlig, men jeg må jo sørge for å få liv i disse syvsoverene.

2005-03-27

26. mars, dag 97

Endelig en rolig natt for en valp som har hatt dårlig mage. I natt har jeg sovet som en stein - eh flat - i min egen kurv. Det var deilig. Fikk lurt meg en liten tur opp i senga innimellom da, men det blir så trangt der.

Første luftetur og frokost ble det kl. 0800, men i dette trøtte huset ville folket sove igjen. Heldigvis var Vegard litt fornuftig og ville opp for å se barne-tv. Han fikk da oppgaven med å lufte og passe på oss av og til. Vi liker jo best å herje i senga vi da, så vi tok sats fra døra og full fart opp i senga med hopp og vask.

Det har vært så fint vær her i dag, så vi har vært mye ute. Jeg har fått mat ofte i dag, men det har "bare" vært ris og fiskeboller. Det er nam nam for en valp det. Til og med Marco fikk en liten smaksprøve. Magen min er myye bedre.

Hallvard var hundevakt mens Svein, Vegard og Marianne dro på butikken. Kan ikke skjønne at de skal handle enda mere mat jeg. Jøss så de spiser, handler jo hele tida jo. Vel da de kom tilbake hadde de også handlet marsvin, trodde jeg. Etter en liten sjekk fant jeg jo ut at disse har jeg hilst på før. Valpetv er tilbake på besøk i stua vår. Vi skal passe marsvinene til Trine noen dager nå. Trine har visst advart Marianne om at jeg har en liten peiling på hvordan buret kan åpnes, så jeg burde være litt under oppsikt. Vel foreløpig er ingen skade skjedd.

Senere dro Marianne og Marco avgårde i bilen, og kom tilbake med mor. Stor lykke og kjempestas. Dessuten hadde hun med seg fiskekake til oss, og da ble hun enda mer populær. Vi har koset og lekt og gått tur. Marco og Svein dro på trening, mens vi andre ble hjemme å passe på huset. Da fikk jeg også en liten tur i solskinnet.

Er mye roligere når Marco ikke er hjemme hvertfall. Sov stort sett hele tiden han var bort, så jeg hadde spart masse krefter som jeg spanderte på ham da de kom hjem. I tillegg så var jo Bella innom en liten tur. Var tryggest å være på terrassen de første minuttene. Der fikk jeg bjeffet fra meg til jeg skjønte at det overhode ikke var skummelt.

Nå i kveld var det min tur til å være med å kjøre mor hjem. Da var jeg så kosete og trøtt at jeg bare ville sitte på fanget til Marianne mens hun kjørte. Jammen fikk jeg lov også. Deilig med kos.............

2005-03-26

22.- 25. mars, dag 93 - 96

Da ble det endelig påskeferie. Vi pakket bilen - igjen - for å kjøre på tur. Denne gangen skulle vi bare til Evje, så det ble kun en liten time i bilen. Men det fryktelig fullt i bilen da, 2 hunder, 2 barn, 2 voksne og div. sekker og bagger. Men frem kom vi.

Jeg og Marco er godt kjent på hytta nå, så etter bære-jobben til Marco var unnagjort, har det bare vært fri og lek. Ikke trengte vi tenkte på at vi skulle holde oss rene lengre heller. Var skikkelig godt å få rullet seg i snøen slik at pelsen kunne bli kvitt alle spor etter hundeshampoen.

Jeg har hatt litt problemer med magen de siste dagene, så jeg har måttet ut på nettene opptil flere ganger. Marianne ville egentlig sette inn en svingdør, for jeg har noen netter vært ute omtrent hver time. Litt slitsom for oss alle. Det er allikevel ikke vært noe å si på appetitten, så de mistenker meg for å ha funnet ting og tang ute som jeg putter i munnen. Det er noe snakk her om ris og fisk, så vi får se hva som skjer i morgen.

Hallvard og Vegard var med på hytta for første gang. Kjempegøy for da hadde jeg flere å leke med. Er blitt skikkelig ekspert på gjemmsel. Jeg fant alle med en gang, eller var med de for å gjemme meg. Det resulterte merkelig nok i at vi ble funnet ganske raskt. Uansett hva slags meninger de hadde om mitt bidrag, syntes jeg det var en kjempelek.

Jeg har også fått trene litt apportering. Jeg henter og bringer så fint som bare det. Å få bytte dummyen i litt kos er også skikkelig bra. Satt å så på Marco mens han jobbet, og var veldig utålmodig mens jeg ventet på min tur. Måtte lage litt lyd da ja.

Sent en kveld her gikk Svein og Marco ut på tur alene igjen. Jeg fikk ikke med meg at de gikk for jeg var langt i drømmeland. De var ikke lenge borte. Så ble Hallvard og Vegard vekket kl. 2350. Da var det ut på tur i måneskinnet. Jeg stusset litt på hva som skulle skje, og diltet etter. Snuste meg frem i snøen gjorde jeg, for det var noen kjente spor i snøen. Svein hadde tent bål og vi grillet pølser midt på natta. Sovnet ganske raskt da jeg kom inn da.

Før vi dro til Evje var jeg på vekten igjen. Jeg veier nå 18,40 kilo og får stadig mere mat. I dag har vi sett på bilder fra valpetreffet og jeg må si at vi er like vi søsken. Jeg har også fått mange hilsener og gratulasjoner etter utstillingen, så det syntes jeg er veldig moro.

Nå skal vi ha noen påskeferie dager hjemme. Det er slitsomt med sånn ferie, for vi har sovet siden vi kom hjem. Har tigget til meg litt mat, og bjeffet inn huset, men har flatet ut så lang som jeg er i kurven, eller under bordet.

Vi har også på hytta denne gangen sørget for å skremme bort ev. andre store dyr. Vi bjeffer og knurrer så godt vi bare kan. Det virket også, for heller ikke denne gangen kom elgen på besøk til oss.

2005-03-25

21. mars, dag 92

I dag begynte vi på noe som heter påskeferie, vel ikke Marianne da for hun skulle litt på jobb. Men jeg og Marco var hjemme hos Svein. Likevel var det tidlig opp og ut for vi skulle hente Hallvard og Vegard på flyplassen

Denne gangen var det ikke det noe kluss med flyet, så alt gikk bra. De skal være på besøk en hel uke. Vel hjemme så kom Enzo og Håkon på besøk. Det syntes jeg var så gøy at hilsingen på Håkon ble litt voldsom. Jeg bet ham vist i nesa. Senere fikk jeg vite at Håkon måtte avgårde å få seg stivkrampesprøyte.

Vi fikk brukt litt krefter på leking med Enzo, men ellers bærer vi vel preg av en slitsom helg. Vi har sovet mye, og de tobente er litt slitne de også. Nå er det heldigvis snart påskefri for alle, så da skal vi bare ta livet helt med ro.

2005-03-21

18. - 20. mars, dag 89 - 91

Vi kjørte Svein til skolen og så videre på jobb. Da vi var ferdige her, så dro vi hjem til Marco. Her skulle vi reise til Stavanger i dag, så Marianne begynte å pakke bilen. Jeg og Marco løp rundt og var veldig redd for at hun skulle glemme oss. Heldivis gikk det bra, vi ble plassert pent i baksetet og dro avgårde for å hente Svein.

Etter et lite ekstra stopp hos Steinar for å få litt praktisk bilhjelp samt hilse på Rico og Pan var vil klare. Vi la oss godt tilrette og sovnet fort. Første stopp var i Lyngdal. Da var det de tobente som trengte for. Vi ventet pent i bilen. Så videre til Stavanger. Hadde noen nødvendige hundestopp, men vi kom da frem etter hvert. Marianne syntes det var dårlig bilføre, tåkete og mye trafikk så det tok litt ekstra tid.

Vel fremme sjekket vi inn, og fant rommet vårt. Her kan vi hunder også bo for en bitte liten ekstra kostnad. Kan tro vi har sovet godt i sengene og sofaen. Det er et veldig grei turterreng utenfor her også, selv om vi må gå i bånd. Vi pakket ut og fant nesten roen igjen. Luftetur fikk vi også. Dessuten var vi jo nybadet, så Marianne ville prøve å beholde oss rene og pene så lenge som mulig.

Vi sov godt denne natt. På lørdagen skulle vi bare slappe av og kose oss. Vi sov lenge, og gikk en fin tur etterpå. Marianne fant en fin grusplass hvor vi kunne trene på å løpe i ring. Det klarer jeg jo så lett som ingenting. Værre med Marianne som klager på noe som heter dårlig kondis. Marco fikk også løpe litt rundt, før vi slapp ham slik at han fikk frese fra seg.

Senere dro vi på Ikea. Vi fikk lov til å vente i bilen, og det var vel like bra. Etterpå dro vi for å kjøpe frokost. Vi har spist godt og koset oss hele helgen. Steinar og Kamilla med hundene kom på ettermiddagen. Vi fikk hilse pent, men fortsatt bare i bånd siden tre av oss skulle vise oss fra vår rene pene side. Jeg fikk nå lurt meg til noen rull på gresset for det er så vanskelig å la være å leke.

Jammen dukket ikke Elin og Bonzo opp noen timer senere. Da var vi 6 flatter. Folk kikket litt på oss da. Elin skulle redde Marco fra klippingen til Marianne, så Elin overtok og fikk stusset litt her og der. Marco ble ganske presentabel da syntes jeg. Jeg har stor sett sluppet unna saksa denne helga. Ble fjernet litt hår på øret, men det kun for syns skyld.

Så ble det ny tur før alle dro fra oss for å spise. Vi lagde mye lyd da de kom tilbake. Og vi var så glade. Tenk om de hadde glemt oss?

Søndag morgen var det pakking av bil igjen. Da dro vi til utstillingshallen. Det var godt Steinar var kommet slik at vi kunne sette noe bagasje i hans bil. Lurer på om det ble litt for mye Ikea handling....

Vi måtte vente i bilen, mens de satt opp buret og fikk en grei plass å sitte. Det var mye hunder og mennesker i hallen, så jeg syntes det var et merkelig sted. Ikke fikk jeg lov til å hilse på alle sammen heller. Jeg og Marco ble puttet sammen i buret. Det var ikke bare gøy. Grei for meg, men jeg tar så stor plass at Marco blir trengt opp i et hjørne. Det var vel første og siste gang vi var sammen i buret, for dette er det snart ikke plass til.

På programmet sto det av vi skulle begynne kl. 1200, men når stemte det? Vi måtte vente til langt over kl 1300 før vi kom i ringen. Jeg var først, og skulle konkurrere mot en annen valp. Marianne hadde mye godbiter i lomma. Pølser, pålegg og harde godbiter. Det luktet jeg kan man jo si, og da jeg skjønte at jeg fikk dette ved å stå fint, var ikke jeg vanskelig å be.

Først sto vi litt fint for en damedommer, så løp vi en runde i ringen, og så måtte jeg stå foran et bord hvor det satt en dame å skrev. Damen kom å hilste på meg, sjekket tennene, tok på kroppen, testiklene og bena. Dette gjorde meg ikke så veldig mye. Så skulle vi løpe litt alene. Fulgte veldig med på Marianne og løp veldig pent.

Etterpå fikk jeg et fin bånd av damen som sa at vi ble nr. 1. Gjett om vi var fornøyd. Men jeg hadde ikke lange pausen før jeg måtte inn i ringen igjen og konkurrere. Men det var mot en mye større hund en meg ja, så da ble jeg nr. 2. Fikk finn deltakerpremie som jeg fikk bære selv, en pose med for og en gave.

Marianne påsto at vi må fortsette å trene, men det skal gå så bra så. Senere var det Marco sin tur og han ble nr. 5 i VK. Svein påsto at Marianne så ut som et spørsmåstegn der hun sto, men vi ble veldig glade.

Både Bonzo og Rico gjorde det kjempebra på utstillingen. Så vi var en glad gjeng fra Agder.

Vi kom ikke avgårde fra Bryne før kl. var 1830. Da var bilene ferdig pakket og alle hadde fått middag. Turen hjem gikk likevel kjempegreit. Det var lite trafikk og fine kjøreforhold. Ikke trengte vi mer ett stopp hjem heller. Ikke så rart det da. Det hadde vært en fryktelig lang dag med mye inntrykk og arbeid for små hunder. Det var godt å komme hjem til sin egen kurv.

2005-03-20

17. mars, dag 88

I dag ble det en kort dag på jobb. Etter et par timer kom mor og hentet meg. Hun ville gjerne låne meg litt slik at vi kan bli bedre kjent. Vi tok turen litt rundt i byen, var på fiskebrygga og i tresse hvor vi matet mange fugler. Så labbet vi hjem til henne hvor vi slappet av litt.

Da Marianne kom å hentet meg var det masse kos som måtte tas igjen. Mor syntes jeg hadde vært veldig snill, men at jeg skulle være med henne overalt. Ikke så rart det da, kunne jo være det var noen mat eller kos å hente. Svein satt i bilen. Jeg hørte han ropte på meg men jeg skjønte ikke hvor han var. Da han åpnet bildøren fikk jeg farta opp ja. Spratt opp i fanget hans og vasket ham veldig ren.

Vel hjemme var det å henge seg i pelsen til Marco. Deretter var det middag og ny sløvestund. Marianne begynnte så smått å planlegge søndagens utstilling. Det innebar bla annet at jeg ble pent løftet opp badekart for å bli vasket!! Til og med hundeshampo måtte jeg finne meg i. Var ikke mest fornøyd, men holdt med nå nesten i ro. Hoppet bare ut av karet en gang.

Etterpå var det Marco sin tur. Han gikk oppi karet nesten frivillig. Han setter heller ikke pris på slik bading, men vi ble jo rene og pene. Jeg fikk en skikkelig flatt-røkk etterpå, så Svein lurte på hva den shampoen inneholdt. Jeg var så full av fy at vi begynte å trene litt. Da roet jeg meg bra.

Begge fikk vi en kosestund i sofaen hos Svein som stelte pelsen vår. Premien for alle disse utstillingsforberedelsene var en bit med tørrfisk til hver. Det syntes vi var vel fortjent.

2005-03-17

16. mars, dag 87

Sent i går kveld ble det skikkelig lang skogtur. Det snødde oppe i skogen her, men det var lyst og fint. Svein og Marco gikk i forveien, og så fulgte jeg og Marianne etter. Jeg holdt meg sammen med Marianne en liten stund, men jeg løp med nesa i bakken for å snuse opp Marco og Svein.

Marianne gikk så utrolig sent, jeg stoppet opp flere ganger å pep på henne. Mente hun måtte få opp dampen, for disse andre gikk fra oss. Ikke hørte vi noe til dem, men jeg luktet dem. Selvfølgelig stakk jeg av. Marianne ropte og ropte, men jeg var på sporet og hadde ikke tid til å bry meg.

Marianne ble litt bekymret for meg for det er noen kryss her og der som vi må passere, men det var ingen grunn til bekymring. Jeg fant Marco og Svein helt alene, mens Marianne kom dinglende etter. Vi tuslet over isen, men der var litt vått og noen steder var det små hull. Vi fant ganske raskt veien mot land. Marco slet litt med at snøen lagde store klumper som hang seg fast bak i pelsen, så han løp med svære isklumper. Marianne og Svein prøvde å fjerne disse, men det kom bare flere. De måtte gres ut da vi kom hjem.

Men en slik sen rar tur, så sov vi litt lengre i dag. Vi trengte ikke være på jobb før kvart på ni. Jeg la meg under pulten og fortsatte å sove. Må jeg ha en luftetur i løpet av dagen, så går jeg bare til døra og piper. Er blitt veldig flink. Et par loffskiver til lunsj fikk jeg også. Marianne mobbet meg litt for nesebruken i dag da for hun hadde misten litt pølse på gulvet og det tok ganske lang tid før jeg oppdaget det.

I dag fikk jeg og Marianne endelig forsøkt å trene litt på å løpe i ring. Det gikk så bra at vi ikke trengte å løpe så veldig mye. Jeg er veldig oppmerksom og løper fryktelig fint. Skal bare bli litt mer vant med å bruke utstillingsbåndet. Har også sett at det er kjøpt inn masse nye godbiter, så jeg tror i skal trene litt av og til inne nå.

I tillegg er det kjøpt ny hundeklippesaks i dag, så Marco måtte til pers igjen. Merkelig at han forsatt har noe pels igjen. Jeg ble stelt litt av Sissel på lørdag, så jeg skal bare ha et lite bad så er jeg klar.

2005-03-16

15. mars, dag 86

I dag var jeg veldig klar for jobb. Hadde en pappkartong som jeg begynte å destruere her i forrige uke, og forsatte med godt mot på den i dag. Trygt å si at det var papp rundt hele kontoret til Marianne. Var ikke mye igjen av kartongen nei.

Ellers er sånne arbeidsdager ganske like. Litt kos og litt jobb og noen lufteturer innimellom må til. Var dårlig med knotter som niste i dag, men Marianne delte litt rundstykke og skinke med meg så jeg fikk litt lunsj også.

Svein hentet oss og vi dro hjem til Marco. Etter en liten stund hjemme kom Elin, Odin og Bonzo. Bonzo og Marco skulle få litt valpefri i ettermiddag, dvs en valpefri tur. Odin og jeg ble hjemme her hos Marianne, mens disse andre dro på tur i skogen. Vi er to skrekkelig tøffe gutter med mye lyd, så det var full rulle ute i snøen.

Etter vi hadde holdt på der en stund, fikk vi bånd på og skulle ut å gå en aldri så liten tur. Da var vi litt roligere for begge måtte på do, men da det var unnagjort hadde Marianne sitt svære strev med å holde oss unna hverandre. Det selv om vi gikk i bånd. Men med noen nei her og trekk i båndet der gikk alt så mye bedre.

Vel tilbake i hagen var det fortsatt full rulle. Vi tok turen inn, men der skulle vi bare ommøblere og flytte tepper å sånt, så da havnet vi på terrassen. Var ikke noe gøy å være der alene så vi roet oss. Marianne måtte bare bruke strenge stemmen en gang på oss, og det var ikke så verst.

Disse andre kom tilbake etter en times tid og da hev jeg meg på Bonzo for å plage ham litt. Han lå på rygg i snøen, mens jeg sto oppå ham og var stoooor gutt. Denne herlige leken ble avbrutt av middagslyder, og siden jeg var så sulten fikk Bonzo rett og slett være i fred.

Jeg bærer på veldig mye rart for tiden. I går fant jeg en skje på gulvet, så den flyttet jeg litt rundt på. På jobb i dag hadde jeg funnet en femtiøring, og her en annen dag bar jeg på stifter til en stiftemaskin. Eneste kjedelige er at alt dette blir liksom bare tatt fra meg. Har jo sagt at jeg er en ryddegutt jo!

2005-03-15

14. mars, dag 85

I dag hadde Marianne fri så vi kunne bare være hjemme å slappe av. Hun var så fryktelig sein i seng i natt, så jeg hadde første lufteturen allerede rundt halv fire. Da var jeg så trøtt at jeg sjanglet. Fikk litt kos før jeg tuslet i seng igjen.

Marianne fikk lov til å sove ganske lenge i dag. Jeg lå godt inntil henne i senge, og sov jeg også. Det var et forferdelig snøvær ute så det var deilig å ligge i varme senga og sløve.

Men alt tar jo en slutt, og det var jo litt greit det også for jeg hadde mye valpeenergi som må ut. Vi har herjet mye ute og sett ut som to svarte snømenn. Vi har sørget for å ta inn mye snø også. Mine lange bein forsvant nesten i all snøen, og har hatt en hvit snødott på snuten omtrent hele tiden. Det er jo mye gøyere å løpe med snuten og hodet under snøen.

Jammen kom ikke Marianne ut i været også. Hun hadde med seg snøskuffer og begynte å skuffe parkeringsplassen. Fant ut at det var best å holde seg litt unna. Jeg og Marco fant en gøy pinne i snøen som vi delte broderlig og herpet så godt vi kunne. Vi fikk nesten litt kjeft av Marianne for hun skjønte ikke helt hva slags pinne det var. Vi sa selvfølgelig ikke hva vi hadde gjort. Svein oppdaget senere på dagen at epletreet de hadde plantet i sommer var borte. Det var visst den pinnen vi hadde kost oss med ja. Da var det heldigvis for sent å gi oss kjeft.

Vi skulle egentlig på retrivertreffet i ettermiddag, men det virket ikke som om det var så mange som skulle komme, så da ble vi hjemme å måkte resten av innkjørselen isteden. Svein kom ut å lekte med oss, og så tok vi mange bilder av oss i snøen.

Jeg ble forlatt en aldri så liten stund mens de andre tok en tur på butikken. Regner vel med at Marco bare ventet i bilen, men jeg skulle nå hvertfall passe huset. Det interessert med lite at de gikk, så jeg la meg til å sove. Flink gutt er jeg ja. De var ikke lenge borte heller da.

Ellers har jeg hjulpet Marianne med å skifte på senge og feie bort alt støvet under senga. Jeg plasserte mine fire ben midt i senga da hun skulle legge på lakenet og jeg syntes det gikk veldig bra. Som vanlig - Marianne ikke enig. Vi ble enige til slutt. Hjalp litt til med dynetrekkene også, men det var lite spennende.

I morgen skal jeg på jobb har jeg hørt, så det er vel best å legge seg tidlig i dag. Har mange arbeidsdager å ta igjen i morgen.

2005-03-14

13. mars, dag 84

Marianne og Svein var litt spent på formen vår i dag. Jeg og Marco hadde jo sovet ganske mange timer i bilen i går. Vi kan vel si at formen vår var alldeles på topp og vi begynte sånn ca. kl 0600. Da var det en ganske uskyldig luftetur. Men da klokka ble 0700 hadde vi fått nok. Da ville vi ut å leke. Marianne og Svein var jo helt i koma, og rimelig mørbanka etter den lange kjøreturen. Dessverre kunne ikke vi ta hensyn til slike bagateller.

Bestikkelsene ble mange for å roe oss såpass at de kunne få noen timer til i senga. Vi fikk boltre oss på gangen, men vi synes det er mye gøyere å leke sammen midt i senga. Dessuten har det snødd ganske bra i natt så vi ville gjerne være ute. Men det ble ikke vi som fikk fart på Marianne og Svein i dag nei, det var en telefon fra Trine som fortalte at Steinulv hadde stukket av.

Da var det opp og ut og avgårde. Han hadde stukket av hjemmenfra kl 0700 sammen med Kenny, men Kenny hadde heldigvis snudd å kommet hjem - alene. Trine hadde vært ute lenge å letet, så hun syntes det var greit å få litt ekstra hjelp. Men hvor leter man etter hunder på luftetur alene da. Jeg og Kenny brukte heller tiden til å leke sammen, mens Marco ble sendt på kryss og tvers gjennom skogen.

Trine hadde funnet noen fotsport i snøet etter Steinulv, men det så ut som om de sluttet i et bilspor. Uansett hunden var borte vekk. Etter noen timer ringte politiet å fortalte at en hund var observert på Lund. Da ble Steinar sendt avgårde for han var nærmest. Vi var jo enda i skogen å lekte vi da. Skjønte ikke helt alt maset. Vi skynte oss hjem til Trine for å hente bilen, men da måtte plutselig jeg og Kenny være igjen inne mens de andre dro.

Heldigvis var denne hunden Steinulv, så det endte bra. Steinar fikk tak i ham og vi traff dem på jobben til Steinar. Da hadde Steinulv vært borte i hvertfall 7 timer. Hvordan han har kommet seg til Lund er et mysterium. Han har da måtte krysse en tunnell eller gått gjennom byen. Ikke var han våt i pelsen og det snødde noe aldeles forferdelig, ikke var han skitten, ingen slitte klør og ikke var han trøtt. Han var bare tørst. Snålt. Vi lekte litt alle sammen før vi hadde felles sløvestund under stuebordet.

Vi ble en liten stund før vi satte snuten hjemover. Her var det endelig middag å hente. Jeg hadde litt krefter tilovers så jeg har hatt et par rampestunts i dag. Svein fant meg på bordet i full gang med å spise opp dropsene som sto i en skål der. Visste ikke at Svein hadde så høy og streng stemme nei. Vondt gjorde det også da jeg ble løftet ned av bordet. Hadde rukket å kose meg litt da for det var ikke et drops igjen.

Senere på kvelden fikk jeg tak i en bit av annen mat som sto på bordet, men da var Marianne til dra meg i øret og si nei. Best å legge seg i buret her tror jeg. Uansett så blir vi gode venner igjen ganske raskt. Men jeg synes nå at de får slutte å ha så mye gøy på stuebordet!!

2005-03-13

12. mars, dag 83

Å gjett om vi var tidlig oppe i dag. Marianne sto opp kl 0600 helt uten min hjelp. Ble helt forskrekket jeg. Etter en stund sto jammen Svein også opp og da var det best å følge med i hva som skulle skje. Inn i bilen med oss alle, og en laaaaang kjøretur startet. Jeg la meg igrunnen til å sove, syntes det var best.

Etter noen timers sløving ga jeg beskjed om at jeg ville ha en pause. Ut i snøen med meg og Marco og full rulle. Vel inne i bilen igjen sovnet jeg - igjen. Ganske ok måte å reise på. Marianne hadde jo fortalt hvor vi skulle, men jeg husket ikke så godt veien fra sist. Den gangen lå jeg jo ensom og forlatt i min kurv og sang høyt flatcoated-blus.

Vel ute av bilen var det mange andre valper som lignet veldig på meg. Jeg måtte så fryktelig på do, så jeg hadde ikke tid til å si hei med en gang. Da nødvendige ærend var foretatt var det ingenting som stoppet meg nei. Det var jo lenge siden jeg hadde vært sammen med søsknene mine, så vi hadde mye å "snakke" om. Kjentfolk var det også siden det var Sissel og Rune som arrangerte treffet.

Det ble fortalt litt om hva som skulle skje i dag og alle måtte fortelle litt om sine hunder. Deretter ble vi delt i grupper. Jeg skulle først til Sissel som skulle kjenne og klemme og klippe litt. Boms opp å bordet med meg. Der ble jeg studert fra topp til tå og Sissel var fornøyd med den hun så. Hun fikk lov til å klippe litt på ørene og halen min uten at jeg protesterte så veldig.

Så var det tid for fotografering. Grandmaa Erica var også kommet fra Sverige for å hilse på oss, og jeg tror hun var fornøyd med det hun så. Hun tok masse bilder så vi måtte stå pent for henne. Sissel fikk stilt meg opp slik at jeg sto som en prins. Marianne lurte på om hun bare kunne sende det bilde avgårde til utstillingen neste søndag, så de fikk se at jeg virkelig kan stå fint.

Etterpå skulle vi til Rune. Her trente vi kontakttrening og fikk mange nyttige tips. Så var det tid for innkalling og dekk. Har ikke skjønt sånn dekk enda, så det ble litt vanskelig. Får begynne å trene litt inne hjemme kanskje. Masse godbiter var det nå å hente.

Da det endelig ble tid for mat og kos rundt bålet, havnet selvfølgelig jeg og Marco i bilen. Heldigvis fikk vi litt mat først da. Premien for å sitte i bilen var grillpølse! En hel pølse fikk jeg og det var så godt. Så var det igang med nye bilder. Denne gangen av hele gruppa. Mamma Frida dukket opp og jeg fikk snuse litt på henne. Jeg fikk også være med alene på bilde med henne.

Jeg og Svein skulle prøve litt apportering sammen. Rune kastet en dummy og jeg spratt ut i full fart og hentet den. Var litt i tvil om hva jeg skulle gjøre for det var så mye folk som så på. Jeg satset alt og løp i full fart mot Svein. Det var jammen riktig også. Etter masse kos kunne jeg gi fra meg dummyen til ham. Så la Rune ut en due. Det var spennende det. Så spennende at jeg ikke vil gi den fra meg. Alle løp i hver sin retning, så da fant jeg ut at jeg skulle gjemme meg bak en busk. Jeg holdt og holdt og holdt på den fuglen, og skjønte ikke hvorfor alle maste. Måtte gi meg etterhvert.

Jeg fikk et nytt forsøk på å hente dua, men da hadde de juksa og satt på meg en line. Så da klarte jeg ikke å stikke noe sted, for Svein dro meg bare forsiktig tilbake. Hente fugl var veldig gøy.

Vi fikk en liten "rase fra oss runde" helt på slutten. Da klokka nærmet seg halv fem mente Marianne og Svein at det var på tide å komme seg hjem. Vi gutter la oss godt til rette i bilen og sluknet som et lys. Marco var like trøtt for han hadde fått være med å herje litt.

På vei hjem trengte vi bare 2 stopp. Ellers så har vi sovet. Etter sånn ca 10-11 timer i bil er vi godt forsynt alle mann. Det var godt å komme inn hjemme og få litt mat og drikke. Vi har hatt en kjempefin tur og det var så gøy å treffe alle igjen. Tenk at hele 8 av 12 valper kom på valpetreffet i dag. Det var ikke dårlig!

2005-03-12

11.mars, dag 82

I dag var første luftetur kl. 0600. Neste var kl. 0700. Da var jeg egentlig mest sulten men. La meg litt til ro etterpå men synes det er kjedelig å ligge slik å se på alle. Sovnet gjorde jeg visst likevel for jeg våknet opp i armkroken til Marianne. Da koste jeg meg fælt.

Marco fikk være med i dag da vi skulle gå. Det viste seg at vi skulle være hos mor hele dagen. Mor ventet på oss da vi kom litt rundt halv ni, og da skulle vi rett i Baneheia på tur. Det har vært en super dag med masse tur, leking og kosing. Mor fikk ikke lekt så mye som hun pleier med Marco for jeg blandet meg opp i alt, men jeg hadde det da gøy.

Da de kom for å hente oss lurte mor på hvem som hadde gitt meg lov til å ligge i møblene. Jeg synes det er greit å ligge i stolen til mor, for det får jeg ikke lov til hjemme. Jeg og Marianne driver daglig å diskutere sofaligging.

Vi tok turen til Trine og hundene etterpå. Her var det ny herjing og leking. Vi hadde felles middag og sløvestund. De er så treige her med å skjønne at jeg må ut på do, at jeg tisset foran verandadøren. Til pass for dem når de ikke følger med. En liten felles tur ble det også, selv om vi måtte gå i bånd.

Nå vel hjemme har jeg fått kveldsmat og grisøre. Marianne har byttet litt om på foringen her. Nå er det frokost, middag og kveldsmat. Har byttet ut formiddagsmaten med kveldsmat, men tror det skal gå bra. Marianne har et håp om at jeg ikke skal være så sulten om morgenen og sove litt lengre, så vi får nå se. I morgen vet jeg at vi skal opp ekstra tidlig for vi skal jo kjøre til Hønefoss.

Et lite stopp på veien hjem hadde vi på forsenteret. Her var det opp på vekten for både meg og Marco. Marco veier 29,85 kg og jeg veier 17,20 kg. Endelig har Marianne økt matmengden min. Det var på tide.

2005-03-11

10. mars, dag 81

Marianne har ei sånn snill venninne som heter Trine. Hun kom å hentet meg hjemme i dag for å passe på meg mens de andre holdt på med sitt. Jeg kaller henne nå bare for tante jeg da. Var veldig glad da hun kom, men det gikk nesten litt over for hun puttet meg i buret i bilen!!!!!!!!! Hva var vel meningen med det. Jeg er da en liten "sitt på fanget å kjøre bil gutt", ikke burgutt. Takken var at jeg holdt en absolutt høylytt konsert. Nemlig!

Ikke det at synginga mi hjalp noe. Gav igrunnen bare opp etter en stund. Vel hjemme i huset hennes ventet det to hundepøbler, Kenny og Steinulv. Kan tro det har vært full rulle i dag. Trine er litt ute av trening når det gjelder valp i huset, så da jeg ikke ble sluppet ut for å gå på do, tok vi kjøkkengulvet til bruk.

Etter dette ble vi sendt ut på terrassen for å leke. Noen ganger lekte vi litt høylytt og da hørte jeg bare noen som snakket til oss. Selv om ikke vi kunne se Trine så kunne hun godt følge med på hva vi sa og gjorde. Stort sett fikk vi være i fred.

Trine skulle kjøre meg hjem også. Tror du ikke hun putta meg i buret igjen? Hva er dette for hundeliv. Det hjalp ingenting at de to andre hundene fikk være med, de var jo ikke i bur. Vi hentet Marianne også og det var ikke heller gøy, for jeg kom ikke frem å fikk kose med henne. Måtte vente helt til vi kom hjem ja. Vel alt er vel glemt nå. Tror ikke jeg får noen varige men.

Jeg glemte å fortelle noe om gårdsdagen - Marianne og Svein har endelig bestemt at vi skal på hundetreff på Hønefoss denne helgen. Jeg gleder meg til å treffe alle søsknene mine og Sissel og Rune igjen, og Grandmaa kommer også. Marco skal vist også få lov til å være med, så da slipper jeg å kjede meg så veldig på bilturen. Dette skal bli liv.

2005-03-10

9. mars, dag 80

I dag har det vært en ny hard arbeidsdag. Måtte sove mye for det er slitsomt å være arbeidshund. Vi hadde oss en velfortjent tur i parken i lunsjen slik at at jeg kunne forsøke å fange alle fuglene. Var ikke heldig i dag heller.

Marianne forsøker stadig vekk å bestikke meg med grisøret når de skal spise lunsj. Tror ikke hun vil ha meg svinsende rundt bena til alle mens jeg forsøker å få tak i litt niste. Det spiller jo ingen rolle at jeg har spist opp min lunsj. Grisøre hjemme er helt ok. Da finner jeg meg en fin plass og blir der til øret er spist opp. På jobb derimot vil helst grave det ned, eller ut. I dag stillte jeg meg foran døra og grein. Marianne ville ikke ut med det øret, så jeg måtte gi meg.

Men man er ikke tapt bak en kontorstol for ingen ting. Jeg snek meg inn på et kontor og hoppet opp i pappkartongen med gammelt papir som skal kastes. Der romsterte jeg noe voldsomt for å gå gravd ned øret. Da var jeg nå hvertfall opptatt en tid men lagde vist veldig mye lyd. Etter en stund kom jeg tilbake til Marianne uten grisøret. Siden hun hadde sett hva jeg holdt på meg, tok hun turen inn på dette kontoret og begynte å lete i kassa. Jeg kom inn for å se hva hun holdt på med, kanskje vi kunne leke. Hvertfall - hun fant ingen grisøre. Jeg er da ikke amatør heller.

Jakten på det forsvunnende øret forsatte. Marianne begynte å lete på andre kontoret, mens jeg trasket hakk i hel for å se hva hun holdt på med. Hun er nå hvertfall ikke spesielt god til å lete. Så da vi hadde holdt på en stund, gikk jeg å hente grisøret som jeg hadde lagt bak en dør på et helt annet kontor. Da så ikke jeg mer til det øret den dagen nei.

Vel hjemme hos Marco hvor alle våre felles rutiner var unnagjort, ble jeg plutselig forlatt. La ikke merke til det nesten for jeg holdt på å støvsuge buret etter godbiter. Det var vist bare noe lureri for å holde meg opptatt, slik at de andre kunne snike seg avgårde uten at jeg merket det. Til og med Marco var borte. Vel jeg lot meg ikke plage og la meg til å sove.

Marianne var ikke lenge borte, men jeg fikk så mye skryt for å ha vært alene. Ikke hadde jeg lagd lyd heller for de hadde satt å bådopptageren før de gikk. Senere på kvelden ble jeg og Marco forlatt alene hjemme - igjen. Men som de flinke gutter vi er gikk det veldig bra.

2005-03-09

8. mars, dag 79

Sove er oppskrytt. Og hvorfor skal jeg være den eneste som er våken om morgenen. Svein er jammen ikke lett å vekke, men Marianne våkner lett. Trenger bare å gjespe høyt noen ganger, og så litt slikking i ansiktet. Marianne mumler noe om at det snart må være Svein sin tur å ta meg ut.

Marianne dro på jobb, mens jeg gikk å la meg i sengen med Svein igjen. Men selv Svein sover ikke evig. På vei til skolen leverte han meg til Marianne på jobb. I dag var jeg i mye bedre form enn i går. Hadde en runde på kontorene for å sjekke at vaskedamen hadde husket å tømme alle søppeldunkene. Og så sniker jeg meg inn på kontoret til sjefen, men det er en stund siden jeg har klart å få tak i matpakken hans.

Jeg sørger nå hvertfall å holde Marianne sin søppeldunk tom. Hver gang hun kaster noe i den, plukker jeg det opp og river det i stykker ut over hele gulvet. Blir seg regel mye papir rundt bena til Marianne i løpet av dagen. I dag har jeg avansert i mine bæreoppgaver. Marianne var å hentet en arkivboks som hun hadde tenkt å bære opp korridoren. Jeg kikket så pent på henne at hun gav meg boksen. Jammen klarte jeg ikke å bære den! Hadde litt problemer med hvor jeg skulle putte bena, men det gikk. Fikk masse godbiter.

Har ikke hatt noen uhell inne på jobb/eller hjemme på lenge. Er så flink til å gå til døren og Marianne er som regel flink til å få det med seg. Nå har vi akkurat vært ute på siste kveldstur. Er nok på tide å legge seg snart. Skal som regel tidlig opp nå for tiden. I dag begynte jeg kl. 0620, så det blir bare tidligere og tidligere. Stort sett er det appetitten som vekker meg. Må en liten tur ut først, men er såååå sulten.

Må nok på vekta i løpet av uke, så kanskje jeg kan få enda mere mat snart.

2005-03-08

7. mars, dag 78

I dag begynte min dag kl. 0650. Sniker meg stadig vekk til å våkne litt tidligere. Da piper jeg og gjesper til jeg får liv i Marianne. Har jo skjønt at det ikke er noen vits å prøve meg på Svein. Skjønner jo ikke hvorfor alle vil sove når jeg er våken. Jeg burde jo være god grunn til å være våken.

Vi kjørte Svein på skolen, får vi gikk på jobb. Jeg var kjempeglad da jeg skjønte hvor vi skulle. Var så ivrig med å komme inn til alle, at jeg ikke hadde tid til å tisse litt ute først. Fikk masse kos ja. Ut på dagen ble jeg veldig urolig, og måtte ut. Var ikke spesielt pent det som kun ut bakveien. Etter dette ble jeg veldig slapp og trøtt.

Jeg gikk å la meg under pulten hos Marianne, men hun holdt på med så mye forskjellig på forskjellige steder, så det var litt urolig. Heldigvis ville jeg ha mat, og har drukket veldig mye vann. Jeg har sovet en del, ellers bare ligget på gulvet å sett på hva Marianne holder på med, og vært veldig daff, men det hjalp da jeg kom hjem til Marco. Vi spiste middag sammen og diskuterte litt biting i pels og sånn, alt som vanlig med andre ord.

Det var mandagstreff i dag også, og her var det mye trening til en forandring. Fikk ikke løpe å leke med alle før vi hadde vært der en lang stund. Det blir ikke så mye utstillingstrening for det er så mye snø ute. Men vi trente igjen på å stå, sitt og bli og gå pent i bånd. Etterpå kunne vi herje så mye vi ville.

Dro ikke rett hjem etter treningen, men til Steinar sin jobb. Han skulle fikse noe på bilen vår og det var så kjedelig å vente. Snek meg ut av bilen hver gang jeg fikk sjansen, men det var ikke så populært at jeg skulle løpe rundt på et bilverkset. Boms i bilen med meg igjen.

Akkurat nå er jeg skikkelig sofahund, og ligger halvveis å sover oppå dataen. Tror det nærmere seg sengetid for alle her i huset til en forandring.

2005-03-07

6. mars, dag 77

I dag ville jeg stå tidlig opp. Klokka 0700 begynte jeg å mase på lufting og mat. Det ble ikke spesielt godt mottatt, men jeg fikk det som jeg ville. For å være litt hyggelig igjen, lot jeg de få sove en liten stund til. Da fikk jeg skremt Svein opp slik at jeg fikk leke litt. Svein krøp under dyna igjen og jeg og Marco kunne herje litt.

Eneste ulempene var jo at vi ville leke midt i senga. Marianne og Svein var ikke helt fornøyd. Marianne ga seg og stod opp etter kun kort tid. Hun sa at vi alle var til salgs!? Hva slags takk er det for god underholdning?

Vi var i grunnen ville og gale i dag, så vi fikk lov til å være med på retriever treff ute på Sukkevann. Der fikk vi brukt krefter og løpt rundt sammen med andre. Fortsatt masse snø, så jeg har alltid en hvit snute.

Hjemme har vi bare vært snille og rolig etterpå. Har fått tørrfisk å kose oss med men ellers sovet godt. Marianne har trent med oss på å lære å stå. Det går sånn tålig greit, kommer helt ann på godbitene. Var veldig flink til å stå da jeg fikk påleggsrester som godbit.

2005-03-06

5. mars, dag 76

Har sagt det før og sier det igjen. Helger i dette huset er snålt. Jeg har innarbeidet meg fast rutine ved at jeg skal ut rundt halv åtte. Kan kanskje drøye det 5-10 min, men ikke mer. Da sitter jeg foran døra og piper og gjesper så godt jeg kan. Er det da så vanskelig å skjønne at selv om de kaller dagen lørdag, så må jeg ut??

Slik var det idag også. Men oppdragelsen min på Marianne er virkelig kommet seg. Jeg slapp ganske greit ut, fikk gått på do og herjet litt med Marco. Er så fryktellig sulten om morgenen så det haster litt med å få frokost. Da våre morgenlige rutiner var unnagjort, så tuslet vi med Marianne inn på soverommet igjen, og tok en liten felles sieste.

Senere hentet vi mor og dro på tur. Vi var ute veldig lenge. Gikk rundt Tangen og så på bølgenen som Danskebåten lager, var på Bystranda og så på all isen, gikk forbi festningen med masse fugler utenfor og tilbake igjen. Noen ganger var vi i bånd, mens stort sett kunne vi løpe fritt og greit. Marco innviet badesesongen ved å hoppe ut i sjøen ved Bystranda, jeg var nå veldig nysgjerrig, men holdt med på land. Det så fryktelig kaldt ut spør du meg.

Det var en kjempefin tur, og jeg sovnet i bilen på vei hjem. Marianne tok seg en tur i badekaret og jeg meldte meg frivillig som badevakt. Marianne har en liten stygg uvane med å sovne i badet av og til, så jeg la meg i kleshaugen ved siden av badekart for å passe på. Enden på den historien var selvfølgelig at vi sovna begge to. Smakte litt på såpa i dag også, men ikke tilstrekkelig til å blåse såpebobler.

Har akkurat nappet til meg et lite kakestykke idet Marianne snudde ryggen til. Kunne ikke kjefte på meg heller for hun reagerte for sent. Veldig fornøyd med dette varpet. Har spist grisøre i dag også. For første gang på lenge gadd jeg ikke prøve å grave det ned, smakte aldeles fortreffelig.

2005-03-05

4. mars, dag 75

Alt jeg har sagt om å herje i snøen tidligere var bare småtteri. For nå kom snøen!!! Det snør vannrett og vi gutta insisterer på å være ute. Til ingen andres begeistring. Vi fikk "tilbud" om å være på terrassen men det skjønte vi ikke noe av. Da ble vi bare stående å se på hverandre.

Har hatt en ny tradisjon deler av denne uka. Det er å være alene hjemme gutter. Etter arbeidsuhellet med å bli innestengt på badet, har jeg klart å holde meg på gangen sammen med Marco. I dag måtte jeg bare tisse, så heldigvis lå det tepper på gangen som jeg kunne vanne. Første gang på veldig mange dager at jeg har vært uheldig.

I kveld kom det en snill mann på døra og leverte pizza. Skal si det lukta fantastisk hundegodt. Jeg satt meg godt til rett ved siden av Marianne ved stuebordet for å tigge. Det var heller ikke lov. Dette er et skikkelig "ikke lov til noe hundehus". I steden for at jeg fikk pizza, trente vi på at jeg skulle legge meg. Virka det også, for jeg sovna fra hele maten. Fikk en liten smakebit mye senere på kjøkkenet.

Hver dag er det full sjekk av hele lille meg. Hva er det de leter etter? Ny tenner får jeg, og skal vist få ganske mange flere enn det jeg hadde, har 4 labber som klemmes og koses på, ører som løftes og sjekkes, øyne som renses og sist men ikke minst, så leter de tydeligvis etter en tredje testikkel. Er de ikke fornøyd med de to jeg allerede har?

Etter litt overtalelse fikk vi med oss disse to tobeinte ut på luftetur ikveld. De var ikke mest klar for å ut i kaoset, men vi gav dem ikke noe valg. De brukte litt tid på å få seg alt tøyet, men vi kom nå avgårde. Jeg er jo en liten bæregutt, så jeg påtok meg ansvaret å bære snøballene som Svein rullet til meg. Synes ikke det var kaldt i det hele tatt. Marco overfalt meg flere ganger for han ville også bære samme snøballen. Jeg vant ikke hver gang nei.

Vi var heldige at Marianne var så godt kledd for hun satte seg i snøen å lekte med oss. Et fantastisk hundevær.

2005-03-04

3. mars, dag 74

I dag gjorde vi en nytt forsøk på å være alene hjemme. Alene og alene, jeg har jo Marco her da. Det gikk nå hvertfall mye bedre i dag enn det gjorde i går. Jeg ble ikke innelåst på badet i dag, og kunne delta stort i velkomstkomiteen som jeg og Marco holdt da Marianne og Svein kom hjem

Huset bar heller ikke preg av at vi hadde gjort noen rampstreker. Premien for å være alene hjemme (fra kl. 0945 til 1430) var en kjempelang tur i skogen. Har aldri hatt så lang tur før.

Elin og Bonzo kom for å være med oss. Jeg la merke til at sekken min var med, men håpte i det lengste at jeg skulle slippe unna den. Det var litt snø i skogen, men det var greit å gå likevel. Vi gikk en litt anderledes løype i dag og tok turen opp til Hellestønuten. Her fikk vi vann og tyggegodterier av Elin, mens de andre fikk boller. Det syntes jo vi egentlig var litt urettferdig, men det hjalp ingenting hva vi gjorde.

På en tur i 2 og en halv time fikk jeg ikke "lov" til å gå hele veien selv nei. Det var ubønhørlig opp i sekken med meg. Eneste positive er jo at jeg begynner å bli så veldig stor til å sitte oppi der at dette var kanskje siste gangen det skjedde.

Svein er en litt rar stifinner, for han vil helst ikke finne stier!? Ser han en sti, så finner han en annen tungvin, bratt og kald vei. Marianne var overhodet ikke fornøyd, og Elin bare lo av dem. Vi brydde oss ikke så mye, for vi var jo på tur. Jeg bommet litt på veien ene gangen og hadde en mega høyt hopp ned på bakken. Så så jeg hvor jeg egentlig skulle gå, løp opp veien og løp ned igjen.

Som sagt så ble den en forskrekkelig lang tur, og alle så frem til at vi skulle være trøtte og sove litt da vi kom hjem, men nei da. Her har det vært full rulle med middag, beintygging, kosing og "ut å bjeffe i hage"-aktivitet. Ok, har sneket meg til en bitte liten blund, men den var liten den.

2005-03-03

2.mars, dag 73

I dag skulle jeg og Marco være alene hjemme noen timer mens Svein var på skolen. Veien inn til stua var sperret med buret, og vi hadde gang og kjøkken å boltre oss på. Marianne og Svein var litt spente på hvordan dette ville gå, men mener at jeg må trene på å være hjemme. Det er nokså greit siden Marco også er her.

Hva vi gjorde i disse timene har vi ikke tenkt å fortelle til noen, men vi har ikke gjort noe galt hvertfall. Skulle gjerne sett ansiktene til Marianne og Svein da de låste seg inn for her var jo bare en hund. Marco var kjempelykkelig og hilste det han var best for. Men de skjønte ingenting da ikke jeg kom løpende. Ikke kunne de se meg og ikke hørte de meg.

Jeg måtte sørge for å si fra hvor jeg var, og ga fra meg et høyt klynk. Jeg var nemlig innesperret på badet!! Ikke vet jeg hvor lenge jeg var der, men jeg er sikker på at det var fryktelig lenge ja. Det som de tror har skjedd er at badedøra ikke har vært skikkelig lukket, slik at jeg kunne snike med inn for å snuse litt. Som den rydder jeg er, syntes jeg buksen som lå bak døra burde flyttes på, og da jeg dro i buksa, så lukket jeg samtidig døra. Ikke mye smart. Marco fikk nå hvertfall være i fred den tiden.

Marianne og Svein lo av meg! Tenker ikke på hvilke traumer jeg har vært gjennom i dag nei. Rett skal være rett, jeg fikk fryktelig mye kos og de syntes litt synd på meg. Det resulterte nå i at vi gikk en liten tur på stien alle fire. Fikk litt godbiter og lekte veldig med Marco, og halen hans. Han liker forsatt ikke at jeg setter tennene mine i halen.

På tannfronten går det veldig bra. Nye tenner kommer, og jeg har til og med nesten to tenner på samme sted. Det plager meg heldigvis ikke. Tennene blir sjekket hver kveld og det er ikke noe gøy.

Her er mine vakthundegenskaper i full blomst. Det er så kaldt ute, at det "smeller" i terrassen. Da er jeg kjapp med å bjeffe da. Kanskje jeg kan skremme vekk kulden, slik at det ikke bråker så mye ute?

2005-03-02

1.mars, dag 72

Det er nesten ikke nødvendig å ha med leker på jobb lengre. Det er mye gøyere å hente papir og papp fra diverse søppeldunker rundt forbi. Marianne skjønte det i dag, og gav meg en stooor pappeske. Måtte frem med feiebrettet når vi skulle rydde ja.

I dag har jeg også lekt brøytebil når vi er ute å har dopause. Det er så kult å gå med nesa langt ned i snøen og løpe i full fart. Er blitt litt pysete for tiden. Er plutselig blitt litt redd for ting som jeg ikke var redd for tidligere. Hva kan det bety tro?? I natt fikk jeg hvertfall vist mine vakthundegenskaper, for det var noen fremmede folk på besøk hos naboen midt på natten. Hva er det de tillater seg, best å si fra at jeg ikke liker det.

Var på vekten igjen i dag og er nå 16,35 kg. Fikk en ny leke og et par tyggebein, og noen kjeks for valper. De var små ja. Marco fikk kjeks for store hunder, og de var myyye større.

Det er så gøy å komme hjem til Marco, og spesielt når vi kan ut å leke sammen. Jeg tror Marco liker meg litt for vi er veldig gode venner. Deler samme tyggebein også.

De var litt trege med å gi oss middag i dag, for Marianne ville spise alene først. Hun skulle ha torsk til middag, og ville spise ved stuebordet. Jeg pleier ikke røre maten som er på bordet, men i dag trodde jeg virkelig at at min middag også skulle serveres ved stuebordet. Jeg benyttet sjansen til å forsyne meg av et fiskestykke da Marianne hadde en mega kort tur på kjøkkenet. Hun var ikke veldig blid i det hele tatt på meg. Dro meg vekk fra maten min og alt. Gjorde vondt i pelsen det. Dessuten så fikk Marco spise opp restene, mens jeg ikke fikk slikke gulvteppet engang.

Vi ble venner igjen, for da vi skulle få middag (på kjøkkenet i egen matskål) så var det litt rester til meg likevel. Senere har jeg fått ligget på fanget hennnes for å kose noe veldig. Selvfølgelig måtte hun begynne å klippe litt på meg siden hun trodde jeg sov, men det fikk jeg en rask slutt på. Her skulle det koses og ikke noe annet.

2005-03-01

28. feb, dag 71

4 måneder!! I dag er jeg blitt enda større gutt. 4 måneder er jo ingen alder for en kosegutt. Nå begynner dagene å bli nokså rutinepreget. Alle holder på med noe, og da bærer det med på jobb igjen.

På jobb er alt som vanlig. Har med leker og tyggeting og et lite teppe jeg kan ha under pulten. Vi har hatt vår daglige tur gjennom parken for å se på fuglene, og tuslet på fortauet for å snuse. Jeg er veldig oppmerksom og traver fint avgårde. Av og til sitter det noen folk på benker og slapper av, men jeg synes det kan være litt skummelt så da føler jeg det er best å bjeffe på dem. Marianne blir ikke veldig forøyd da. Hørte en bilalarm i dag og det var forferdelig skummelt.

Marianne kjørte meg hjem til Marco, og lot oss være alene hjemme en lang time. Da kom hun og Svein hjem, så da ble det endelig middag. Jeg har fått noen nye gode sterke tenner, så nå forsvinner all maten i en fart. Så var det kose og sløve litt tid, før vi dro på hundetreff.

I dag kom det nok en flat-valp som heter Echo og er 6 måneder. Han kom til byen for en bitte liten uke siden, og var veldig leken. Det var full fart på hundetreffet i dag, masse valper og det snødde noe aldeles forferdelig. Jeg og Marianne trente litt på å gå i utstillingsbånd, og så lenge vi gikk bare rett fram og tilbake var det veldig greit. Var ikke noe særlig å skulle løpe i ring. Da gav vi oss fort ja. Kjenner jeg Marianne rett blir det vel mer trening på sånn ringløping. Risikere jo å bli svimmel!

Det har vært dårlig stelt med gotterier her i dag for de som er blitt 4 måneder. Måtte selv slite meg til å få noen godbiter, men måtte jo trene for dem. Er nå så trøtt at jeg har stupt overende i kurven min og snorker det jeg er god for.

2005-02-28

25. - 27. feb, dag 68-70

Fredag begynte stille og rolig. Marianne forsvant på jobb og Svein var hjemme hos oss. Marianne kom tidlig hjem, og da begynte hun å pakke ting og tang. Vi hadde fått låne hytta på Evje i helgen, og skulle reise dit. All bagasjen ble puttet i bilen, Marco ble festet i sikkerhetshundeselen og jeg ville helst sitte på fanget foran. Fikk ikke lov til det - dårlig gjort siden de hadde mat der fremme.

På hytta er det gøy å være. Det var litt snø her, men ikke så veldig mye. Vi løp og hoppet og hadde det helt supert. Her er det også andre regler som gjelder, så jeg har tilbrakt mest mulig tid i sofaen. Sov stort sett der om natten også. Fått masse god mat og tørrfisk, så de klager på luktene jeg lager. De kan bare skylde på seg selv så.

På lørdag var vi ute i skogen på tur og litt trening. Først snuste vi i mange interessante dyrespor som vi fant i snøen. Lurer på hva slags dyr det var. Marco fikk trene litt med dummyer mens jeg måtte stå å se på, men jammen ble det ikke noen kast på meg også. Vi er så flinke begge to, og fikk masse skryt. På vei tilbake på hytta fant vi elgspor.

Jeg har sørget for å skremme bort alle dyrene som går i skogen om natten. Plutselig finner jeg ut at jeg bare skal bjeffe som fy. Marianne og Svein hiver jo omtrent sko etter meg, men er man vakthund, så får man gjøre jobben skikkelig. Det er veldig mye lyd i meg hvertfall. Jeg har også en grei snarvei på hytta. I steden for å løpe helt rundt, løper jeg bare under. Det er vel ikke så lenge jeg kan holde på med det, men foreløpig er det veldig greit.

Jeg begynner å få skikkelig flatpels. Valpepelsen er på vei bort, og pelsen begynner å bli litt striere og få litt mer mønster. Støtt og stadig skal de sjekke tennene mine, noe som overhode ikke er morsomt. De har nå hvertfall tellt 4 fine nye tenner. Jeg gnager på så mye tyggeting at hjørnetennene mine rett og slett er slitt. Håper jeg snart får noen nye der.

I dag er jeg blitt påmeldt til valpeshow i Stavanger 20. mars. Marianne sier vi må begynne å trene på sånn utstilling nå. Vi får se hvor interessant det kan bli da.

2005-02-27

24. feb, dag 67

Snålt med sånn planlegging som Marianne og Svein holder på med av og til. Om kveldene snakker de ofte om meg (skjønner jeg godt), hva skal vi gjøre i morgen? Hva skal du, når skal du osv. De diskuterer visst hvor jeg skal være har jeg skjønt nå. Marianne visket meg i øret i går kveld at jeg og Marco skulle være alene hjemme her i dag, og jeg tenkte: pytt pytt, kan vel tygge på Marco for å få tiden til å gå.

Men Svein hadde andre planer da han stod opp i dag, han mente jeg hadde hatt lang nok ferie og tok meg med på skolen.

Svein sin skole var ikke helt som min. Han går på sånn derre høgskole, så vi måtte ta heis. Var en litt rar heis for den snakket til oss, lurer på hvor hu dama som snakket var. Det var mange som satt i ett rom og hørte på en mann som snakket engelsk. Jeg synes det var litt kjedlig, men fikk litt godbiter innimellom. Det gøyeste var friminuttet, da var det mange som ville hilse på meg. I andre timen hadde de evaluering, så da hjalp jeg til. Fortalte at jeg synes at det var kjedlig, gjespet alt jeg kunne.

Etter forelesingene var ferdig gikk vi en tur ut. Tror Svein ville at jeg skulle gå på do. Men det var så mange blader å fange. Etter å fanget alle bladene tisset jeg litt, og vi gikk til kantinen. Tror ikke Svein fikk gjort så mye, for alle skulle bort å hilse på meg. En av de andre guttene lurte på om han kunne låne meg i helgen. Påstod at jeg var en damemagnet. Pøh de får sjarmere damene selv.

Etterpå hentet vi Marianne på jobb og dro hjem til Marco. Det ble endel leking og hopping i hagen sammen med Marco.

Har vel skjønt nå at her i huset at det er slutt på ekstra forpleining når det gjelder mat. Spiser jeg ikke opp knottene mine slik jeg får dem servert, ja da blir det ikke annen mat der og da. Skjønte det veldig for, og har spist opp all maten min i dag. Fikk mat mange ganger i dag og litt ofte, så det ble ikke så mange knotter om gangen. Til kvelds nå fikk jeg faktisk et halv pitabrød også.

2005-02-24

23, feb, dag 66

Her har det ikke skjedd mest i dag. Marianne var hjemme fra jobb i dag også, og har stort sett ligget i senga og sovet. Vi fikk henne opp i løpet av dagen, men da flata hu bare ut på sofaen.

Vi har vært litt ute innimellom, men det er så kaldt og blåser så at vi blir ropt inn ganske ofte. De gidder visst ikke ha oppe verandadøra så lenge om gangen.

Vi fikk hvert vårt griseøret, og som vanlig ville Marco ut å spise dette. Jeg la meg på teppet mitt i gangen og snuste på det, før jeg sa fra at jeg også ville ut. Marianne hadde en liten mistanke om hva jeg pønsket på. Jeg stakk gjennom hagen til naboen og var egentlig på ville veier - men skal man grave ned grisøre må det gjøres skikkelig. Som sagt, Marianne kom etter meg å ødela klart den tanken. Vi gjorde en byttehandel, hun fikk grisøret og jeg fikk tørrfisk. Mye enklere å tygge.

Får knotter med vann på nå, så jeg spiser litt. Hadde en liten kosestund på fanget til Marianne isted, og da sjekket hun at jeg har mange løse små tenner. Svein hadde vært på hundegodtebutikken og kjøpt en skikkelig snadderbein til meg og Marco, så det har vi koset oss med i kveld. Vi er ikke helt enige om hvem som skal ha benet til enhver tid, så jeg venter som regel til Marco har tatt en pause før jeg lister meg frem og napper det.

2005-02-23

22, feb, dag 65

Her er det forsatt masse gøy med snø. I dag var det være hjemme dag sammen med Marco og Marianne, så da har vi fått leke mye ute. Marianne var ikke helt frisk i dag, så hun var hjemme for å passe oss.

Marianne har forsøkt å gi meg knotter i dag også, men det går litt smått å få tygd dem. Spiste noen, men vil helst ha noe annet. Senere fikk jeg en aldri så liten brødskalk og en bit med tørrfisk. Det var ikke problemer med å spise det. I tillegg har jeg fått ris og fiskeboller og det smakte aldeles fortreffelig. Skal bli greit med nye tenner for da er det sikkert mye enklere å tygge på harde knotter.

Vi fikk et aldri så lite besøk av Kenny & Co i ettermiddag, og da fikk vi herjet ute sammen en stund. Selv med mye uteaktiviteter i dag vil jeg gjerne være inne å være kosehund. Sniker meg opp i sofaen til Marianne hele tiden. Vi er ikke helt enige om det der, men ligger så godt å mykt der. Jeg hopper opp og Marianne hiver meg ned og sånn kan vi holde på en stund. Nå vi er ferdige med den leken, koser vi veldig.

2005-02-22

21. febr, dag 64

Herlig det snør. Jeg ser ut som en liten hobby dalmatiner. Har opparbeidet meg stor kunnskap også når det gjelder brøyting. Kjempegøy å løpe med ansiktet under snøen.

Da vi kom ut i dag morges var det hvitt i hagen. Ikke til alles fornøyelse her i huset, men hvertfall for oss 2 firbeinte. Marco ble satt til å passe huset, mens jeg skulle ut å tjene penger ved å være med Marianne på jobb. Har funnet meg en komfortabel soveplass under pulten hennes.

Vi hadde jo litt problemer med å komme oss inn i dag, for jeg hadde overhodet ikke tid til å gå på do, skulle bare brøyte og leke med snøen. Det ble gjort kort prosess og på hodet inn bar det. Jeg fikk lurt meg til flere luftinger i løpet av dagen, og Marianne ble bare mer og mer frustrert for dette hadde vi jo ikke tid til. Jeg gikk nå på do etterhvert, men da hadde jeg hatt fire ben i kryss i mange timer.

Marianne kjørte meg hjem til Marco etter jobb. Da fikk vi herjet litt sammen i snøen. Men inn måtte vi og Marianne gikk rett og slett fra oss. Sperret døren til til stua med buret og lukket dører til soverom og bad. Ja ja jeg er jo ikke alene, så jeg henger meg i pelsen til Marco. Vi var veldig fornøyd da begge kom hjem etter sånn ca. 2 timer. Da var det full fart ut i snøen igjen.

Jeg får mat tre ganger om dagen nå, og det er kun tørrfor. Jeg har ikke så veldig lyst på så mye mat akkurat nå, så Marianne lurer jo på hvorfor det. Jeg har ingen gode svar så vi håper det går over. Spiser bare litt om gangen, har forsøkt med vann på knottene. Det var jo greit nok, men spiste ikke opp da heller. Hmmm rart for mat er jo egentlig ganske godt.

2005-02-21

20. febr, dag 63

I natt skjedde det noe rart. Jeg og Marco bjeffet masse for å si i fra til Svein og Marianne at det var noen skumle folk utenfor. Takken for vårt vakthold var at de inviterte denne skumle personen inn. Det viste seg at det var en av naboene som hadde vært på ute på fest, og mistet nøkkelen sin. Så vi fikk masse kos av en litt flau nabo, som fikk sove på sengen min. Altså egentlig er det Vegard sin seng, men jeg passer på den når han ikke er her.

Naboen tuslet avgårde rundt kl 10 i dag morges, og da mente vi at det var på tide å stå opp. Har vært mye ute å bjeffet på andre skumle personer og hunder, men da fikk jeg stort sett beskjed om å komme inn. Marianne lagde masse godiser på kjøkkenet i dag, boller og kanelsnurrer og det lukte så altfor godt. Det tok så lang tid før jeg fikk smake litt at jeg sovnet foran stekeovnen. Var ikke i veien i det hele tatt.

I dag var det jakttrening med klubben. Det kom ikke så veldig mange, men Marco og jeg fikk trent litt. Det var kjempegøy, vanskelig å sitte stille å se på Marco trene. Det er ikke så mye trening jeg behøver om gangen for jeg blir så fort kjempesliten.

Siden vi var så tidlige ferdig med treningen tok vi turen til retriever-treffet på Sukkevann. Der lekte jeg med brødrene Odin og Pan, to små Hempths valper. Det var ikke så mye folk her heller i dag, men jeg fikk sjarmert tilstrekkelig likevel. Det er gøy å ha noen på sin egen størrelse å leke med også.



2005-02-20

19, febr, dag 62

Dette ble en stor sløvedag. Ingen vekkerklokke som ringte for å si at nå er det på tide å stå opp, så da måtte jeg jo selv sørge for at det ble fart i folket. Jeg gav ganske raskt opp Svein og konsentrerte meg om Marianne. Nok en gang var dette et riktig valg.

Fikk luftet Marianne slik at jeg og Marco kunne ut og herje og gå litt på do. Full fart så mot kjøkkenet for å få frokost, men der hadde Marianne en tanke om at jeg skulle vente litt før jeg fikk mat.!! Så gikk hun bare å la seg! Som den store hund jeg er, labbet jeg etter henne inn på soverommet og trodde ikke mine egne øyne, for hun la seg faktisk til å sove igjen. Da var det full fart opp i senga, og høy pipe klage konsert. Hyl hyl og hyl - hvem tror du vant? Jeg fikk raskt frokost og så kunne vi legge oss (litt) igjen.

Da vi endelig fikk opp disse syvsoverene fikk vi være ute i hagen. Lekte litt og herjet, og så fikk vi tørrfisk. Marco koste seg ved å spise ute, mens jeg synes det er tryggere under stuebordet. De påstår det ikke lukter helt best, men det smaker nå ganske fortreffelig. Marianne hadde også bakt rundstykker i dag, og vi var så heldig å fange opp et hun miste på gulvet. Jeg og Marco delte broderlig.

Marianne skulle en liten tur i badekaret i dag. Men først satte hun meg opp i dette glatte karet, men der var ikke gøy å være, jeg turde ikke flyttet på en labb for det var så glatt. Jeg slapp heldigvis unna med noen våte labber. Marianne derimot la seg godt tilrette og hadde masse såpe og skum oppi. Skjønte ikke dette jeg og satt meg ved siden av badekaret og sang flatcoatedblues. Marianne syntes ikke det var pent. Lurte fælt på hva alt det skummet var, så jeg forsøkte å spise det opp. Marianne mente jeg nesten måtte begynne å sveve som såpebobler etter en stund, men jeg hadde nå alle fire ben pent plantet på bakken. Jeg er hvertfall fin og ren innvendig!

Vi kjørte å hentet mor og så tok vi turen til Rico og Pan, Steinar og Kamilla. Her er det mange gøye leker og så fikk jeg og Pan testet litt krefter. Han er mye mindre og yngre enn meg, men skal jammen si han kunne lage mye lyd. Vi lekte fint, men så ble det av og til litt voldsomt, da var det best å si fra ja.

Vi kom sent hjem og da fikk jeg litt fortjent kveldsmat. Skulle ønske de ville legge seg sammen med meg, men jeg får bare begynne å syvsove litt så kommer de vel etterhvert.

2005-02-19

18. februar, dag 61

Ny dag og nye (u)muligheter. Neida det har vært en fin dag for hundevalper. Opp tidlig for å smøre niste, pakke leker og teppe og full fart på jobb. Jeg er så rutinert nå at jeg la meg til å sove med en gang. Fikk også vår vanlig tur på byen og nå er det ikke fullt så skummelt lengre. Eneste er at jeg forsatt ikke har klart å fange duene i parken

Mens jeg var på jobb har Svein og Marco vært på jakt trening. Det hadde vist gått veldig bra. Marco og Jæger er blitt to gode kompiser som koser, leker og trener veldig bra sammen.

Det var ikke lange hvilen jeg fikk etter en lang dag på jobb. Kl 1600 skulle vi på hundetur med mange flatter. Jeg og Marco var først og så kom Rico, Bonzo og Pan. Siste lille hundevalp - Odin - var ikke helt i form, så han ble hjemme for å sove. Denne gangen var det ikke min tur til å sitte i sekken, jeg fikk løpe sammen med de store gutta, mens Pan ble bært i sekken. Eneste forskjellen er at Pan så ut som om han koste seg noe forferdelig der han satt.

Jeg lærer mye av de store guttene. Det var så mye gøy hestemøkk på veien der vi gikk og siden brødrene Hempts skulle spise dette, måtte også jeg smake. Upppps skal si Marianne var rask ja, kjeft fikk jeg ja, hyyyl. Skal ikke smake igjen på minst fem minutter nei.(Turde ikke smake mer igjen i det hele tatt på resten av turen.) Heldigivs hadde Marianne med seg middagspølse i lomma som jeg fikk som godbiter på turen, så jeg oppførte meg ganske bra for det var helt tomt da vi kom til bilen.

Vi hentet mor etter turen. Hun hadde noe som kaltes for bursdag, så hun skulle være litt hos oss. Ååååå de hadde så mye god mat på bordet i går at det var helt hundeurettferdig altså. Fikk ingenting jeg.. Apropos fikk - mor fikk et bilde av meg foran juletreet her som ble tatt i romjulen. Det var en skikkelig fint bilde (ja da det var flere på bildet, Hallvard, Vegard og Marco) men jeg var jo fin jo.

Nok en slitsom dag, for jeg sov veldig mye i løpet av kvelden, men det virker som alle her i huset synes det bare er greit.

2005-02-18

17. februar, dag 60

I dag var jeg på besøk hos Kenny og Steinulv. De ørene til Kenny er jammen gode å tygge på. På vei hjem stoppet vi på forsenteret, og jeg fikk lov til å være med inn. På Forsenteret lukter det kjempegodt, en sånn godteributikk kunne jeg godt tenkt å smake på det meste.

Marianne satt meg på vekten, jammen hadde jeg ikke vokst siden sist. Skulle kanskje tro at de kunne se det på meg, uten å veie meg. Uansett så veier jeg 14,65 kg nå. Skulle tro at det skulle være nok til å få økt dagsrasjonen litt, men neida.

Det minker på tenner i munnen min, men jeg får nye altså. Heldigvis er det mye jeg kan tygge på her, Selv om Svein synes det ikke er gøy å finne de tyggebeina overalt. Spesielt de som ligger i sengen har han noen meninger om.

Vi hadde en bomtur på flyplassen i dag, skulle hente Hallvard og Vegard. Flyet kom ikke på grunn av mye tåke. Vi hilste på oppdretteren til Marco der.

Svein snakker noe om en Koyoto avtale, og at han er redd for at han må betale ekstra avgifter. Forstår ikke helt hva han mener, men er vist noe med utslippstilatelese å gjøre.

2005-02-17

16. februar, dag 59

Ikke noe gøy å være liten gutt med masse løse tenner. Nye tenner presser seg bare vei i min lille munn, og det klør og irriterer noe veldig. Har funnet meg en vedkubbe som jeg går å bærer på, den er god å tygge på.

I dag var Svein hjemme hos oss to gutter, men han bare sov. Vi var litt snille med ham i dag, og bare sloss i andre delen av senga.

Nå spiser jeg bare tre måltider om dagen. Leter litt etter mat om kvelden, men det er stor sett forgjeves. Marianne har lagt noen brødskriver på benken slik at de skal bli gode og tørre. Jeg fikk lurt til meg en slik da, men det var mest for tennene sin skyld.

Har hatt en liten treningsøkt inne i kveld. Vi trener bla. på at jeg ikke skal sette meg rett foran Marianne og Svein, men på siden. Skal heller prøve å få til å stå pent foran Marianne. Tror dette skal bli greit å forstå etterhvert, men vi må trene litt til først.

2005-02-16

15. februar, dag 58

Ny lang dag på jobb. Har fått flere arbeidsoppgaver. Først river jeg i stykker alt papir og papp som jeg kan få tak i. Så hjelper jeg Marianne å feie opp alle papirrestene ved å bite i feiekosten, og når hun har kastet alle bitene i søppeldunken, drar jeg dem ut på gulvet igjen. I dag var jeg også bærer av gule lapper. Måtte sørge for å frakte dem til pulten til Marianne.

Fikk grisøre til lunsj i dag, men jeg ville heller gjemme det. Først tenkte jeg at jeg kunne grave det ned i blomsterpotta, men da ble Marianne streng i stemmen. Så jeg gjemte det lang under en stol, men Marianne fant det der også. Til slutt tok jeg grisøret og gikk en tur. Først etter mange timer var det noen som fant grisøret i en kasse med makulatur. Det ble med hjem og spart til en annen gang.

Jeg har mistet min første tann i dag. De siste dagene har jeg hatt en løs tann, og en ny på vei. Så i kveld var vi hos Kenny og da har vel tannen løsnet når jeg hang fast i ørene til Kenny. Så nå er det ekstra mye sjekking av tenner.

Jeg er så flink til å få klippet klørene. Jeg legger meg pent til rette i sofaen, på ryggen og får masse godbiter. Har funnet ut at vi blir mye fortere ferdig på denne måten. Jeg er så trøtt nå at jeg praktisk talt sover over datamaskinen. Marianne sitter med den bærbare maskinene på fanget, og jeg ligger på hendene hennes. Sover veldig bra selv om hun ikke holder hendene i ro. Deilig å ligge slik å kose.

Det er riktig smittsomt med valper i vår omgangskrets for tiden. Tror du ikke Elin har kommet hjem fra Stavanger i dag med nok en flat-valp. Han er her på lang ferie enda han ikke har begynt på skole enda. Er vist på fôr hos Elin hvertfall frem til sommeren. Skjønner ikke at det skal være så spesielt, jeg er jo på fôr hver dag jeg da. Denne lille tassen er forresten bror til Pan.

2005-02-15

14. februar, dag 57

I dag ble jeg uteksaminert fra 1. klasse på hundevalpeskolen. Fikk fint kursbevis etter å ha bestått eksamen. Eksamen bestod i å sitte, innkalling og lineføring. Dessuten viste jeg frem at jeg er veldig god på sitt og bli. Jeg fikk masse poeng selv, men Marianne og Svein måtte hjelpe meg litt ved å svare på noen spørsmål, så da ble det plutselig slutt på toppscoren. Fornøyd likevel jeg da

Nå skal det bli deilig med lang skoleferie før jeg skal opp i ny klasse utpå vårparten en gang. Skal bare nyte å ha fri, selv om det var gøy å være sammen med alle disse andre valpene. Casper kom også i dag og han gjorde det så bra på eksamen at han fikk premie han. Det er gøy å være sammen med Casper, så vi håper vi kan treffes igjen.

Ble litt sliten på skolen i dag, så jeg sov siste perioden i bilen sammen med Pan. Pan er jo familiens siste tilskudd av flat. Rico er blitt "storebror" til en liten valp som han egentlig er onkel til. Vanskelig å skjønne sånne kompliserte greier. Pan var med for å snuse litt på tilværelsen i dag, men han måtte sove litt han også. Vi lå derfor i baksete på bilen tettitett for å holde varmen i dette kalde været.

Jeg ble kjørt ned til mor i dag morges, og har bare koset meg hos henne. Begynner å kjenne veien dit nå, og vet veldig godt hvilke dører som er de riktig å gå til.

Nå er jeg blitt Hills gutt også. De fikk endelig bestemt seg for at jeg skulle bytte for og det har gått helt greit. Spiser og koser meg og lurer meg til å tisse litt inne enda. Er blitt myyye flinkere til å si ifra at jeg skal ut, så det er vel bare litt trass som gjør at dørmatta fortsatt lokker.

2005-02-14

13. februar. dag 56

Hmmmmmmmm hvordan skal jeg få Svein til å forstå at jeg må på do. Hvis jeg sleiker han litt i annsiktet kanskje han våkner litt. Sånn ja. Tror Svein begynner å forstå kommandoene mine etterhvert.

I dag var det vist treningsdag. Jakttrening, og jeg fikk være med. Først så gikk vi tur i skogen, var vanskelig å holde følge med Marco og Jæger. De har på en måte litt lengre bein. Jæger ligner litt på Marco og meg, men han har noe galt med pelsen. Svein sier at han er en Labbrador. Ligner veldig på en Flat da, bare pelsen hadde vokst ornkli ut.

Midt inne i skogen var det treningstid. Jeg så på når de hente alle dummyene som Heppet gjennom skogen. Jeg fikk prøve meg jeg oxå. Det var jo ikke så veldig vankselig da, var jo bare å hente de dummiene og løpe bort til Svein med de.

Det var vist den store pelsdagen i dag. Først ble både jeg og Marco børstet av Svein. Jeg synes det var så behagelig at jeg sovnet. Det var nesten ikke noe hår å børste av meg, Marco derimot han hadde mye hår han. Kunne nesten lagd en liten valp ut av de hårene.

Senere på kvelden skulle Marco friseres litt av Marianne. Jeg tenkte at jeg skulle hjelpe til, men Marianne mente at jeg kanskje ikke skulle satse alt på det karrierevalget. Når Marco var ferdig var det jammen min tur til å klippes litt. Svein sa at jeg ble pen. Ble???? Har vært fin hele tiden. Så det så!!!

2005-02-13

12. feb, dag 55

Merkelig det som skjedde i går og dag. Fortsatt har jeg ikke klart å finne Marianne og Svein, men Trine og Jan Erik har passet veldig godt på meg. Det viser seg at jeg skulle være på sånn overnatting alene for første gang. Må si at det gikk egentlig veldig bra. De er veldig snille de som passer på meg, og så fikk de lov til å stå opp i natt for å lufte meg.

Jeg forsøkte å komme opp i denne fremmede sengen, men det måtte jeg bare gi opp. Må heller konsentrere meg om min egen kurv, for det blir fort opptatt av andre hvis jeg snur labben til. Mens jeg maste på Trine om sengekos, så snappet Kenny kurven rett fra meg. Jeg ble litt rotløs da, for plutselig hadde jeg ingen sted å sove. Løste det etterhvert med rett å slett å bare legge meg oppå Kenny.

Jeg har vært mye på do i natt, så hundepasserene har nok ikke fått sove så mye de skulle ønske. Jeg skal gjøre det godt igjen når jeg blir større. Da lover jeg å sove når jeg skal være hos dere om natten.

Marco, Svein og Marianne kom ut på ettermiddage for å hente meg. Marianne og Svein hadde hatt en liten tur ut alene på byen på fredagskvelden, så derfor kunne jeg ikke være alene hjemme. De mumlet noe om at Marco hadde hatt en kjempfin lillebrorhundefri natt, og fått tatt igjen masse kos. Det kan jo umulig stemme, for jeg tror at Marco savner meg hele tiden jeg så.

Det var godt å komme hjem igjen også. Sovnet så bare det. Var litt ute i snøen her å lekte, men er egentlig fryktelig trøtt. Slitsomt med sånn overnatting borte ja.

2005-02-12

11. feb, dag 54

I dag var både Marianne og Svein hjemme for å kose med meg og Marco. Selv om de hadde fri, så sørget jo jeg for at de kom seg opp i rimelig tid. Hjelper ikke å bare lufte og gi meg frokost om morgenen, for jeg har så mye energi i kroppen at det er best å herje med Marco. Det spiller jo ingen rolle for meg om vi må leke i senga og bruke Marianne og Svein som trampoline.

Marianne stakk til byen noen timer for å slippe unna oss gutter. Da hadde jeg allerede vist at jeg er veldig flink til å lese. Vel er ikke andre her i huset enig i min nye hobby, for de syntes det var vanskelig å lese bladet etter jeg hadde hatt det en stund. Skjønner ikke det, de må jo bare samle sammen alle bitene som ligger strødd på gulvet og teipe dem sammen igjen. Bagateller.

Her på ettermiddagen skjedde det noe rart. Marianne pakket noe mat, kurv, teppe og reim og så skulle hun og jeg ut å kjøre bil alene. Vel og bra så langt, men hadde jo vært greit hadde de andre også vært med. Vi kjørte bare en liten tur før vi parkerte, og der sto Trine og ventet på oss. Hun hadde med Kenny og Steinulv og det var full leking med en gang. Trine fikk alle tingene mine og så fulgte Marianne oss hjem til Trine.

Her ble kurven min satt pent på gulvet, og vi kunne fortsette å leke. Merket ikke at Marianne plutselig var borte vekk før lenge senere. Hylte bare litt, men ikke mye. Får heller fortsette å plage Kennye litt jeg da.

2005-02-11

10. feb, dag 53

I dag tenkte jeg skulle opprettholde det å stå tidlig opp, så jeg vekket Marianne kl. 0600. Hun var ikke mye blid da nei, men jeg fikk en liten luftetur ut likevel. Ville egentlig stå opp å leke med Marco etterpå, men alle ville jo bare sove.

Svein kjørte meg til Trine litt senere på dagen. Her har det vært full rulle med herjing og leking med Kenny og med Steinulv som tilskuer. Alt som vanlig hos Trine med andre ord. Sovnet ikke før langt på dag. Marianne og Svein kom å hentet meg på ettermiddagen og da måtte jeg og Kenny vise hvordan vi har herjet dagen lang. Glemte til og med å tisse inne hos Trine i dag.

Full fart hjem for å spise middag og ut igjen. Da skulle vi på besøk til Mor noen timer. Her fikk jeg endelig sove. Mor har en gammel genser som jeg har adoptert, den er veldig god å sove på. Prøvde å snike meg til litt kattemat, men det trikset har mor lært.

Så var det hjem igjen. Etter en bitte liten stund kom det en liten valp på besøk. Han heter Pan og kommer fra Hempts i Stavanger. Rico var selvølgelig også med, men jeg ville helst tøffe meg for valpen. Marco synes det ble for mye mas, så han gikk å la seg på soverommet.

Fikk litt kveldsmat da alle var gått. Får fortsatt litt kveldsmat, men det er ikke mest å skryte av. Tror snart at jeg bare får 3 måltider om dagen, men det går vel det også. Marianne har endelig funnet ut hvor alle "sov-i-ro" dingsene er. Hun har funnet noen i avføringen min de siste dagen. Så lenge de kommer ut igjen så er vel jeg fornøyd.

Får litt rar mat for tiden her, skal vist bytte for nå etterhvert. Så jeg spiser litt eukanuba og litt hills om hverandre. Så lenge jeg får mat så er jeg fornøyd. Har skikkelig matlyst og strekker meg noe veldig.

2005-02-10

9. feb, dag 52

Å fy i dag var vi tidlig oppe. Jeg ville egentlig ikke stå opp så tidlig og gjespet lenge og vel for å se om Marianne kunne ombestemme seg, men nei da. Vi skulle hente Svein fra den derre danskebåten igjen, så vi var i byen kl. syv. Men det var ikke verre en at jeg klarte å spise opp all frokosten før vi gikk. Vi kjørte Svein hjem for han ville sove litt, så vi lot Marco være hjemme for å passe på.

Jeg skulle være med på jobb. Det snødde litt, så jeg ville egentlig være ute å leke med snøen. Marianne var ikke enig - det var ikke sånn vi tjener penger - sa hun, og inn bar det. Sovnet visst litt under pulten.

Marianne begynner snart å lære at når jeg tar noen turer ut av kontoret på egenhånd, så er det som regel noe jeg pønsker på. Jeg setter pris på å få rote rundt på andre sine kontoret uten å bli forstyrret, for da kan jeg være heldig å finne noe mat. Sjefen til Marianne har fortsatt ikke lært hvor han skal legge matpakka si, så det var skikkelig premie til meg igjen i dag. Dessverre fant Marianne meg før jeg i det hele tatt fikk gjort noe med nista.

Marco var streng i kveld. Han fikk en bit med tørrfisk, mens jeg fikk noe annet godt å tygge på. Problemet var jo at Marco ville se hva jeg fikk, og jeg ville se hva Marco fikk. Jeg nærmet meg forsiktig fisken til Marco, men da kom han i full fart tilbake, lagde fryktelig mye lyd og viste alle sine store tenner. Jeg ble så forskrekket at jeg satt meg bums på gulvet.

Det er ikke hundevær ute, så vi vil helt ikke ut. Helst være inne å sove spise kose og herje. Fikk en liten flattrøkk her i kveld og ommøblerte kurven, men de har nå ryddet tingene mine på plass, så nå er jeg fornøyd. Vi måtte nå ut i uværet for å ha vår obligatoriske kveldstur, og da måtte jeg gå med en refleks. Den var veldig stor, men jeg glemte at jeg hadde den på. Marianne og Svein synes det var veldig greit å se meg.

2005-02-09

8. feb, dag 51

Etter noen rimelig slitsomme dager har vi brukt dagen i dag til ingenting. Svein var ikke helt i form, så han ble hjemme hos oss i dag. Ikke at det hjalp noe for han ville nesten bare ligge i senga. Jeg og Marco har gjort vårt beste for å sabotere dette. Er man syk så gjelder ikke det heller. Har man hund så har man hund og da er det kose- og dotid uansett.

Vi fikk nå Svein opp etter hvert, men da forsvant han og Marianne ut for å kjøre bil uten oss. Heldigvis ble de ikke så lenge borte, og dessuten fikk vi middag før de gikk. Senere på kvelden ble det litt anderledes for da forsvant alle og jeg var plutselig hjemme alene. Det gikk veldig greit og det ble en kort værealenehjemme seanse. Jeg satt fint i kurven min da Marianne og Marco kom inn døra. De hadde mistet Svein på veien hjem for han skulle vist på en Danmarksbåt. Kanskje han kan fortelle meg hva det er når han kommer hjem i morra.

Marianne har lenge lurt å hvor så mange av lekene mine er. Så da flyttet Marianne litt rundt på sofaene og fant hybelelefanter og alle mine leker og tyggebein. Hun sorterte hår og leker og la alle mine gøye ting i buret. He he vi får nå se hvor lenge jeg vil ha dem der.

Det var godt å slappe av i dag for både to og firbeinte. Har skjønt Rico er på vei innom nå snart. De skal låne kurven til Marco for i morra skal de til Stavanger for å hente sin nye valp. Heldigvis så tar de ikke min kurv, så jeg kan fortsatt sove trygt.

2005-02-08

7. feb, dag 50

I dag ble jeg kjørt til mor. Marco var alene hjemme og slappet av, mens jeg har herjet og kost og lekt og gått tur og ... det var rent slitsomt alt sammen. Jeg har nesten ikke pepet, kun de obligatoriske lyder for å si at nå må jeg ut på do. Var veldig sliten da jeg kom hjem, men måtte sørge for å plage Marco litt.

Svein skulle ut å trene litt, så da kjørte han Marco på besøk til Trine. Jeg og Marianne benyttet oss av freden og sovnet begge to. Ingen av oss hadde spesielt lyst til å våkne for å gå på valpekurs. Skikkelig kaldt var det ute så.

Det var like mange hunder på valpekurs i dag som i helgen. Vi trente på innkalling, sitt og bli, gå fint i bånd og så skulle jeg liksom lære dekk. Det var ikke spesielt interessant så det gadd jeg ikke lære. Har også trent på å ikke spise bacon. Kjedelig øvelse. Skulle gå forbi den gode lukta men jeg fikk ikke lov til å ta snadderet. Da var jeg passe lei av hele kurset ja, skulle mye heller snuse og plage og forstyrre de andre og helst grave litt. Tok en liten time-out i bilen da.

Etter mye om og men fikk vi endelig lov til å løpe fri og herje. Jeg hadde ikke tid til å leke for jeg måtte se om jeg kunne snuse opp alle godbitene som folk hadde mistet. Fant jeg ikke godbiter på bakken, så sørget jeg bare for å tigge av alle. Det virket greit for jeg fikk alt jeg ville ha.

Gro Anita skulle kalle inn Casper og ropte pent på ham. Hun var så stolt fordi at hunden kom til henne på innkallingen, men hun ble litt forskrekket da hun skjønte at det var meg hun hadde kalt inn. Hun ropte jo, så da kom jeg. Det er litt vanskelig å se forskjell på meg og Casper, så de må skille oss på halsbåndene for å se hvem som er hvem.

2005-02-07

6. feb, dag 49

Skole er kjempegøy. Idag startet vi med friminutt. Vi løp rundt og lekte alle sammen. Så var det tid for fotografering. Jeg og Casper satt oss fint sånn at de kunne ta bilder, og så kunne vi leke masse mer. Når vi var ferdige med friminutt, måtte Marianne og Svein på skolebenken og jeg kunne sløve litt i bilen.

Marianne og jeg gikk slalåm mellom alle de andre hundene. Og så skulle jeg ha kontakt med Marianne og ikke bry meg om de andre. Det var jo kjempelett. Så skulle vi stå stille, mens de andre hundene gikk sikk-sakk rundt alle oss andre. Jeg var egentlig kjempeflink, og så fikk jeg masse godbiter. Denne øvelsen var så slitsom at jeg måtte ha en laang hvil i bilen.

Etter en lang velfortjent hvil og litt lunsj, fikk jeg være med Svein å trene med dummy. Alle valpene som ville kunne forsøke å hente dummy. Frode kastet dummyer samtidig som han lagde rare fuglelyder. Jeg var full fart ut til dummyen og plukket den opp og begynte å gå mot Svein. Samtidige som jeg gikk mot Svein, så snudde han ryggen til meg og begynte å gå i motsat retning. Da satt jeg farten opp i raser fart slik at jeg rakk å ta ham igjen. Jeg kom helt inn til Svein med dummyen og fikk masse masse kos. Var så flink at jeg fikk forsøke en gang, og også denne gangen gikk det helt supert. Casper ville også hente dummy og han var kjempeflink.

Jeg ble litt lei av skole etter vi var ferdige med dummy øvelsen, så da ville jeg heller grave litt i sanden og ikke høre så mye etter hva Svein og Marianne sa. De skjønte tydeligvis at jeg var trøtt, for jeg ble lagt i kurven min i bilen igjen og sovnet som bare det.

Så var det tid for å komme seg hjem. Vi måtte innom mor fordi hun passet Marco i dag. Marco var ikke helt frisk i natt, hadde veldig vondt i magen, men det ser ut som han er fin nå. Vi spiste felles middag og hadde felles sløvestund. Har sovet litt i bilen ja for jeg er ikke så trøtt om kvelden som noen hadde ønsket.

Marianne ville kose litt med meg, så jeg fikk komme opp i sofaen. Marianne hadde baktanker med denne kosingen, for det viste seg at hun ville klippe klørene mine. Det var jo ikke noe problem i det hele tatt for vi koste mye innimellom og dessuten fikk jeg godbiter. Er blitt veldig flink med sånn klipping ja.

2005-02-06

5. feb, dag 48

Jeg våknet opp i dag og fortsatt ingen Marco. Da var det best å pipe litt. Må jo si fra at jeg ikke er fornøyd med at hunder her fra huset forsvinner på denne måten, kanskje neste gang er det meg som ikke får bli med hjem.

Uansett viste jeg at i dag skulle jeg på skolen. Alt var klappet og klart, kurv, mat og vann + en lass med godbiter. Første timen ble jo litt rar, for den tilbragte jeg alene i bilen!? Er det dette Svein mente med at når man gikk på skole så fikk man også ferie?? Snålt. Etter en stund kom Marianne og hentet meg ut av bilen. Da skjønte jeg at det var hun som var på skolen og jeg som hadde ferie.

Det var mange valper samlet i dag, noen av mine vanlige bøllekompiser og noen nye. Jeg fikk hilse på min bror Casper og han var kjempefin. Håper vi kanskje kan få lekt mer i morgen. Vet at noen gjerne vil ta bilde av oss sammen, men det var for mye styr til å få det til i dag. Jeg og Marianne har øvd på kontakttrening. Ganske fint øvelse egentlig, vi går rundt på Hamresanden og snuser, og hver gang jeg så på Marianne fikk jeg godbit. Skjønte ganske raskt hvem jeg skulle være kompis med i dag ja. Har ikke fått så mye godbiter på en gang før. Nmmmmmm

Så var det ny sløvepause i bilen mens Marianne og Svein skulle på skolebenken igjen. Etter en stund kom de tilbake og da skulle vi trene på innkalling, sitt og bli. Vi har jo trent ganske bra på dette hjemme, så det var ikke noen problem. Det var så mange hunder å se på og nytt sted med nydelige lukter så jeg satt meg rett og slett ned på rompa og bare kikket.

Siste økt i dag var leking, og der er jeg jo helt konge. Alle hundene ble sluppet løs og det var fullstendig kaos, men artig var det. Så var det på ny i bilen, og da kjørte vi for å hente Marco. Hjemme fikk vi middag før vi tok en felles sløvestund. Marianne og Svein mener at jeg burde vært mer sliten etter dagen, men jeg har jo bare hatt ferie og vært med på sånne gøye ting. Det er jo de som har sitten på skolebenken, så at de er trøtte skjønner jeg jo kanskje litt.

2005-02-05

4. feb, dag 47

Tenk at denne dagen som begynte så fint, skulle utvikle seg til en slik hundenedtur. Marianne luftet oss som vanlig i dag morges før hun forsvant på jobb. Svein hadde fri i dag og var hjemme for å kose med oss. Men plutselig så kikker jeg meg rundt, og ser ingen. Ingen Marco, ingen Svein, ingen Marianne, veien inn til stua var stengt og dørene til soverommene lukket. Da var det best å begynne å hyle ja. Jeg hylte og hylte og hylte..... så lenge jeg klarte. Nå er det virkelig på tide på sånn derre hundevernombud - dette går ikke ann.

Etter minst ni hundeår kom endelig Svein og Marco hjem igjen. Jeg ble så glad at jeg glemte å være fornærmet. Svein hadde lagt en liten båndopptaker igjen på gangen og den opptakeren spiller inn hver gang det kommer noen lyder. Svein måtte spole veeeldig lenge på den båndopptakeren før det ble stille. Jeg hørte på lydene som kom fra den maskinen, og syntes Svein ikke var særlig ivrig etter å redde den stakkars hunden som jeg hørte hyle.

Marianne kom hjem og gjorde heller ikke noe for å redde den stakkars hylende hunden fra båndopptakeren. Jeg skjønner ikke hvordan den hunden har kommet seg inn i den maskinen? Jeg kan ikke se noen hund. Marianne lo litt av meg for jeg satt med hode på skakke og øret på skeive og lyttet og leitet. Heldigvis var det min tur til å være med ut, så jeg og Marianne tok en liten tur i skogen, mens Svein og Marco var alene hjemme så. Det var tilpass for dem det.

På ettermiddagen hoppet alle glade i bilen og kjørte for å hente Mor. Vi skulle på besøk til Rico med familie. Jeg har vært mye sammen med Rico, men ikke hjemme hos han. Det gikk igrunnen veldig så greit, var mye som måtte snuses inn, men jeg påtok meg jobben og brukte rikelig med tid. Rico ble litt sint på meg en gang da jeg kom litt for nær tyggebenet hans, men vi ble venner igjen etterpå.

Marianne og Svein er nok litt susete for da vi skulle gå, glemte de Marco igjen hos Rico. Jeg prøvde å løpe inn i huset igjen for å hente Marco, men da kom bare Rico ut så vi var litt forvirret alle sammen. Uansett så fikk Marco være igjen på sånn overnatting. Marianne og Svein mener vist jeg skal få være litt alene siden vi skal på valpekurs i morgen, men jeg hørte nok de si til Marco at vi skulle hente ham når det var slutt.

2005-02-04

3. feb, dag 46

I dag var det skogstur igjen. Lenge gikk alt bra. Men så kom sekken frem igjen. Jeg er da ingen kenguru heller, liker ikke den sekken. Er ikke lett å se hvor Marco og Bonzo holder på med da. Det med å true med hundeombud og sånt ser ikke ut til å ha hjulpet i det hele tatt

Når vi kom til Bærvannet slapp jeg løs igjen, og da måtte jeg jo prøve isen. Den var enda glattere enn sist. Det er kjempegøy å leke med Marco og Bonzo. De er litt snill da, for Svein mener jeg er litt "rå" med de store. Men hvor lenge var Nero i paradis. Jeg måtte opp i ryggsekken igjen.

Jeg satt i sekken og måtte veldig på do. Forsøkte å si ifra, men Svein trodde jeg bare klagde over å sitte i sekken. Når jeg endelig slapp løs, måtte jeg jo på do med en gang. Hmmmm kan de ikke bare forstå hva jeg sier. Som om ikke det skulle være nok så påstår Svein jeg hadde vokst mye og var tung å bære. Jeg kan jo gå selv da, men neida

Marianne og Svein mener at jeg snart er så gammel at jeg bør gå på skolen. Svein sier at skole er bra, får da får man ferie. Jeg har ikke hatt ferie enda, så det skal bli gøy. Men først er det skole i helgen, og jeg skal gå i samme klasse som Casper.

2005-02-03

2. feb, dag 45

Lurer på om noen hørte mitt ønske om lønnforhøyelse her i går. Idag ble det hvertfall ingen jobb på meg. Men jeg skal da ikke klage, for jeg fikk være hos mor i hele dag. Svein og Marianne kjørte meg og Marco ned til henne i dag morges, og hentet oss på ettermiddagen. Her var det full rulle med leking og herjing. Vi var mye ute i det fine været i dag og bare koste oss. Var veldig trøtt da vi kom hjem ja.

Vi hadde et nytt stopp på forsenteret før jeg fikk komme hjem å sove. Her var det opp på vekta, og jeg sto så fint. Veier nå 11.8 kg. Marco måtte også på vekta for Marianne og Svein synes han har lagt på seg, men det var bare tull. Hvis de heller passer på at Marco ikke alltid stjeler resten av foret mitt, så skulle jeg vel være fornøyd.

Vi fikk middag da vi kom hjem, og plutselig hadde Marianne glemt å legge knottene mine i vann. Skal si de forsvant fort da jeg kastet meg over dem. Synes nesten middagen var best uten vann på jeg da. Siden har vi ligget i kø for å sove. Plutselig ringte det på døra, og Enzo (broren til Marco) kom brasende inn døra. Da var det best å gi litt lyd ja. Jeg var veldig tøff og forsøkte å smake på Enzo flere ganger, men han var mest opptatt av sin matfar og Marco. Så da gikk jeg å la meg igjen.

Senere her i kveld så var det fotosesion i huset. Noen fikk en glup ide om at jeg skulle tas bilde av - oppe på bordet!! Det var jo overhodet ikke morsomt å stå der å se teit ut. Men jeg har jo fått se resultatet og jeg er ikke helt misfornøyd. Kanskje en annen gang at jeg gidder å løfte halen, men vi får se. De hadde kjøpt hundepølse på forsenteret i dag, og den var riktig så snadder. Tror jeg skal gjøre hva som helst for å få den.

2005-02-02

1. feb, dag 44

I dag var det jobb igjen. Gjorde mine plikter som arbeidshund og hjalp Marianne med å pakke post. Jeg var i grunn flinkest til å pakke opp pakker. Marianne begynner å forstå at når jeg setter meg foran døren og piper så skal jeg ut på do. Glemmer litt hva som hastet slik når jeg endelig kommer ut, for da vil jeg snuse litt på plenen, sette meg ned for å se på alt som skjer rundt meg og kanskje hilse litt på noen.

Vi gikk en tur i parken rundt lunsjtider, og der var det mange fugler jeg prøvde å få tak i. Det gikk ikke helt for de bare flakset avgårde, dessuten var jeg fast i bånd så jeg rakk aldri frem. Tilbake på jobb var det å rydde i masse papir og papp og sørge for at de ble delt opp i mange små biter. Det var enkelt å følge sporene mine gjennom korridoren. Det var bare å følge "stien". Marianne hadde noen meninger om rotet(?) mitt.

Jobb er slitsomt, så det var godt å komme hjem og slappe litt av. Vel slappe av og slappe av. Måtte jo ta igjen masse plaging av Marco. Han stakkars hadde jo vært alene hele dagen. Men da vi fikk knurret fra oss og herjet litt sovnet jeg rett og slett.

Jeg har glemt å fortelle hvor flink jeg var på jobb i forrige uke. Vi hadde besøk av damen som vasker og hun er også veldig glad i hund, så vi koser og leker litt. Hun sier at hun ikke får gjort jobben sin siden jeg er tilstedet (hun/vi vil bare kose), så jeg bestemte meg for å hjelpe til. Da hun kom med kost og feiebrett, tok jeg tak i kosten og hjalp henne med å feie gulvet. Etterpå skulle hun bruke moppen, så jeg tok godt tak i den og dro den over hele gulvet. Vi ble da ferdige etterhver og resultatet ble perfekt. Kanskje jeg skal be om å få lønnsforhøyelse snart?

2005-02-01

31. jan, dag 43

Marianne ville ikke sove sammen med oss i natt. Hun påstod at Svein bråkte sånn. Da ble det masse plass til meg og Marco. Jeg synes det var greit å ligge med hode på halsen til Svein. Svein synes det det ble litt trangt og snudde seg. Men jeg kunne ligge i halsgropen sånn også jeg

Jeg ville gjerne en tur ut og på do, så det var best å vekke Svein litt. Det er ikke synd på han da, han fikk jo sove til klokken var kvart på åtte. Heldigvis fant jeg Marianne etterpå slik at jeg kunne få kose litt i sengen hos henne også. I dag var det min jobbedag. Det som er fint med sånn jobb er at jeg kan sove masse. Har lært Marianne å åpne døren på signal. Jeg bare setter meg foran døren og piper, så kommer hun og åpner den til meg.

Har ruslet rundt og inspisert de andre kontorene. Sist gang fant jeg jo en fin matpakke jeg kunne bære på. Idag fant jeg en veske med fine votter. "Den votten der må Marianne få se". Marianne lurte fælt på hvem sin vott det var, men hun spurte jo ikke meg da.

På vei hjem fra jobb stoppet vi opp hos Mor, hun med sånn pus. Pus var ute, og jeg så den i vinduet. Da måtte jeg knurre litt for å vise hvem som var sjefen. og det er jo ehhhhhh meg? Løp og gjemte meg litt bak bordet for sikkerhetsskyld. Mor hadde masse vedkubber i stua, men de så litt store ut, så jeg tygget litt på dem så nå passer de kanskje i ovnen.

Mandager er "treffe mange andre hunder og leke dag". Det var ti hunder på retriever treffet idag, og vi var 4 valper. Sånn is er litt rart, for når jeg skal bremse så virker ikke potene sånn som de skal. Svein snakket om piggdekk på bilen, finnes det sånne "pigg-poter" også?

2005-01-31

30. jan, dag 42

Det er noe merkelig i dette huset når det er helg. Da er vi sent i seng og sene til å stå opp. Jeg har ikke lært å sove så lenge som de andre gjør, så jeg hopper opp i sengen og gjesper høyt for da er det på tide med en luftetur. Men selv etter en slik luftetur på morrakvisten, så går gjerne Marianne å legger seg igjen. Jeg har jo fått gått på do og fått litt frokost, så det hender jeg sovner igjen også.

Idag var det en sånn dag. Ut på do, spise litt og inn i senga igjen for å slappe av. Så her aner jeg fred og fare men plutselig spretter alle opp og løper ut av huset. Vi skulle vist treffe Elin og Bonzo for å trene litt kl. 12.30, men vi forsov(!?) oss litt. Ikke jeg selvfølgelig men Marianne og Svein var veeeeeeldig trege.

Det var mange hunder på søndagsturen i dag, og jeg fikk lov til å gå på mine egne 4 bein og ikke sitte i en dum sekk. Kanskje det hjalp at jeg ville klage til Sissel og Rune?? Det er kjempegøy å leke med alle disse hundene. Av og til blir det litt voldsomt, og legger jeg meg på ryggen slik at de skal få snuse på meg. Jeg har trent med dummyer, gått i et teit utstillingsbånd, trent stå og sitt, og ellers bare hatt det gøy. De sier jeg er flink på innkalling, for jeg kommer i full fart selv om det skjer mye rundt meg.

Litt før vi skulle gå kom det en annen valp - Akilla - hun er helt på min størrelse og alder, så fikk jeg vist henne hvor stor og tøff jeg er. Vi leker masse og lager mange lyder og ruller rundt og rundt og rundt.......

Senere i dag ble jeg etterlatt hos Trine og hundene. Å være der uten Marco, Svein og Marianne var helt katastrofe. Jeg sang og sang og ulte og sang så best jeg kunne. Trine var overhodet ikke fornøyd med slik gratiskonsert. Til slutt var jeg så sliten at jeg bare sovnet. Hadde mye kos å ta igjen da de endelig kom å hentet meg. Har i grunnen ligget som et slakt siden vi kom hjem, måtte spise litt, men sovnet nesten i matskåla.

Kveldsmaten min her i kveld var ikke mye å skryte av. Knotter javel, men så lite?? Marianne mumler noe om at jeg skal kutte ut et måltid, og bare spise tre ganger om dagen?? Hørt på tull, kunne jo spise hele dagen jeg da. Jeg tror jeg sliter litt med oppdragelsen av disse eierene mine av og til!

2005-01-30

29. jan, dag 41

I dag skulle vi på lang skogstur sa Svein. Jeg og Marco gledet oss noe voldsomt. Bonzo og Rico kom og vi starten turen. Gikk opp mot skogen, og jeg fikk løpe med de tre store guttene. Da skjedde det. Jeg ble puttet opp i en ryggsekk. En ryggsekk!!! Hunder har vel ikke noe i en ryggsekk å gjøre. Hvor er Hundeombudet når man trenger det som mest? Kriminelt var det, så det så

Ble prøveløslatt fra ryggsekken av og til da. Det var mye nytt å lukte på i skogen. Men tror dere jeg fikk gå i fred. Neida, støtt og stadig skulle Marianne eller Svein rope på meg. Selv om jeg egentlig var opptatt med å snuse rundt. Men det er jo litt godbiter å hente på å ta turen innom Svein og Marianne når de roper sånn. De brukte litt sånn fløyte også i dag, og det hendte jeg gadd å reagere på den. Men jammen var det ikke godbiter å hente da også. Må bli litt mer obs på den fløyta ja.

Så var det opp i sekken igjen. Tilslutt kom vi til dette vannet alle hadde snakket om. Jeg gikk på vannet, men Svein påstod at det trikset allerede var brukt av noen.

Og så var det i ryggsekken igjen. Forsøkte å klage og synge litt men det hjalp ingen ting. Skal sjekke kontrakten og se hva den sier om ryggsekker. Kanskje ta en telefon til Sissel og Rune å klage, kanskje de kan fortelle at det er urettferdig å sette små søte valper i ryggsekk.

Tilbake fra turen var det mat og sovetid. Kanskje det var greit med noen pauser i ryggsekken likevel, får jeg ble trøtt nok av den turen.

2005-01-29

28. jan, dag 40

Tenk i dag er jeg 3 måneder, snakk om stooor gutt. Følger meg ekstra langbeint i dag ja.

Har hatt en ny dag på jobb sammen med Marianne. Hun dro avgårde i dag morges etter å ha luftet og gitt meg frokost. Så kunne jeg sove litt sammen med Svein og Marco før Svein kjørte meg til Marianne. Her hadde jeg med teppe mitt og masse leker. Dessuten har Marianne en spennende søppeldunk som jeg har inspisert opp til flere ganger i dag. Marianne synes ikke det var spesielt morsomt!

Marianne har et stor kontor - ekspedisjon kalles det visst. Marianne må ta telefonene her når de ringer, og da har jeg funnet ut at jeg kan gå ut i den lange korridoren og tisse. Det har jeg gjort mange ganger i dag. Marianne har bare hørt andre på jobb rope langt ned i korridoren at "nå har han tisset igjen" og "sett i en propp" Jeg synes ikke jeg gjør noe galt, tisser jo ikke på mitt eget kontor! Likevel var jeg flink - jeg satt meg foran utgangsdøren og pep høyt og lenge - da hastet det plutselig veldig. Marianne kom løpende i full fart slik at jeg kunne komme ut og lete etter den perfekte doplass.

Merkelig jobb Marianne har egentlig. Vi var ute på byen i dag og gikk lang tur. Unnskyldingen var at vi skulle kjøpe lunsj til Marianne, men vi traff så mange kjentfolk at det tok sin tid. Marianne trodde også jeg skulle på do, men det hadde jeg jo gjort ferdig før vi gikk ut, men det viste ikke hun. Jeg skal snuse og studere alt og alle ute i den store byen, så det tar sin tid.

Svein var ikke ferdig på skolen da vi skulle hjem, og siden Marianne syklet, måtte vi finne alternative måter å komme oss hjem på. Vi gikk bort til noe som het busstopp. Her kom en stor gul bil som vi kunne sitte på med, men Marianne måtte gi mannen penger for å komme inn døren. Merkelig system! Han skulle heldigvis ikke ha penger av meg. Synes ikke sånn bussting var så gøy, så jeg klaget litt. Det kom inn masse folk som jeg aldri har sett eller snust på før, men tror du at de var der for å kose med meg?? Nei det var skikkelig dårlig gjort. Måtte bare ta til takke med fanget til Marianne. Turen hjem ellers gikk forsåvidt ganske greit.

Da vi hoppet ut av bussen sto Trine og vente på oss. Hun hadde fått en ny/gammel hund som hun ville jeg skulle hilse på. Han heter Steinulv, er 7 år og er en lundehund. Trine hadde overtatt en omplasseringshund fordi hun kjente pappaen til Steinulv. Jeg synes personlig det var mere gøy å leke med Kenny, så jeg overlot Steinulv til Marco. Nok en slitsom dag, så etter jeg kom hjem har jeg nesten bare sovet og spist litt.

2005-01-28

27. jan, dag 39

I dag var Svein hjemme fra skolen for å kose med meg og Marco. Nå forsøkte han å sove litt innimellom men vi gjorde det vi kunne for å holde ham våken. Marianne var på jobb (uten meg?) men det ser ut som hun klarer seg litt alene også.

Da Marianne om hjem var det tid for en liten tur i skogen. Jeg og Marco hadde masse krefter og lekte litt i hagen før det var på med bånd og ut mot skog og mark. Marco ville leke med meg, og da var det "sisten" som han inviterte til. Synes nå han jukser litt for han hoppet elegant over hekken, men da jeg skulle prøve, ble jeg kastet tilbake av disse dumme greinene. Fant en liten snarvei og løp full fart mot Marco, men da hoppet han bare tilbake over hekken. Jeg forsøkte samme teknikk igjen, men ble på ny kastet tilbake av greinene. Det er foreløpig best at jeg bruker snarveier for de med korte ben.

Det ble en fin tur i skogen med masse leking og søking. Svein brukte fløyte noen ganger og da kom jeg om Marco tilbake til Svein så fort vi bare kunne.

Vi skulle ta med posten da vi kom hjem etter turen. Marco har lengst annsinitet så han fikk bære avisen, mens jeg fikk bære en reklameavis. Gjør ikke noe det for jeg var fryktelig flink og fikk mye skryt og gotteri etterpå.

I dag har jeg og Marianne trent på å stå. Marianne og Svein snakker om noe som heter utstilling og der skal visst jeg og Marco vises frem til en dommer?? Skjønner ikke helt det der. Tror det er andre også som synes jeg er fin, for da vi var på hundeleketrefftrening på mandag, så kom en dame som heter Elin bort til Marianne med et utstillingsbånd. Det var visst en gave til meg det da. Smakte ikke noe godt...

I dag har jeg vært så opptatt at jeg har glemt å gå på do inne. Nå er jeg veldig flink til å løpe til døra når jeg vil ut da, men de i huset er ikke alltid like flinke til å følge med. I dag derimot har vi samarbeidet bra. Jeg er så trøtt nå at jeg ligger på fanget til Svein og storkoser. Skal ikke snart folk i dette huset legge seg.... må jo ha selskap når jeg skal sove jeg

2005-01-27

26. jan, dag 38

I dag var jeg på jobb igjen. Marco var hjemme og Svein på skolen. Jeg utførte mine plikter som vanlig. Jeg fant noe fint å bære på jobb i dag. Matpakken til sjefen var kjempegrei å bære. Desverre fikk jeg ikke beholde den særlig lenge. Utenfor jobben til Marianne kjører det biler forbi og mange folk går frem og tilbake. Så når Marianne tar meg ut for do besøk, så må jeg sitte meg ned å betrakte verden litt.

Når vi kom hjem var det felles tur i skogen. Jeg var veldig opptatt med noen kjempe viktige pinner. Plutselig var alle borte og jeg var alene i hele verden. Jeg fant de heldigvis igjen, og det var jo bra. Ellers kunne de jo gått seg bort uten min hjelp.

Hmmmmm lurer på om jeg bør bli bekymret, Svein mumlet noe om å selge med til første og beste han fant, og det bare fordi jeg hadde funnet noe bæsj og smake på. Trenger vel ikke kalle meg for dritt bikkje for det. Men vi var vist venner likevel.

2005-01-26

25. jan, dag 37

I natt har tror jeg at jeg har glemt å gå på do. Det var så godt å sove, og så er det så kaldt ute. Likevel ble vi hevet ut i kulden halv åtte i dag morges. Det trengtes nok for da måtte jeg på do da. Jeg var med Marianne helt ut til postkassen for å hente avisen. Marco måtte vente inne, Marianne og Svein mener vist at jeg så lett lar meg distrahere av ham, at det er noen ganger best at jeg tar turen ut alene.

Jeg skjønner jo ikke det problemet, for jeg bare henger meg i halen på Marco, og blåser jo i hvorfor jeg egentlig skulle ut, men det som er så greit er at jeg bare går på do inne etterpå. Marianne og Svein har jo begynt å skjønne dette nå, så idag har jeg så vidt bare tisset litt inn en gang. Begynner å bli stooor gutt.

Marianne og Marco forsvant på sånn jobb i dag morges, og jeg som var klar for nye utfordinger og lek, fikk beskjed om å legge meg!?! Vel ville Svein sove videre, men jeg da??? Måtte gi meg og vi to gutter som var hjemme koste oss lenge i sengen. Ut på dagen gikk jeg og Svein på en liten skogtur alene. Svein mobber meg for jeg tør ikke løpe langt unna når vi gikk alene. Men godbiter fikk jeg likevel. Veldig greit å bo her egentlig, masse mat og godbiter og kos.

Når Marianne og Marco kom hjem, så gikk de oss i møte, slik at jeg og Marco kunne leke litt på en lekeplass her. Marco ble kjempeglad da han så Svein, mens han egentlig ikke ville hilse så mye på meg. Jeg som skled på isen helt bort til ham og alt. Heldigvis ville han etterhvert leke litt med meg også.

2005-01-25

24. jan, dag 36

Marco og jeg beøkte Mor i dag. Hun som har denne derre Pus. Puser er forskjellige for Kenny har en Pus hjemme hos seg og den er ikke så skummel som den Mor har. Tro ikke vi blir bestevenner nei

Var litt slapp og dårlig i magen i dag. Sovet veldig mye. Våknet litt når vi kom på Retrivertreffet i dag. Der var det en ny valp som var akkurat like gammel som meg, nesten. Akilla het den. Det var en blanding av Golden og Flat, men den lignet veldig på meg. Helt svart var den. Klarte Nesten å lure MArianne og Svein, men de fant ut hvem som var hvem.

Ble bedre i magen i løpet av kvelden. Det som jeg synes er litt rart at etter vi har lagt oss, sover og drømmer så kommer Svein og vekker oss. For å gå tur. Han vekker ikke Marianne nei, Pingla. Men er litt gøy å gå kveldstur oxå. Svein har med masse godbiter, som jeg lurer han til å gi meg.

2005-01-24

23. jan, dag 35

I dag var det tur til flyplassen igjen. Den Svingdøren har sluttet å være så farlig. På flyplassen stod vi i sånn kø, jeg er mye flinkere til å stå i kø enn Svein. Når man står i kø, så får man hilse på så mange.

Når vi kom hjem igjen, så stakk Svein av. Men jeg og Marco klarer fint å være hjemme alene litt. Dessuten når man er alene så er det ingen som skal "diskutere" sånn sofa.

Marianne kom hjem fra Danmark i dag. Hun skyldte meg kos fra flere dager. Så da ble det mye kosing. Nesten sånn at Svein klagde litt. Jeg hadde vist ikke enerett på kos.

2005-01-23

22. jan, dag 34

Det der med sofa har jeg ikke helt oppdratt Svein og de på. De må jo snart forstå at det er behagligere for meg å sove i sofaen, enn på gulvet.

Det var skogstur idag. Det er kjempegøy i skogen. Så mange lukter, og så mange kvister å bære. Vegard akte på isen, jeg ville være med. Men det var litt glatt å komme opp der, så jeg hang meg på Marco i stedet. Etter en liten stund kom vi frem til et lite vann og en bekk. Plutselig var alle på feil side av bekken. Kun jeg som var på rett side, hmmmmm vi hopper over. Det gikk jo bra jo :) , hoppe sånn frem og tilbake er kult.

Svein forsøkte å ta bilder av oss. Han mumlet noe om valper som ikke kunne stå i ro en liten tienedel sånn at han kunne få et bra bilde. Men det var jo så mye gøy, har ikke tid til bilder. tro han fikk knipset litt da.

De to beinte leker ofte samme lek. "Hvor i *sensurert* er skoen min nå" da sier de da. Og så leiter de etter skoen, og kaster noen blikk i min retning. Bra jeg ikke bruker sko, ser kjedlig ut å leite sånn.

2005-01-22

21. jan, dag 33

I dag var vi på flyplassen for å hente Vegard og Hallvard. Først var vi på stranden på Kjevik og lekte litt. Den svingdøren på flyplassen er litt skummel, den følger liksom etter oss.

Vi var en tur til dyrlegen i dag. Det var vist på tide med vaksine, og Marco skulle ta blodprøve. Hos dyrlegen (svein mente at det burde hete "dyre legen"), men jeg betalte ikke noe jeg. Fikk bare masse godbiter. Første post var en tur på vekten. Marco var fortsatt tyngst av oss med sine 29,7 kg, men jeg tar innpå. Vekten stoppet på akkurat 10 kg.

Det som er greit med sånn vekt, er at jo mer jeg spiser, hvor tyngre blir jeg. Hvor tyngre jeg blir, hvor mer mat får jeg, og tyngre blir jeg og....... dere skjønner sikkert det geniale her :)

Det sprøytegreiene var oppskrytt merket ikke noe jeg. Dyrlegen synes det var rart med to Flat hunder som kunne være rolig på kontoret. Jeg fikk mitt eget pass, og de sjekket at jeg var merket med sånn ID nummer. Ble sjekket fra topp til tå. Litt rart med sånne kuler som jeg har, for noe uker siden hadde jeg to. i dag fant de bare en. Hmmmmmmmm tror ikke noe har tatt den, så den er vel der et sted fortsatt??

Etter dyrlegen ble jeg satt av på jobb hos Marianne mens de andre dro hjem. Jeg var veeeeeldig trøtt og sov litt på sånn jobb idag. Marianne tok meg ut for å tisse, og så tok hun meg inn sånn at jeg kunne gå på do inne! Trodde jeg egentlig skulle gå på do ute? hmmmme hvorfor tok marianne meg inn da.

Når vi kom hjem var det to skumle unger i stuen. Var greit å stå på noen meter å bjeffe litt. Da bar Svein meg bort, og da så jeg jo at det ikke var så farlig.

Sånn sofa er godt å ligge i. Svein sier at vi må diskutere det der litt nærmere. Men er ikke mye diskusjon da. Får jo ikke ligge der. Trodde vi skulle diskutere det litt.

2005-01-21

20. jan, dag 32

Tenk i dag er jeg 12 uker. Skal si tiden flyr. I morgen skal jeg til sånn dyrlege sammen med Marco, men tror ikke det er så farlig. Dessuten kommer Hallvard og Vegard i morgen, så de kan sikkert være med å holde meg i labben

Idag ble jeg og Marco "satt bort" til Trine og Kenny. Marianne skulle på jobb og Svein var på skolen. Heldigvis for oss slapp vi å være alene hjemme, så Svein kjørte oss til Trine rundt kl. 10.00. Her har det vært full rulle i hele dag. Hadde nesten ikke tid til å sove for det var så gøy å leke med Kenny, bjeffe på katten og se på valpetv. Det er her alle marsvinene bor. De har fått unger så nå er det 6 marsvin å se på. Det har snødd litt her i dag, så jeg har brukt mye av tiden i dag til å brøyte med snuten min. Snø er gøy.

Vi var lenge hos Trine, så jeg hadde med meg mat. Tisset bare inne to ganger, men det tørket jo bare Trine opp. Måtte jo sørge for at hun hadde noe å gjøre også. Det var veldig spennende når hun gikk på kjøkkenet for da hadde hun tre hunder i beina. Skuffet ble vi jo for hun skulle bare lage mat til seg selv. Dårlig gjort, vi som er så fine... Vi var også på besøk hos pappaen til Trine, her har jeg ikke vært før, så det var mye som måtte snuses inn.

Marianne og Svein kom å hentet oss på ettermiddagen en gang. Marco og Kenny kjente dem fort igjen, men jeg var litt mer skeptisk, de var litt langt unna, men da jeg skjønte hvem det var ble det fart på meg også. Løp så fort jeg bare kunne til dem, og jammen hadde de godbiter til meg.

Det var gøy å være hos Kenny, men frykelig slitsomt. Her hjemme i kveld har jeg bare sovet - og spist litt da - men mest sovet. De sier jeg har mange rare sovestillinger og at jeg snorker, men det må være ondsinnede rykter. De skulle bare hørt seg selv når de sover. Så det så

2005-01-20

19. jan, dag 31

I dag var jeg med Svein på skolen i noen timer, han ville gjerne vise frem fine meg til de han jobber på gruppe sammen med. Fikk fort taket på skole og sånn, og syntes ikke det så så vanskelig ut.Skole er mye likt sånn jobb egentlig, mye kos og soving. Svein trodde alle skrøt av hvor fin han var, men jeg skjønte jo egentlig at de mente meg. (Vi kan jo la Svein leve i troen på at det var han de beundret). Vi var inni et sånt rom som beveger seg. Svein sa rommet het heis. Liker best sånne rom som står i ro jeg.

Etter noen timer på skolen kjørte Svein meg til Marianne og jobb. Jeg har hatt en travel dag i dag ja. Her fikk jeg endelig noe mat og mer kos før jeg omsider sovnet. Har ellers hjulpet til å smake på alle penner og gule lapper i dag, og ryddet i søppeldunken. Jeg er blitt virkelig flink med sånn jobbeting. Eneste ulempen i dag var at jeg savnet Marco, så da måtte jeg pipe litt. Marco var hjemme å passet huset helt alene, så jeg tror egentlig han var litt fornærmet.

Svein kom å hentet oss etter jobb, og da kjørte vi hjem til Marco, velkomstgleden var stor fra min side, mens Marco bare ville si hei til Marianne og Svein. Marianne gikk til og med tur med Marco UTEN MEG!!! Dette kaller de familie altså. Heiv meg rundt halsen til Marco da han kom tilbake igjen og fikk pøblet masse sammen ute.

Etter all pøblingen var det tid for middag og det var namnam. Idag fikk jeg brun saus over knottene mine, og jeg skal si de forsvant på høykant. Jeg ble til og med ferdig å spise før Marco. Jeg er blitt flinkere til å bære på ting, og er ekspert til å hente de klesplagg som kanskje ligger på gulvet. Sokker og treningsbukser, sko og vedkubber, ingenting er for lite eller for stor for meg. Får jo ikke lov å beholde noe av det jeg henter, men vi gjør som regel en grei byttehandel.

Jeg er blitt så lang i beina nå at jeg kommer opp i sofaen nesten uten problemer. Det eneste problemet er at jeg ikke får lov til å ligge i sofaen her hjemme. Marianne og Svein er ikke så veldig flinke til å finne meg i sofaen, det er som regel siste sted de leter etter meg, men da er det også slutt på sofakosen for min del. Lærer vel dette også etter en stund

2005-01-19

18. jan, dag 30

I går kveld satt Marianne å leste min søster Fanny sin dagbok. Jeg syntes ikke det var særlig morsomt, for det gikk ut over meg nå i kveld. Marianne fikk den lyse ide i går kveld at jeg kunne klippes litt!! Ikke enig, og vrei meg som en ål da hun prøvde å klippe mine søte krøller på ørene. Her ligger jeg og sover, så blir jeg dratt opp på fanget for å klippe klør, før hun begynner med den derre teite saksen. Jeg vred og bet så godt jeg kunne, men da kom Svein for å hjelpe til, og siden han hadde masse godbiter så fikk han min fulle oppmerksomhet. Heldigvis gikk alt bra, og jeg har fortsatt begge ørene i behold.

I dag har Marco og jeg fått ormekur. Smakte veldig godt, og jeg hadde masse rester på nesa og i pelsen. Til fredag skal jeg og Marco til dyrlegen og få vaksine. Marco skal ikke vaksineres, men ta en blodprøve etter rabies vaksinen tidligere i høst.

Vi har også hatt en liten treningstur på stien igjen i dag. Jeg kommer i full fart når de roper på meg, og da er jeg heldig å få godbiter. Marianne kastet også masse godbiter rundt i skogen slik at jeg skulle søke litt, men det er litt vanskelig når Marco er med for han støvsuger hele området før jeg har funnet en liten godbit. Var heldig i dag og fant masse, Marco måtte sitte å se på mens jeg søkte.

Har også fått smaken på andre delikatesser. Har blitt introdusert for noe som heter griseøret. Mmmmmmm nydelige greier å bite og sutte på. Marco fikk også grisøre, men han spiste sitt veldig fort ja. Jeg kan kose meg lenge, og sove litt innimellom all tyggingen. Heldigvis gjemmer Marianne og Svein griseøret mitt da for ellers tar Marco å spiser det opp.

2005-01-18

17. jan, dag 29

I dag har vi vært på besøk hos mor. Hun har sånn pusehund eh katt, men den hadde ikke lyst til å hilse på meg. Det er ikke noe hundevær ute, men likevel tok 2 tobeinte og 2 firbeinte seg en liten luftetur midt i regnet og blåsten. Marco og jeg og Mor og Marianne ruslet stille og rolig på noen fine stier opp til et sted som heter Ravnedalen. Her var Marco mye å lekte sammen med Mor da han var liten. Jeg måtte ufrivillig benytte meg av limmotjenesten fordi Marianne syntes det ble litt for langt for meg å gå, spesielt siden vi hadde så mange kappløp også. Satt egentlig veldig greit inne i jakka til Marianne.

Etter vi hadde vært på tur så hentet vi Svein på skolen og så var det hjem for å spise middag og få en lang hvil. Passet veldig greit i dag for Marianne måtte også sove litt, så da snek jeg meg inn til henne og opp i sengen. Hun merket det ikke en gang. Da Svein mente vi hadde sovet nok, var det avgårde på sånn retriever treff igjen. Her var det to andre valper idag. Bonnie som jeg pleier å leke/herje med og en feit flat, øøøøhhh det var vist en slik sånn labrador guttevalp. Vi er alle like store og nesten like gamle så vi lekte "hvem som er flinkest til å krype under biler" leken.

Jeg er blitt påmeldt på valpekurs, så kanskje jeg kan fortsette å leke med dem der. Tror også kanskje min bror Casper fra Tvedestrand skal være med på dette kurset.

I dag fikk jeg brev i posten fra Fosliskrenten. Her kom oversikten over slekten min. Stamtavle heter det vist. Var mange fine navn her.

2005-01-17

16. jan, dag 28

Mmmmm deilig å være valp. Har sovet litt på sofaen i natt også, + litt hos Svein, og endelig fant jeg ut at Marco sov i sengen til Marianne. Først etter at jeg hadde fått min tissetur kl. 0430 så fikk jeg komme opp og ligge i armkroken til Marianne for å sove videre. Hun har så mye gøy hår å gjemme seg i og bite litt i, men var litt for trøtt akkurat nå.

Opplevde noe slemt når Marianne og Svein spiste sen frokost i dag. Svein la en brødskive på kanten av bordet, og den mente jeg jo var min. Hyyyl - Svein nappet meg i øret da jeg fikk tak i skiven. Ble så fornærmet at jeg gikk å la meg.

Senere ble det masse rydding og kosting, med min eminete hjelp og risting av tepper. Marianne og Svein har fortsatt ikke kontroll på sine egne regler. Her har jeg fått kose meg i sofaen hele helgen, og når jeg endelig kommer inn med møkkete labber og skal opp i sofaen og sette mine sætrykk, blir de sure!! Påsto at de hadde børstet og ristet og banket sofaputene. Tenker de ikke på alt arbeidet jeg hadde med å møkke til labbene mine?? Folk er rare.

En liten kjøre/sove tur hjem. Marco sur igjen fordi han ble satt i hundesikkerhetssele, men det gjelder jo ikke for meg (foreløig) Det var jo litt greit å komme hjem til kurven min, og har fått sove masse. Slitsomt sånn hyttetur.

Det var mange som var på utstilling i dag i Tønsberg, men vi skal vist vente med sånn til jeg blir litt større. Marianne sier at Fosliskrenten gjorde det veldig bra i dag, så det synes jeg var moro. Tenk bare til det blir min tur å løpe i sånn ring - da skal de få se på fin hund da.

2005-01-16

15. jan, dag 27

Tror du ikke lørdagen startet med nok en tur til butikken? Svein var heldig for han kunne bli igjen å sove. Marianne stoppet hos noe som heter bakeri, og kom ut igjen med 2 brød som luktet forferdelig godt. Måtte frem og snuse litt, men flink som jeg er rørte jeg dem ikke. Marianne stolte tydeligvis på meg for jeg måtte vente i bilen sammen med Marco mens hun var i butikken.

Vel på plass på hytta var det frokost til alle. Jeg hadde med med aller lekene mine og teppe fra Frida mamma, så jeg var veldig fornøyd med tilværelsen. Marco og Svein forsvant ut for å trene med dummier, så jeg ble forvist til tilskuerplass. Synes Marco var flink jeg som klarte å hente alle de dummyene så fort og ved litt hjelp av fløyte. Hmmm der der de vist ferdige - hva skjer? Marco inn og jeg ut. Er vist min tur til å være med Svein ut. Han har med seg en bitte liten dummy. Åhhh skal jeg hente den?? Ok da, løpe løpe snuse snuse, der var den. Å ja takk så mye kos og ros er det minste jeg fortjener for en slik insats. Jeg er flink sier de.

Ganske luksus å være her på hytta egentlig. Alle reglene hjemme om å ligge i sofaen gjelder vist ikke her, og sofaen er så lav at jeg fint kan komme meg opp på egen hånd. Gjett hvor jeg sover om natten...

2005-01-15

14. jan, dag 26

Hyttetur ja, se det er ikke dumt. Marianne og Svein holdt nesten det de lovet at vi skulle bare kjøre 1 time. De hadde glemt å fortelle meg om div. stopp på matbutikk og sånn, men det gikk jo greit. Var alene i bilen sammen med Marco jeg da. Marco var ikke fornøyd hvertfall. Han var "bundet" i en egen sikkerhetssele for hunder. Har ikke sett ham så fornærmet før jeg. Ikke nok med det men når Marco endelig var kommet ut av den tvangstrøya, så fikk han kløvsekk å bære. Men da var jeg fornøyd for jeg skjønte at all maten vår var i den sekken.

Ja det var den hytteturen. Vi kom opp til hytta på torsdag ettermiddag/kveld. Hytta ligger ca. 10 min fra Evje sentrum, og det er Trine som er så snill å la oss låne den. Det var veldig mørk der, så jeg forsøkte å løpe ned til Evje igjen for å finne lys. Men som alltid, mine gode forsetter om å få hjelpe til, ble brutalt stoppet av Svein som skled etter meg. Var litt glatt ja. Det viste seg at jeg løp helt feil veg jeg da.

Vi skulle gå en liten tur i den mørke skogen, men det gikk egentlig helt greit. På hytta var det kaldt og mørkt, men Svein klarte å lage litt varme, og Marianne fant masse lys som hun tente. Ble igrunnen ganske greit.

Litt rart med sånn hyttetur også da. Det blir mye bilkjøring innimellom. Selv med alt jeg syntes vi hadde med oss på hytta, måtte vi på butikken på fredag også. Stort sett gikk heldigvis denne dagen med til å rase rundt i skogen og snuse inn hytte og skog. Mye jobb. Måtte sove og spise litt av og til også.

2005-01-14

13. jan, dag 25

Endelig er alt som det skal være. Marco er kommet hjem igjen og jeg har fått bitt og lekt fra meg (for en liten stund). Egentlig var jeg jo med for å hente Marco, siden Trine måtte passe meg også noen timer i dag. Marianne skulle vist på noen trening og der kunne jeg ikke være med.

Vel, jeg var kanskje litt kjapp med å påstå at alt var som vanlig. Marianne holder på å pakke ting og tang for oss alle. Dvs. masse mat til meg og Marco. Hun har vært å funnet fram sekker og bager og styrer noe voldsomt. Vi skal på noe som heter hyttetur sier hun. Lurer på hva det er for noe spennende. Hun har vertfall pakket masse av lekene mine og tyggebein.

Før vi kom hjem i dag var vi på den gøye hundegodtebutikken igjen, heter vist Forsenteret, men jeg kaller den nå for hundegodt.....osv jeg da. Jeg ble satt på en sånnen ting som heter vekt, og nå veier jeg hele 8,4 kilo. Er blitt skikkelig lang i beina. Marco ble også veiet og han var 30 kilo. Oii for en stor forskjell. Uansett - her ble det kjøpt ny leke og masse godterier til oss to gutter.

Nå er det vist på tide å komme seg i bilen snart. De sier vi bare skal kjøre i en time, men det tror jeg ikke før jeg får se det.

2005-01-13

12. jan, dag 24

Nå tror jeg nesten det er en sammensvergelse på gang. I dag har jeg vært på besøk hos Trine og Kenny sammen med Marianne og Marco, men da vi skulle gå så skulle ikke Marco være med hjem. Marianne sa at jeg skulle øve på å være litt alene også. Hyyyl for et hundeliv. Ingen som liker meg så...

Frem til dette skjedde nå ikveld hadde jeg det egentlig ganske så greit sammen med Kenny. Han er en cocer spaniel på 10 mnd og har fine lange ører jeg kan bite i. Skal si vi fikk lekt ganske så mye og jeg fikk vist å tøff jeg er ja. Tok frem all min lyd og viste alle mine tenner, men ups der kom Marianne og var ikke veldig fornøyd med oppførselen min. Nei vel da, jeg skal leke fint litt da. Hmf går og legger meg i stedet jeg.

Her regner det og blåser noe alldeles forferdelig så det er ikke mye hundevær å være ute i. Heldigvis har jeg oppdaget at jeg kan løpe å tisse i buret jeg, men så viser det seg jo at jeg ikke får lov til det heller. For et hundehus eh hundeliv. Nå har de lukket igjen buret slik at jeg ikke kommer inn dit i det hele tatt. Urettfeigt.

Holder ellers på å lære Marianne å vaske gulv. Henger i kosten og kluten så godt jeg bare kan, og så fint og rent det blir. Men får jeg noen takk for hjelpen? Nei det er det dårlig med. Men nå er det sengetid for en liten tass. Får klare meg uten Marco i natt, men skal nok sørge for å få tatt det igjen.

2005-01-12

11. jan, dag 23

Lurer på om Svein er litt lei av meg? Forrige uke var vi hjemme sammen, men plutselig "forsvant" han på skolen, og nå er det Marianne som er hjemme. De kan vel ikke bli slitne av en slik liten kosevalp som meg vel. Nei tror ikke det.

I dag var det tur på stien her sammen med Marianne og Marco. Marco løper og løper og jeg prøver så godt jeg kan å henge på ham, men han har fortsatt så mye lengre ben en meg. Når jeg har forsøkt alle triks for å stoppe ham, prøver jeg å bjeffe på Marco, men det hjelper jo heller ingenting. Hmmmm jeg kan finne på andre ting å gjøre jeg - f.eks der er en pinne eller kongle jeg kan bære. Må jo rydde litt i skogen også.

Jeg laget meg en agiliti øvelse i dag. Marianne hadde en sånn derre "gardintrapp" med hele to trapper på. Hmmm lurer på hva som er på toppen av den, vi klatrer og ser. Dette var høyt, tror jeg hopper ned på den høye siden. Det gikk jo bra jo så rart.

I skogen i dag har vi også trent på innkalling, og når vi skulle hjem øvde vi på å gå fint i bånd. Jeg gikk fint ja, men ikke Marianne, hun tråkket selvfølgelig på meg.

Vi trener på så mye rart her. Innkalling og sitt og bli og for å gjøre alt vanskelig, skal jeg også trene på å stå!!!!! For noe tull, jeg står jo på bena mine hele tiden jeg. Ja ja vi skal vel få oppdratt Svein og Marianne litt her også

2005-01-11

10. jan, dag 22

I dag var vi på mandagstrening. Mandagstrening er litt sånn at jeg leker masse med de andre hundene. Spesielt Bonnie som er nesten like gammel som meg. Og så tar Svein reimen på, og da blir det jo vanskelig å leke med de andre. Jeg hopper og hopper, men stanser på en måte midt i hoppet.

Ble forlatt. Marianne og Marco forlot meg, for å gå ned i kjelleren og jeg var mest alene i heeeeele verden. Var veldig glad når de kom tilbake til meg. Burde vært fornærma, men ville kose.

Hjalp å ta inn julebelysningen fra treet i hagen. Lurer på hvordan de klarte seg i hverdagen før jeg kom for å hjelpe til.

2005-01-10

9. jan, dag 21

Lekte masse med Marco i dag tidlig. Var høyt og lavt, Svein var glad det "gikk ut over" Marco og ikke han. Tilslutt ble Marco lei, og smiiiilte pent til meg. Synes det var trygges å trekke meg tilbake, og heller stå å bjeffe på Marco på trygg avstand. "Tøff i trynet, på avstand" som Svein påstår er mitt indianernavn.

I dag var vi på søndagstur sammmen med flere i klubben. Der var det en valp som var omtrent like gammel som meg. Vi lekte masse sammen. Var godt å leke med en som var like pøbel og valpete som meg. Det ligger bilde av oss når vi har en vannpause, i bildegalleriet. Det var store hunder der også. Det var veldig gøy, og så var det litt greit å løpe under bordet når jeg ville ha litt fred. Siste delen slappet jeg av på fanget til Marianne. Var en tur nede ved vannet og vasset til vannnet rakk meg høyt. Var ikkke klar for å svømme idag, så jeg rusla på land igjen

Har sovet mye i dag, etter jeg kom hjem. Og tisset litt på alle koseteppene mine. Drikker masse vann fra vannskålen vår. Marianne synes jeg er flink å drikke ofte, og så er jeg vist søt der jeg drikker med den lille tungen min.

2005-01-09

8. jan, dag 20

I dag gikk Svein og Marco på tur uten meg, hvor mye snilt var det? Klagde litt til Marianne om det der, men det virket ike så hun synentes det var så veldig synd på meg.

Av og til må man bare ha forandringer i livet. Hadde en runde i huset og flyttet på alt som kunne flyttes på. Svein mente jeg liknet på en katastrofe tornado der jeg fløy rundt i huset. Tilslutt var det full ommøblering av buret.

Er bra i magen igjen nå, spiser vanlige knotter og forsøker å ta igjen alt det jeg var for slapp å gjøre i går. Marianne og jeg gikk på tur og hun var nesten redd for at jeg skulle bli drage i vinden.

2005-01-08

7. jan, dag 19

I dag var det sånn jobb igjen. Mange å kose med og bite på. Hmmmm det der med bitingen er vist ikke så populært. Lurer litt på hvem som bærer den safenøkkelen når ikke jeg er på jobb??

Jeg var litt dårlig i magen idag, og litt slapp og trøtt. Når vi kom hjem fra jobb fikk jeg ris og fiskeboller. Ble litt mer fart over meg utover kvelden.

Svein har klaget over at han ikke ser meg når det er mørkt ute. Så nå har Marianne ferstet et blinkende gult lys i halsbåndet mitt. Ser jo ut som et vandrende blinklys jo.

På kveldsturen balanserte jeg bortover en bitte liten mur, men den var hvist litt høyere på andre siden. Datt ned, men det var ikke så veldig langt ned. men ble litt overasket da.

2005-01-07

6. jan, dag 18

I dag gikk vi på tur i skogen. I skogen tok Svein frem masse nam nam. Men tror du at han ville gi de til meg? Neida, han kastet alle sammen i skogen. Kunne vel fått litt av de godbitene vel. Har han ikke lært at det ikke er bra å kaste mat! men jeg lurte han, fant og spiste de fleste.

Av og til forstår jeg ikke hva Svein holder på med. Bære meg ut og ut og ut, trenger jo ikke gå ut jeg. Gikk jo på do i stuen i sted. Bak stuebordet.

2005-01-06

5. jan, dag 17

I dag var jeg hjemme med Svein. Svein er treig om morgenen, men jeg er behjelpelig med sånt jeg. kan kose han opp :)

Vi gikk i tur i skogen idag, på vei dit traff vi en Svæææææææææææææææææææææææær Schaefer. Den var pluselig der helt alene. Den var kjempeskummel. Heldigvis løftet Svein meg opp slik at jeg slapp å hilse på den. I skogen fikk jeg masse godbiter når jeg løp mellom Svein og Marianne. Jeg forstod det der ganske raskt, så jeg løp litt frem og tilbake selv om de ikke ropte på meg også. men da fikk jeg ikke godbiter, snålt system.

I dag lekte jeg litt med Marco og Enzo, men det er lurt å flytte meg litt når de brødrene kommer. For de kommer gjerne sidelengs og da er det ikke greit å være lille meg.

Svein har fått låne en sånn der liten dummy som er passelig til meg. Den mister han på gulvet, og så må jeg vente til jeg er rolig. Da henter jeg den, og kommer tilbake å får masse kos. Men den sulliken mister jo dummyen igjen, og jeg må plukke den opp igjen en gang til.

2005-01-05

4. jan, dag 16

Stikke gjennom hekken og lure Svein om kvelden er gøy. Hmmmmmmmmmmm ikke så gøy når Svein fik tak i meg. Var vist ikke lov det der, og Svein var ikke blid etter å hoppet gjennom hekken for å hente meg.

Forsøkte å snike meg opp i sengen i natt, men Svein var halvvåken og dytta meg ned tre ganger før jeg gav opp. Kan vente til Svein sovner jeg, så det så.

I dag var det sånn jobb igjen. Og jeg utførte oppgavene bra, hentet nøkkel og bar den heeeeeele korridoren ned til kontoret til Marianne. Dessuten var vi en tur i banken og i fotobutikken. På veien så vi mange store skrikene hvite flygende ting. Jeg måtte sette meg ned å se på hva dette var for noe.

2005-01-04

3. jan, dag 15

I går kveld fikk Marco kos i sengen, jeg tenkte at kanskje jeg kunne få litt kos jeg oxå. Men Marco gikk rundt og passet på at jeg ikke kom meg opp.

Jeg sovner i kurven min vær natt. Når jeg våkner om natten har jeg funnet ut en smart vei opp i sengen til Marianne og Svein. En måte å komme opp i sengen på er å klatre på marco, for da kommer jeg litt høyere opp.Og vips så er jeg i sengen.

Jeg var på vekten på Forsenteret i dag. Den viste at jeg var 7,3 kg. Begynner å bli stor gutt.

Det var retrievertreff på Sukkevann igjen idag. Der traff jeg mange hunder å hilse på. Også idag var det flest av sånne fine svarte hunder som meg. Det var til og med noen somtenkte på om de skulle kjøpe hund, ja seffølgelig Flat. Så jeg sjarmerte så godt jeg kunne.

Når vi kom jeg måtte jeg være 15 minutter alene tror jeg. Ikke helt sikker for jeg sov jo. Det tar på å være på retriever treff. Blir en tidlig kveld på meg idag.

2005-01-03

2. jan, dag 14

I dag sov vi lenge igjen. Svein stod opp for å få i gang Hallvard og Vegard, men jeg kunne ikke vente lengre. Så da tisset jeg på dynen hans. Kan jo ikke tisse på Marianne sin dyne hver gang.

I går hvilte jeg mye, så idag hadde jeg mye energi som måtte ut. Alle mente at det hadde vært bedre om jeg hadde fordelt det over to dager eller helst to uker.

I dag reiste Hallvard og Vegard til Bergen. På flyplassen var det veeeeeeeldig rotete, det lå papir over alt. Flaks at jeg kom og kunne rydde opp. Bæring av papir er min flyplass spesialitet. Etter arbeid må man på do, ikke bra tilrettelagt for arbeidshunder på Kjevik. Måtte tisse på gulvet. Jeg fikk leke litt ute langs stranden på Kjevik, det var mange blad og de blåste hit og dit. Jeg forsøkte å fange de bladene, men det var ikke lett.

Marco innviterte meg til lek når vi kom hjem, men ha løper så fort. Jeg har så mye mindre bein, men han kom jo tilbake. Skal vi ta Flat-røkket sammen??? kult. Hmmmmmmm ikke trakk på meg da. Når vi kom inn lå Marco seg slik at jeg kunne bruke han som klatrestativ, men han likte ikke at jeg nærmet meg de mer private områder.

Jeg forsøkte å ta beinet til Marco idag. Svein sa at Marco smilte til meg. Smilte?, jeg forstod veldig godt hva det betød når han trekker leppene opp sånn. Det var ikke for å vise at han er glad nei. Jeg gjør noe annet en stund jeg.

2005-01-02

1. jan, dag 13

I dag var alle i huset trøtte og trege. Bra de har meg da, sånn at de kommer seg opp av sengen i ny og ne. Jeg må jo på do av og til. Når jeg ikke er det så ligger jeg selvfølgelig i sengen. Hvorfor skal jeg være den eneste som ligger på gulvet?

Svein synes at Marco er veeeeeeeldig snill og tolmodig med meg, jeg kan ta lekene ut av munnen, spise av maten hans, tygge litt på halen uten at han lager lyd. Men jeg er ikke helt enig, fikk jeg lov til å låne grisøret til Marco kanskje? Da ble det litt bråk ja.

Ellers så gjør jeg som alle de andre idag, sløver og sover så godt jeg kan.

2005-01-01

Nyttårsaften, dag 12

I dag var jeg med Marianne på jobb igjen. Det viste seg at vi firbeinte har egne arbeidsoppgaver på sånn jobb. Jeg bærte en safenøkkel ned korridoren.

Etter jobb hentet vi de andre og dro på romjulstreff i retrieverklubben. Der var det mange andre hunder der. De fleste var svarte og fine sånn som meg :), men det var noen andre retrivere der oxå. Svein lånte meg litt bort slik at han kunne få fyr på bålet, men han fikk meg aldri tilbake. Det var vist noen som synes jeg var søt i dag oxå. Det var slisomt å være sammen med så mange hunder. Det var godt å komme hjem for å sove litt

Marianne og Svein er av og til ornkli trege, magen min er ikke så veldig stor. Når den er full så må jeg jo nesten på do da. Det synes jeg nesten de burde forstå. Men noen ganger så skjer det jo at jeg går på do inne.

Fuglebrett er en rar ting. Der legger Marianne masse mat som jeg kunne spist, men det er så vooooooldsomt høyt opp dit. Grrrrr men heldigvis mister hun litt da, og jeg kan leke støvsuger.

Raketter bråker litt. De fleste merket jeg ikke, men plutselig kom det noen store smell, og da skvatt jeg litt. Men jeg glemte det fort. Nytårsaften så fikk jeg champagne, øhhhh altså ikke sånn voksen champagne da. Vi hadde fått hundechampagne til jul, Der va det mye godteri der.

Bare glemte en ting
På nyttårsaften så tente Marianne sånn fakler, de lyste fint opp i hagen. Jeg måtte jo bort å lukte på de da. Svein trodde at jeg ville trekke snuten min tilbake når jeg kjente varmen. Men hadde jeg gjort det, hadde jeg jo ikke fått luktet ornkli. Så det ble vist noen svidde hår. Neste tur ut ville jeg snuse mer. Svein mumla noe om brent barn "burde" sky ilden. Fikke ikke lov å snuse mer.

2004-12-31

30. des, dag 11

Jeg begynner å få taket på å kjøre bil, idag fant jeg ut hvor "tuta" var. To ganger tuta jeg litt på verden.

Kanskje jeg ikke kan jobb godt nok enda. I dag fikk jeg sparken, Marco fikk prøve seg. Han har lengre sånn dere anesistitetitutet..... altså han har lengre trening med sånn jobb.

I dag var det familietur i skogen. det var kjempegøy. Bortsett fra at Svein insisterte på å bære meg mesteparten av turen. Satt oppe i en sekk gjorde jeg, Akuurat som om jeg skulle være en genser eller noe. Sveins limmotjeneste kaller Svein det, men jeg vil heller gå. Marianne sier at jeg klager som en gammel katt. Gris, Katt hmmmmmmm har jo sagt at jeg er en Flat!!!!! Men jeg var litt sliten når jeg kom hjem da

Enzo, broren til Marco var innom i dag. Han er stoor han. Jeg lekte bittelitt med han, men brødrene var mest opptatt med å leke til hverandre. Hmmmmmf de løper så fort at jeg ikke klarer å holde følge. Og så er de så høye, rekker ikke opp til å bite de i ørene.

Svein mener at natten er til for å sove. Litt ensporet det der. Man kan jo gå på do, leke litt, bite i ører og sånt oxå. Må vel ikke sove hver natt??

2004-12-30

29.des, dag 10

I dag var jeg med Marianne på jobb igjen. Sånn jobb er egentlig veldig lett. Man bare sover litt, koser litt og så går man på do. Jobb begynner jeg å få taket på

Svein klager litt på døgnrytmen min. Jeg sover godt i timene før de skal legge seg, og så er det en siste kveldstur. Når vi kommer tilbake sier Svein jeg er full av f**n. Hmmmmmmf jeg vil jo bare leke litt.

I kveld klippet jeg klørene. Ja, altså var ikke jeg som klippet, men det var mine klør. Det var ikke noe problem i det hele tatt. Og så får man tydligvis godbiter for sånt :)

2004-12-29

28. des, dag 9

Nå har jeg bodd her hos Marianne og Svein i en uke, og jeg har begynt å dressere de bra. Hver gang jeg kommer løpende tilbake så får jeg en godbit. Altså ikke hver gang, har jo ikke fått dressert de ornkli enda. Jobber med det.

I går kveld var vi på laaaang tur og jeg tissa. Når jeg kom inn igjen måtte jeg litt mer på do, så jeg gikk til døren og skrapa med labbene for å komme ut. Da var Svein veldig fornøyd med meg. De synes vist jeg er flink med pelsstell og vask også. Selv om man er valp må jo man stelle seg.

Jeg var med Marianne på jobb idag. Tenkte jeg skulle være flink å hjelpe å flytte noen søppelbøtter, men de er veeeeeeeeeeldig skumle når de velter. Måtte tisse litt på kontorene før jeg la meg for å sove.

2004-12-28

27. des, dag 8

Når jeg bråker litt og klager så tar Marianne og Svein meg opp i sengen. Men de er så trege, jeg vil opp med engang. Og hva er da bedre en å klare det selv. Svein forstod ikke helt det der med engang, så jeg viste han hvor flink jeg var blitt. Han sa at jeg hadde fått kraftige forlabber.

I dag kom Hallvard og Vegard til Kr sand. Jeg var med på flyplassen for å hente de. Den rare døren på flyplassen var skummel, den gikk rundt og rundt og rundt og jeg ville helst ikke bli klemstret. Og når vi først kom inn i døren følte den etter oss.

Svein sier at noen kan få Marco og en hundrelapp. Han spiser ikke og bare stresser på grunn av hu nabo tispen. Bra jeg er perfekt og gjør alt rett. Øhhhh altså nesten da. Må jo være litt valp oxå da :)

Nye bilder i bildearkivet

2004-12-27

26. des, dag 7

Marianne og Svein er late om morgenen, og det er digg for meg. For da maser jeg og lager litt lyd, og så får jeg komme inn under dynen. Svein sier jeg er en sengegris, er ikke en gris så. Er en Flat jeg!!!

Nabotispen har noe de kaller løpetid, og Marco piper, peser og synger så godt han kan. Svein sier at løpetid er noe med bier og blomster, og jeg trenger ikke tenke på det før om leeeenge. Bier og blomster du lissom, er minus 6 grader og snø. Snø er kult å løpe i.

Svein synes at jeg begynner å ta familieforpliktelsene litt vel alvorlig, Jeg trengte hvis ikke å ta alle de regningene, han kunne fikse det selv. Synes jeg var flink jeg da, de smakte ikke så værst.

Trenger fuglene alle de brøsmulene Marianne. Jeg kan godt ta vare på noen av de brødsmulene. Livet er urettferdig. De bitte små fuglene trenger vel ikke så my mat.

Svein mister fuglevinger i gangen, og rydder han de opp selv? Hmmmmmm tydligvis min oppgave å rydde fuglevinger. Jeg gjør så godt jeg kan, men Svein er en svime som mister de om og om igjen. Aldri lærer han!

Når Marco bjeffer er det best å gjemme seg. Han bjeffer skummelt høyt. Marco kjenner huset ganske godt, og har funnet alle de gode soveplassene. Så når jeg skal sove så "låner" jeg en av hans soveplasser.

2004-12-26

25. des, dag 6

Svein og Marianne er velig fornøyd med at jeg lager lyder når jeg skal på do. De er ikke så fornøyd når jeg skal på do om natten, men jeg vil jo ikke ut i kulden alene.

Ellers så er det mye spennende i det ny huset. Oppvaskmaskinen lukter godt, og så er den akkurat i min høyde. Det lukter så godt inne der, hvis jeg strekker meg litt og ........ Filleren, oppdaget. Inne i den boksen der var det masse god mat, upppps vaarmt

I dag fikk vi valpeTV. Det kaller jaffal Svein det. Egentlig er det to marsvin i bur, og jeg er myyyyyye tøffere en de marsvina. Og det må jeg jo fortelle de sånn innimellom. Iriterende nok så virker det ikke så de bryr seg. Så da må jeg jo bjeffe litt til.

Kenny var innom idag, det er han som egentlig eier marsvina. Det som er greit med Kenny er at jeg rekker opp til han, letter å bite en sånn coker spaniel i øret, enn Marco

Feiekoster er gøye. Jeg er flink til å hjelpe å koste synes jeg. Det synes merkelig nok ikke Svein og Marianne. Når de ikke bruker kosten, kan jeg godt bære den fra kjøkkene til datarommet og kose meg med den der. Hmmmmmmmm aldri får jeg lov til å gjøre gøye ting.



2004-12-25

Julaften, dag 5

I går kveld var svein slem, Vi var ute i hagen på en liten tur, og plutselig var han borte. Leke gjemsel på den måten, og ikke si ifra først. Leitet lenge gjorde jeg, før jeg fant han i mørke. Men da passet jeg på at han ike forsvant igjen ja.

Det var et stort tre i stuen med masse pakker under. Noen av de pakene luktet nam nam. Først var det ikke lov å åpne pakkene. Så var det lov å åpne. Åpne pakker er gøy. Så mye papir og leke med, og då er det leker inne i papiret i tillegg. Svein harlagt ut noen bilder av gave opppakkingen i bildegalleriet

Var på besøk hos "mor" (mammen til marianne), hu har en sånn der rar pelsdott som bjeffer så rart. Pus kalte hun det. Den var borte og snuste på meg. Det kom snø idag Snø er gøy å leke med. Jeg og Marco lekte i snøen når vi tok kveldsturen. I dag tok vi kveldsturen sammen

Jeg har fått meg navneskilt. Sikkert fint, men er ikke gøy å ha på seg. Jeg glemmer at det er på av og til, og da hender det at de tar av halsbåndet.

2004-12-24

Torsdag 23. des, dag 4

I dag har jeg hjulpet til med husregngjøringen. Støvsugerslangen måtte flyttes, og jeg tok jobben. Marianne og Svein var kjempefornøyd med hjelpen.øhhhhhh kanskje ikke

Har alle sånne store svarte hunder melk å gi bort? Ikke det nei, Marco synes ikke det var gøy.

Marianne skulle feste noen ledninger til veggen. De stiftene kunne jeg fint flyttet litt på. Marianne trenger vel ikke alle sammen. okey, kanskje hun trengte de likevel.

Vi var å handlet i hele går, var det nok? Jeg måtte være med å handle i dag oxå. Svein begynte å bli innbilsk på turen. Han trodde at alle jentene synes det var han som var søt.

Har hatt besøkt av Kenny (cocker spaniel 9 mnd) og Rico idag. Marianne og Svein er ikke så flinke til å forstå når jeg skal ut på do, men jeg kan fint gå på do inne jeg så......

2004-12-23

Onsdag 22. des, dag 3

I dag tok Svein meg opp i sengen for å kose litt. Etter å kost litt med Svein og koste litt med Marianne i stedet. Og så måtte jeg bare tisse litt på dynen til Marianne da. Heldigvis ble hun sur på Svein og ikke meg :)

Jeg var med på handle tur idag. Vi var I Markens og på Sørlandssenteret og traff masse mennesker som synes jeg var kjempsøt.

En liten uting er at hver gang jeg nesten har våknå, så hiver Svein eller Marianne meg ut. I halvsøvne våkner jeg ganske fort i kulden ja. hmmmmmm.

Hilste så vidt på Rico idag, han kommer tilbake på julaften. Marco passa veldig godt på når han snuste på meg.

2004-12-22

Tirsdag 21. des, dag 2

Marianne og Svein trenger ikke sove hele natten synes jeg. Men å vekke svein var ikke lett. Nøyde meg med Marianne, vi tok en liten tur ut i snøen. og jeg fikk gå på do. Fikk lurt Svein opp til morraen da.

I dag hilste jeg på Marco. Han var stooor. Forsøkte å leke litt med han, men han bare overså meg. Det var godt å få en flokkmedlem med fire bein. Glemte nesten å hyle og klage da.

Har fått meg egen kurv å sove i, men har funnet et bedre plass jeg. Der finner de meg nesten ikke. Ligger på datarommet, under klesstolen.

2004-12-21

Mandag 20. des, dag 1

I dag kom det noen snille mennesker som bare skulle se på meg og mamma. det var kjempekoslig, fikk ha mamma for meg selv og bare kose. Hmmmmmm skal jeg være med i den bilen? Hvor er alle søsknene mine og mamma, jeg tror det er tryggest å synge litt. "Flat coated blues", tro Svein og Marianne var litt overasket over hvor mye lyd det var i lille meg.

Er slitsomt med alle denne syngingen, så jeg sover litt. Konsert fra Hønefoss til Drammen er enkli ganske bra for en liten valp som meg.

Når jeg våknet var det på tide å si i fra at jeg lå der bak i kurven, i tilfelle de skulle ha glemt det. Vi stoppet på Lasse's og jeg slapp inn selv om det ikke var lov for hunder å være der. De som jobba der synes jeg var søt, selvfølgelig :)

Omsider kom vi "hjem" og jeg fikk snust litt og tissa litt på gulvet.

Gå med bånd var ikke no gøy, det klødde og jeg kunne jo ikke løpe dit jeg ville. Håper de mister det båndet et sted.

2004-12-20